Finansierer død og fordervelse

Gjennom oljefondet bidrar Norge til barnearbeid, slavearbeid, samt produksjon av landminer - og atomvåpen.

MED NESTEN 250 milliarder kroner investert i aksjeselskaper verden over, er Norges petroleumsfond et av Europas største fond. Etter at Stortinget i 1990 bestemte seg for å pløye våre oljepenger inn i aksjer, har fondet begynt å gi en solid avkastning. Pengene til framtidige utbetalinger av pensjoner triller inn, for å sikre din og min alderdom. Men til hvilken pris?Først da SV i fjor vinter avslørte at fondet investerte i et selskap som produserer antipersonellminer, skjøt en ny debatt fart for alvor: Bør vi ta etiske hensyn i forvaltningen av oljeformuen?Bør Norge {ndash} fredsmekleren, fredsprisutdeleren og verdens første nasjon med egen menneskerettighetsminister {ndash} holde en høyere etisk standard enn en hvilken som helst kynisk aksjespekulant?Regjeringen nedsatte et Folkerettsråd, som i en fersk rapport skriver: «Poenget er, etter Folkerettsrådets oppfatning, at enhver pengeplassering i et selskap kan oppfattes som en form for støtte til selskapet, selv om beløpene relativt sett er lave.»Det norske folket er også klar i sin tale. Tre av fire nordmenn synes det er viktig at aksjefond ikke investeres i bedrifter som driver med barnearbeid, eller produserer tobakk, alkohol eller pornografi, ifølge en undersøkelse foretatt av Norsk Gallup i fjor.Hvilke typer selskaper er så Norge medeier i?Norges framtidige pensjonspenger saltes ned i flere store multinasjonale selskaper involvert i alt fra produksjon av atomvåpen og kontroversiell våpenhandel til slaveri, barnearbeid, drap på sivile og andre grove krenkelser av FN-konvensjoner {ndash} som Norge har sluttet seg til.ER DET FLERE bomber i lasten? Tidligere denne måneden avdekket NorWatch at Oljefondet har aksjer i et selskap som produserer klasebomber. I dag offentliggjør NorWatch, Framtiden i våre henders tidsskrift, nok en avsløring: Norske pensjonspenger legges opp gjennom investeringer i produksjon av masseødeleggelsesvåpen.Verden største våpenprodusent, det amerikanske konsernet Lockheed Martin, produserer blant annet atomraketten Trident II D5. Oljefondet har aksjer for 131 millioner kroner i Lockheed Martin. Trident II D5 er den mest moderne ballistiske raketten som kan utstyres med atomstridshoder. Raketten er 13 meter lang, veier 59 tonn, har en rekkevidde på 4000 nautiske mil, og plasseres på USAs mange ubåter av typen Ohio. U-båtene kan inneholde 24 raketter hver, det vil si 192 atomstridshoder, som hver kan ha en sprengkraft på 475 kilotonn. Det vil si 24 ganger mer en Hiroshima-bomben. Gjennom Trident II D5 har Lockheed Martin utviklet og bygd hele den underliggende teknologiske strukturen som gjør atomsprenghodene til et fryktinngytende militært instrument. Lockheed Martin deltar også i selve produksjonen og påmonteringen av atomstridshoder.SIDEN OLJEFONDET investerer stort i våpenindustrien, er det ingen tilfeldighet at dette også inkluderer kjernefysiske våpen. Magasinets gjennomgang avdekker at Oljefondet eier aksjer i hele fjorten av de tjue største våpenprodusentene i verden. Da SV i fjor avslørte at fondet var inne i produksjon av antipersonell-landminer, innførte Oljefondet en såkalt uttrekksmekanisme. Hvis «noen» finner ut at Oljefondet investerer i selskaper som bryter med folkeretten, kan det trekke seg ut av selskapet. Norge har ikke bare skrevet under den internasjonale konvensjonen mot landminer. I 1997 delte vi ut Nobels fredspris til Den internasjonale kampanjen mot landminer og dens kampanjeleder Jody Williams. Derfor var det viktig å få fjernet Singapore Technologies fra fondet, hvis datterselskap ST Kinetics produserte antipersonellminer.Og i forrige måned konkluderte Oljefondets eget Folkerettsråd: «...selv beskjedne plasseringer i Singapore Technologies kan innebære et brudd» på Antipersonellminekonvensjonens forbud mot medvirkning til produksjon av landminer. Nå har altså Norge kvittet seg med blodaksjene {ndash} trodde man.Magasinet