Fikk nazistene på nakken

Den danske fotografen lagde fotomontasjer som latterliggjorde Hitler og co.

FØR DATAMASKINEN, før programmer som Photoshop, som gjør fotofikling til en lek, fantes det eksperter på området fotomanipulasjon.

En av dem var den danske fotografen Marinus Kjeldgaard. Den ukjente historien om han er nå blitt både utstilling og bok. «Marinus og Marianne» vises på Nordjyllands kunstmuseum i Ålborg. Boken «Marinus – karikaturtegner med kamera» kom nylig ut på Århus Universitetsforlag.

Marinus Kjeldgaards montasjer ser ut som ekte fotografier, den eneste forskjellen er at de forestiller noe som umulig kan ha funnet sted. Et av bildene forestiller Hitler som presser en hjelm ned over jordkloden, et annet forestiller Hitler og Goebbeles som balanserer på Herman Görings rygg på en slakk line, med dødelige spyd under seg.

HANS FOTOMONTASJER fungerte som skarpe og satiriske kommentarer. Å lage dem tok lang tid. Fotografen finkjemmet arkivene og etter berømthetene han ville ha med. Han kopierte bildene i 5 - 6 forskjellige størrelser, før han begynte å tilpasse i det uendelige. Til slutt fotograferte han hele den sammenlagte, finpussede og retusjerte komposisjonen. 

Kjeldgaard kunne bruke 30 ulike bilder for å lage en montasje, han var nøye med lyssetting og brukte modeller for å få frem de riktige situasjonene. Fototeknisk er de imponerende gode, sett ut fra de tekniske hjelpemidlene man hadde den gang hadde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1909 emigrerte han til datidens kunstnermetropol Paris, hvor han levde og arbeidet for den venstreorienterte ukeavisen Marianne. Hver uke prydet montasjene forsiden på Marianne, til glede og forargelse for franskmennene.

FOTOGRAFEN har vært lite kjent, helt til danske Gunner Byskov gjenoppdaget ham for fire år siden. Byskov er studieleder ved Medieskolerne i Viborg i Danmark, som er en av Skandinavias største fotoskoler. Han snublet over historien om Marinus Kjeldgaard ved en tilfeldighet.

- Vi var på var årlige studiereise med Medieskolerne til Paris. Der besøkte vi en stor salgsutstilling. Plutselig stoppet jeg opp ved disse bildene, fordi de grep meg, sier Byskov til Dagbladet.no.

Byskov ble svært forundret over at han, som er usedvanlig bevandret i fotohistorien, ikke kjente bildene.

- Jeg følte meg nærmest krenket. Hvorfor kjenner jeg ikke disse bildene!

Enda mer forundret ble han da han bøyde seg ned og tittet på navnet; Marinus Jakob  Kjeldgaard. Det hørtes unektelig dansk ut.

- Hvordan kunne det ha seg at jeg ikke kjente ham? Og hvorfor er ikke bilder av en slik kvalitet omtalt i anerkjente fotobøker?

DERMED BEGYNTE Byskov å grave i Marinus Kjeldgaards liv. Det viste seg å ikke være lett. Kjeldgaard var en av syv brødre, men til sammen fikk disse brødrene bare to barn. Det fantes svært lite dokumentasjon, ettersom Marinus var en anonym fyr. Han satte heller aldri sine ben i Danmark igjen at han emigrerte til Frankrike i 1909, på grunn av en familiekrangel. 

De to nevøene han hadde, viste seg å være i live, de bodde i Danmark begge to. Den ene kunne ikke huske noe, men den andre var pensjonert professor og bodde attpåtil i samme by som Gunner Byskov, Århus.

Byskov tror nesten det må ha vært en mening med at det var han som kom forbi den standen nettopp den dagen i Paris, ettersom det var i hjembyen Århus de eneste som visste noe om Marinus Kjeldgaard bodde.

- Å gjøre dette føltes fullstendig naturlig, som om jeg var valgt til å gjøre det. Mon ikke Marinus selv hadde en finger med i spillet, og fornemmet at jeg kom vandrende forbi, sier Byskov muntert. 

Siden den dagen i Paris har han brukt all sin ledige tid til å fullbyrde historien om den ukjente dansken.

GJENNOM BILDENE ser vi at Marinus Kjeldgaard tar sin samtid på kornet.

Ved å se på utviklingen i montasjene han lagde i årene 1932 til 1940, kan vi også følge den historiske utviklingen på 1930-tallet.

Vi ser den økonomiske krise i Frankrike, angsten for fascismen, forholdet til England og reaksjonen på Hitlers maktovertakelse. Vi ser også  krigsforberedelsene og krigsutbruddet – det hele vist i underfundige, presise montasjer.

HAN TALTE MAKTA MIDT I MOT. Historien om Marinus Kjeldgaard er historien om en mann som gjennom sine montasjer sto mot Hitler og den fascistiske trusselen i 1930-årene. De satiriske montasjene parodierer også andre maktmennesker, som Stalin, som Kjeldgaard ikke syntes var noe bedre enn Hitler.

