Fikk endelig møte familien

Wahidullah Akbari (20) flyktet fra Afghanistan og ble reddet av norske Tampa. Her møter han familien for første gang på tre år.

DE KOM I HAVSNØD. Det var en gruppe på afghanske flyktninger som kom i hele verdens søkelys i august for tre år siden, og spesielt i norske, etter at de flyktet fra landet. De satte kursen mot Australia i båter. Utenfor australske Christmas Island fikk båtene problemer og sank. Det norske skipet Tampa tilhørende rederiet Wilh. Wilhelmsen under ledelse av kaptein Arne Rinnan plukket dem opp og reddet dem. INGEN VILLE HA DEM. Målet var Australia. Men de 433 flyktningene som hadde betalt penger til menneskesmuglere for å få dem trygt i havn, ble ikke tatt imot av australske innvandringsmyndigheter. Ingen ville ha flyktningene, som førte til høylydte disputter mellom blant annet Australia og Norge om hvem som skulle ta seg av menneskene. Statsminister John Howard nektet Tampa å legge til på den avsidesliggende, australske Christmas Island. Indonesiske og norske myndigheter, pluss menneskerettighetsgrupper verden over raste. Utenriksminister Thorbjørn Jagland sa at det var kritikkverdig at flyktningene ikke fikk gå i land i Australia. - Australia har plikt til å la disse flyktningene gå i land i nærmeste havn, mente han, og la til at forholdene om bord var kritiske både for flyktninger og mannskap. I fjor kom det fram at Jagland ble avlyttet av australsk etterretning under Tampasaken. STORMET TAMPA. Den norske kapteinen besluttet å nærme seg Australia da han mente det var fare for liv og helse for flyktningene om bord. De startet sultestreik og truet med å hoppe over bord dersom de ikke ble brakt til Australia. 34 bevæpnede soldater kom om bord i skipet, i tillegg til flere leger. Australske myndigheter ba skipet om å fjerne seg fra deres territorium. Howard sendte til slutt elitetropper for å storme Tampa og flytte asylsøkerne med skip til Nauru. Han fastlo den gang at Tampa-flyktningene aldri skulle sette sine føtter på australsk jord. Det måtte han bite i seg i september i fjor, da 14 av flyktningene fikk komme i land i Australia. De hadde da bodd under kummerlige forhold på Nauru. Fortsatt bor 284 av dem her, under Australias såkalte «Stillehavsløsning». I starten av januar sultestreiket en rekke av flyktningene på Nauru. Av 284 er 93 av dem barn. De er internert i en leir med mangel på mat, mangel på vann og dårlige hygieniske forhold. Flyktningene plages av rotter. Mange har konstant diaré. Nauru ligger nær ekvator, og temperaturen stiger ofte over 40 grader. 36 TENÅRINGER VAR OM BORD på Tampa. De hadde ingen familiemedlemmer med. Howard slapp å ta imot dem. De havnet på New Zealand, og de fleste av dem slapp unna med bare enn en natt på fryktede Nauru. I dag, over tre år etter, fikk 14 tenåringene møte sin familie igjen. Tilsammen 109 familiemedlemmer fra Afghanistan og Pakistan ankom Auckland. Det kom i stand som en del av New Zealands årlige flyktningekvote på 750 personer. 20-åringen Wahidullah Akbari har ventet på dette øyeblikket hver dag. I dag kom endelig hans yngre bror og onkelens familie gjennom portene på den internasjonale flyplassen i Auckland på New Zealand. Og der havnet de rett i armene på Akbari som ventet sammen med familien sammen med 13 andre tenåringer fra Tampa. De fleste av den var mellom 16 og 20, og ingen av dem hadde sett slekta på over 3 år. - Det er ordentlig kult, sa han etterpå til AAP. New Zealand tok imot 131 av de 438 flyktningene som ble reddet av Tampa utenfor vestkysten av Australia i august 2001. De 36 unge menn uten familie fikk et nytt liv i New Zealand. TRODDE FAR VAR DØD. En far og sønn ble gjenforent hele 17 år etter at faren flyktet fra Afghanistan. Begge trodde den andre var død helt inntil nylig. - Dette er dagen mange av dem har bedt for de siste tre årene, sier barnedepartementets Julie Sutherland. Og gledesscenene ble foreviget. Reza Ekhlasi strevde med å uttrykke følelsene sine etter at han fikk møte foreldrene og søsknene. - Jeg kan ikke fortelle deg det, sa Ekhlasi, som i likhet med Akbari var en av de 36 Tampaflyktningene som ble ført til New Zealand. - Vi skal fortelle om det senere, når jeg har roet meg ned. På spørsmål om hvordan faren hadde det nå sa Ekhlasi at han både var «stolt og glad» STILLEHAVSLØSNINGEN VEKKER HARME. Et skår i dagens gledesscener er at mange fortsatt lider. Siden Tampa har Australia sendt alle asylsøkere som har forsøkt å snike seg inn i landet til flyktningeleire satt opp på Nauru og andre øyer i Papua New Guinea. Australia har betalt myndightene på øyene flere titalls millioner dollar for å skaffe hus og hjelp til flyktningene. Politikken har blitt kjent som «Stillehavsløsningen» («Pacific Solution»), og er blitt fordømt av organisasjoner for flyktningers rettigheter. De hevder behandlingen er lite human, men metoden har fått bred støtte i Australia. Tidligere ble asylsøkere plassert i flyktningeleire på det australske fastlandet. - Dette har vært en totalt mislykket metode som har skapt enorme lidelser for de som blir fanget i det, sier Margaret Piper i Det australske flyktningerådet. Både New Zealand, Sverige, Canada og Norge har tatt imot Tampaflyktninger. Omkring 446 har dratt tilbake til det landet de kom fra. Pensjonert sjøkaptein Arne Rinnan som plukket opp flyktningene, håper FN kan hjelpe flyktningene ut av elendigheten. - Jeg har tenkt mye på de 438 vi plukket opp. Det er så synd at vi kan gjøre så lite for å hjelpe. Kanskje løser det seg hvis FN gir dem status som kvoteflyktninger, sa Rinnan til Dagbladet i januar. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til astrid.meland@dagbladet.no

<B>FIKK OVER 400 MENNESKER PÅ DEKK:</B> Tampa utenfor Christmas Island september 2001. <br>FOTO: AP Photo/Dita Alangkara
TRE ÅR SIDEN SIST:</B> Wahidullah Akbari (20) klemmer broren sin Jawidalie på den internasjonale flyplassen i Auckland. <br>FOTO: DEREK FLYNN/NEW ZEALAND HERLAD/REUTERS/SCANPIX
ENDELIG MAMMA! Aziz Mussa får et kyss av mora Zahra Mussa. <br>FOTO: DEREK FLYNN/NEW ZEALAND HERLAD/REUTERS/SCANPIX