Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Filmens førstedame

Katharine Hepburn var vakker, smart og sta. På søndag døde en av filmhistoriens største legender - 96 år gammel. Les historien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
    «Jeg er en personlighet så vel som en skuespillerinne. Vis meg en skuespillerinne som ikke er en personlighet, og du vil vise meg en kvinne som ikke er ei stjerne.

SKUESPILLEREN, forfatteren og legenden Katharine Hepburn (96) døde søndag formiddag norsk tid. Helsa hadde skrantet i mange år, spesielt etter at det aldrende ikonet fikk diagnosen parkinson. Hun sovnet inn i sitt hjem i Old Saybrook i Connecticut. I samme øyeblikk som dødsfallet ble kjent, kastet kultur- og filmskribenter fra hele verden seg over tastaturet. Filmfantaster gråt, og president George W. Bush tok mikrofonen fra munnen: - Katharine Hepburn fornøyet publikum med sitt unike talent i mer enn seks tiår. Hun var kjent for sin intelligens og sitt vidd, og hun vil bli husket som en av nasjonens kunstskatter. KATHARINE HEPBURN ble født 12. mai 1907 i byen Hartford i Connecticut. Faren var en velstående lege og mora en ivrig kvinneaktivist, og Katharine vokste opp i et kvinnepolitisk bevisst hjem som nummer to av seks søsken. Barndommen satte sine spor, og seinere i livet lot aldri Katherine seg pille på nesa - verken når det kom til kjærlighet, utseende eller jobb. Hun ble tidlig kritisk til samtidas syn på kvinner, menn og tradisjonelle ekteskap. - Jeg lurer ofte på om menn og kvinner egentlig passer for hverande. Kanskje skulle de bo ved siden av hverandre og bare besøke hverandre nå og da. ALLEREDE SOM jentunge ble Katharine hekta på film og teater. Ifølge selvbiografien «Meg: Historier fra mitt liv» fra 1991 tok hun alskens småjobber for å få billettpenger til stumfilmer. Som 12-åring sto hun selv på scenen for aller første gang, i en amatøroppsetning i hjembyen. Katharine gikk i sin mors fotspor da hun la utdannelsen sin til Bryn Mawr-universitetet. Hun studerte historie og filosofi, men fant større glede i teateroppsetninger med sine medstudenter. I 1928 valgte hun bort videre utdanning til fordel for en omreisende teatertrupp med base i Baltimore. Etter et kort opphold her gikk turen videre New York. Sin første store suksess hadde Katharine med «Krigerens ektemann», som inntok Broadway på begynnelsen av 1930-tallet. Det tok ikke lang tid før filmstudioene sendte agenter over til østkysten for å få det purunge teaterfunnet til Hollywood. Paramount Pictures\' utsendte ble lang i maska da Hepburn forkastet tilbudet deres i 1932. RKO Pictures hadde større hell. Etter å ha sett henne prøvespille gikk studioet med på Hepburns krav om 1500 dollar per uke, som var nesten uhørt på den tida. Herpburn ble etter dette beryktet for sine forhandlingsevner. HEPBURN DEBUTERTE som filmskuepiller i 1932 med «A Bill of Divorcement». Motspiller var den etablerte stjerna John Barrymore, og suksessen var uunngåelig. Året etter spilte hun inn «Morning Glory», der hun portretterte en ung kvinnes forsøk på å skape seg en karriere i New York. Dette var den første av mange sterke og nytenkende kvinnetolkninger, og 26 år gammel innkasserte Hepburn sin første Oscar for beste hovedrolle. Samme år spilte hun rollen som Jo i filmversjonen av klassikeren «Little Women», og filmen slo alle tidligere kassarekorder i Hollywood. Det gikk tre år før Hepburn var å se i en ny hovedrolle, denne gangen i «Alice Adams». Talentet hennes ble bekreftet med en ny oscarnominasjon, men dette året kunne Bette Davis ta hjem den gjeve statuetten for sin innsats i «Dangerous». HOLLYWOODS KRITIKERE begynte å spå en nedtur for Hepburn, til tross for at komedien «Bringing Up Baby» i 1938 ble en suksess. Spesielt var det hennes private opptreden som ble i tyngste laget for spaltister og filmstudioer. Hepburn gikk aldri inn for å bli som den typiske Hollywod-divaen, og foretrakk fritidsklær framfor glitrende kjoler. I ei tid da kvinnelige filmstjerner framsto som parfymestenkte smykkeanheng, vakte Hepburn oppsikt med sitt usminkede fjes. Hun ville ikke spille rollen som superkjendis, og ble tolket som anti-Hollywood og sær. Kritikerne fikk vann på mølla ettersom Hepburn avslo forspørsler om intervjuer og autografer, og hun ble stemplet som vanskelig å samarbeide med. Publikum reagerte med å vende filmene hennes ryggen. Filmprodusentene sto ikke lenger i kø for å få navnet hennes på rollelista, og Katharines kanskje største nederlag var da hun ikke fikk rollen som Scarlett O\'Hara i «Tatt av Vinden». Den gikk i stedet til den relativt ukjente Vivien Leigh fra England. Det var på denne tida at Katharine fikk tilnavnet «box office poison». COMEBACKET ble filminnspillingen av teaterstykket «The Philadelphia Story» i 1940, der Hepburn spilte mot James Stewart og Cary Grant. Katharine hadde allerede sikret seg filmrettighetene, og kunne fornøyd konstantere at filmen ble tidenes publikumsuksess. Innspillingen av den romantiske komedien «Woman of the Year» to år seinere ble et vendepunkt i Katharines liv. Hun og motspiller Spencer Tracy forelsket seg hodestups i hverandre både foran og bak kamera, og følelsene viste seg å vare. De ble aldri gift, fordi Tracy siden 1928 hadde vært gift seg med enn annen. Som en troende katolikk forble han på papiret gift med henne til sin død. KATHARINE OG SPENCER spilte inn ni filmer sammen, og ble filmhistoriens mest kjente par. Tracy var ikke den første mannen i Hepburns liv, men han ble den aller viktigste. - Jeg har blitt elsket, og jeg har vært forelsket. Det er en stor forskjell, uttalte hun en gang om forholdet deres. Den siste filmen paret spilte inn var «Guess Who\'s Coming to Dinner» i 1967. Rollen ga Hepburns hennes andre Oscar, men tankene hennes var trolig andre steder under utdelingen. Få måneder etter innspilling hadde Tracy måttet gi tapt for ei stadig sviktende helse, og Katharine var igjen alene. ÅRET ETTER var hun tilbake på filmplakaten. For innsatsen i det historiske dramaet «The Lion in Winter» fikk Hepburn sin tredje Oscar. Og hun var ikke blitt mildere med åra. Under en teateroppsetning av musikalen «Coco» i 1969 skjelte hun fra scenen ut en tilskuer som hadde dristet seg til å fotografere henne med blitz. Hepburn gjorde suksess i ulike fjernsynsoppsetninger gjennom 1970-tallet, og klarte alltid å fornye seg og rollene hun spilte. Etter at hun fikk sykdommen parkinson, som medfører ukontrollert skjelving, briljerte hun i filmen «The Golden Pond» i 1981. Både hun og motspiller Henry Fonda kunne hente hjem en Oscar for innsatsen. Med fire stuetter ble Hepburn tidenes Oscar-grossist. I 1994 spilte Katharine sin siste store filmrolle, i «Love Affair» sammen med stjerneparet Warren Beatty og Anette Beaning. Som 87-åring innfridde hun alle forventninger, og i den forbindelse uttalte hun til en journalist:

    Jeg angrer ikke på noe jeg noensinne har gjort - så lenge jeg fant glede i det da jeg gjorde det.
[email protected] Kilder: BBC, CNN, American Film Institute, artikler på hjemmesidene til Bryn Mawr, Dagbladets tekstarkiv, The Internet Movie Database)

<HLF>1932:</HLF> Katharine Hepburn debuterte for det store publikum med filmen «Bill of Divorcement», der hun spilte sammen med superstjerna John Barrymore. Filmen ble regissert av George Cukor.
<HLF>1951:</HLF> Humphrey Bogart og Katharine Hepburn i en scene fra filmen «The African Queen».
<HLF>1930:</HLF> En 23 år gammel Katharine poserer for fotografen.
<HLF>Minnes:</HLF> Shirley Smith (56) ba en stille bønn ved stjerna til Katharine Hepburn på «Hollywood Walk of Fame», like etter at Hepburns bortgang ble kjent på søndag ettermiddag. - Hun var en fantastisk rollemodell for uavhengige kvinner, sa hun til nyhetsbyrået Associated Press.
Den store kjærligheten:</HLF> Katharine Hepburn og Spencer Tracy under innspillingen av «Woman of the Year» fra 1942. Følelsene mellom dem døde aldri ut, og etter Tracys død i 1967 levde Hepburn resten av livet som ugift og barnløs.
<HLF>1981:</HLF> Henry Ford og Katharine Hepburn spilte mot hverandre i «On Golden Pond». For innsatsen fikk begge en Oscar for beste hovedrolle.
<HLF>Legenden:</HLF> Katharine Hepburn døde på søndag, 96 år gammel. Hun rakk å spille inn mer enn femti filmer, og har fått rekordmange fire Oscar for hovedrollene sine. I tillegg er hun nominert til oscar 12 ganger, kun slått av Meryl Streep og hennes 13 nominasjoner. <QL>Hepburn lot seg aldri forme av filmmaskineriet i Hollywood, og opplevde både opp- og nedturer i filmbyen. Formettertida ble hun et symbol på den sterke og uanvhengige filmstjerna - stikk i strid med datidas divaer.
<HLF>1994:</HLF> Helsa hadde for lengst begynt å svikte, men Hepburn var i stadig aktivitet.