På forside etter forside gjorde han leserne av Marianne oppmerksomme på Hitlers egentlige prosjekt: aggresjon, krig, verdensherredømme. Det var ikke mange slike stemmer på den tiden, verken i Frankrike eller i resten av Europa. Men det var i alle fall én tydelig stemme, den var dansk, og den tilhørte Marinus.

HAN BLE ALDRI SÆRLIG BERØMT for sine eksepsjonelle fotomontasjer. Montasjene var aldri signert. I ettertid viste det seg å være en stor fordel.

I Tyskland ble avisen forbudt allerede i 1933, og da tyskerne invaderte Frankrike i 1940 betød det slutten for Marianne. Noe av det første tyskerne gjorde var å rydde redaksjonslokalene.

Mange av Kjeldgaards kolleger ble arrestert og døde senere i fangeleirene.  Han gav uttrykk for urettferdigheten i at hans kolleger ble tatt og døde, mens han selv gikk fri.

Han skrev følgende i et brev til sin nevø i Danmark :

- Så merkelig livet er. De er omkommet i konsentrasjonsleire, mens jeg er fri og mer skyldig enn dem.

HUMOR VAR EN BÆREBJELKE i montasjene. 

 – De får en til å stoppe opp, de er simpelthen morsomme, og alle har en presis satire. Dessuten er de ganske underfundige, sier Gunner Byskov.  

I begynnelsen dreide montasjene seg om kulturelle og innenrikspolitiske saker. De siste to og et halvt årene var de preget av storpolitikk og opptakten til krigen. Montasjene var ikke illustrasjoner til artikler, men de var avisens ansikt utad. De fungerte nærmest som en lederartikkel.

I ettertid kan vi tydelig se hvor klart han forsto sin samtid. To uker før krigen brøt ut i 1939, da Tyskland invaderte Polen, laget han montasjen "Snart fem minutter på 12". Klokken tikker mot krig.  Fredens ur holder på å renne ut, og når klokken slår 12, er det slutt.

13. september 1939, to uker etter krigsutbruddet, ble montasjen der Hitler presser en hjelm ned over jordkloden trykket. «Intet mindre enn kloden» heter den. Hitler var ute etter verdensherredømme, var budskapet.

Etter krigen ble det stille rundt Marinus Kjeldgaard. Han jobbet som fotograf og korrespondent fram til 1963, da han ble syk. Han døde 6. februar 1964, 79 år gammel.

• Er du god på fotofikling? Vi kårer lesernes beste fotomanipulasjoner! Send din fotofikling på mail til oss på 2400@dagbladet.no eller MMS til 2400. (Du trenger ikke noe kodeord) De beste bidragene får heder og omtale på Dagbladet.no.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

INTET MINDRE ENN JORDKLODEN: Denne montasjen sto på trykk 13. september 1939, to uker etter krigsutbruddet.
JUKSEPAVENE: Fra 1932 var Marinus konsekvent antifascistisk og antinazistisk. Og i Marinus\' øyne var Hitler og Stalin to av samme stykke.
<B>I BADEVANNET:</B> Marinus hadde ikke Photoshop til å fikle med bildene. Likevel så de ekte ut.
MUNTER HITLER: 15. mai 1940 lot Marinus, som flere ganger før, Hitler opptre som en munter maler. Sammen med sine fornøyde assistenter overklistrer han verden med hakekors-tapet og “Deutschland über alles”.
IKKE BRA: Her er det tydelig hva Marinus Kjeldgaard mener om Hitler.
IKKE HELT SANT: Hitler og Churchill i lystig kortspill.
DREV GJØN MED NAZISTENE: Marinus Jakob Kjeldgaard (1884-1964) emigrerte fra Danmark til kunstnermetropolen Paris i 1909. Fra 1932 til 1940 lagde han satiriske montasjer i ukeavisen «Marianne».
3.APRIL 1940: Hitler og Joseph Goebbels balanserer på Herman Görings rygg på en svært slakk line, med dødelige spyd under seg. Linen kommer snart til å ryke. Dette var nok ønsketenkning fra Kjeldgaards side, på dette tidspunkt var Tysklands hær på sitt sterkeste.
NAZISTENE RYDDET LOKALENE: Allerede i 1933 ble «Marianne» forbudt i Tyskland, og da tyskerne invaderte Frankrike i 1940 ryddet de redaksjonslokalene.
UTSTILLING: Gunner Byskov (midten) står bak utstillingen «Marinus og Marianne» på Nordjyllands kunsmuseum i Ålborg. Den varer fram til 6. januar.
BALANSEKUNST: Europa balanserer mellom diktatur og demokrati. Franco på tauet.
GJENOPPDAGET MARINUS KJELDGAARD: Gunner Byskov er studieleder ved Medieskolerne i Viborg. Historien er nå blitt til både bok og utstilling.
HITLER SOM DANSER: I fotomontasjene drev han gjerne gjøn med Hitler og kompani.
TIKKER MOT KRIG: 23. august 1939 ble montasjen ”Fredens ur eller Snart 5 på” trykket på forsiden av Marianne. Tiden holder på å renne ut, og når klokken slår 12, er det slutt. Krigen startet like etterpå.