kan avdekke at Oljefondet fortsatt er involvert i ett av de siste konsernene i verden som åpent erkjenner at de produserer antipersonellminer.Oljefondet har investert 13,9 millioner kroner i Chartered Semiconductors. Selskapet inngår i et konsern som produserer landminer, nemlig nettopp Singapore Technologies. Chartered Semiconductors er «søster» til landmineprodusenten ST Kinetics. Oljefondet er sågar inne i ytterligere to selskaper som inngår i Singapore Technologies\' konsern, nemlig ST Computer Systems og ST Assembly. Totalt er 27 millioner kroner investert i «verstingkonsernet». Landminekonvensjonen pålegger Norge og andre land å «aldri under noen omstendighet å bistå, oppmuntre eller påvirke noen, på noen som helst måte, til å delta i» produksjonen av miner. Nå synes Norge å ha et problem {ndash} igjen. Den svenske parallellen til Oljefondet, et svensk pensjonsfond ved navn Sjunde AP-fonden, har unngått slike problemer.Fondet har innført etiske retningslinjer, som vasker vekk selskaper involvert i for eksempel landminer {ndash} før offentligheten får greie på det og skandalen er et faktum. I år har det svenske pensjonsfondet fjernet nettopp Chartered Semiconductors, som Oljefondet er inne i. Grunnen er enkelt og greit at fondet «kan assosieres til virksomhet som strider mot Konvensjonen mot antipersonell-landminer fra 1997». OLJEFONDETS milliardinvesteringer i store deler av verdens «militærindustrielle kompleks» får følger: Alt våpenindustrien til enhver tid måtte finne på, kan Oljefondet måtte risikere å svare for. Atomvåpen, klasebomber, missiler, håndgranater {ndash} alt som skal til for å holde en krig gående, tjener Norge penger på.I forrige uke gikk forsvarsminister Kristin Krohn Devold kanossagang etter at Dagbladet avslørte Forsvarets kjøp av ammunisjon fra Israel. Kjøpet brøt med regjeringens stans i våpenhandelen med Israel. «Jeg har ikke hatt full kontroll,» sa Krohn Devold. Hvor god kontroll har regjeringen med Oljefondet?Dagbladet kan avdekke at oljefondsselskapet Lockheed Martin forsyner Israel med store våpenleveranser. I fjor inngikk selskapet en kritisert avtale med Israel om å levere 52 F-16-jagerfly, får Dagbladet bekreftet ved Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). En annen kontroversiell handel er det engelske selskapet BAe Systems salg av Hawk-jagerfly til diktaturregimet Indonesia. Avtalene ble inngått i tre omganger mellom 1997 og 2000. Oljefondet har kjøpt aksjer for 127,7 millioner kroner i selskapet.HOLDER OLJEFONDET seg unna verdens verste militærregimer?Burmas demokratisk valgte leder, Aung San Suu Kyi, har gjentatte ganger oppfordret omverdenen til handelsboikott. Ett av verdens mest brutale diktaturer holder fortsatt fredsprisvinneren i husarrest. Siden midten av 90-tallet har statsminister Kjell Magne Bondevik ledet et nettverk av politikere som jobber for demokrati i Burma. Denne måneden avdekket NorWatch at norsk næringslivs handel med Burma var steget til over 13 millioner kroner, den største importen siden midten av 80-tallet. «Det er jeg skuffet over,» sa statsministeren. Norgeshandelen blir imidlertid lommerusk mot Oljefondets plasseringer i selskaper som handler med Burma. I 1998 varslet regjeringen av den ville «vurdere å utvide listen over land Petroleumsfondet kan investere i, blant annet fordi dette kunne bidra til den økonomiske utviklingen i landene, og dermed styrke utviklingen mot større demokrati og bedre menneskerettigheter». Sitat Norges Bank. Som øverste leder av Oljefondet kan Bondevik skilte med en markant økning i investeringer i selskaper som handler med Burma. Oljefondet har ifølge Forskningsstiftelsen FAFO kjøpt aksjer i 66 av de drøyt 250 selskapene som er utpekt av FN-organisasjonen ILO for Burma-handel.Ett av selskapene, det amerikanske Unocal, må nå møte i retten, anklaget for bevisst å ha latt militærregimet gjennomføre byggingen av en gassrørledning gjennom landet ved hjelp av tvangsarbeidere.13 tidligere angivelige tvangsarbeidere fra Burma står klar til å vitne om trusler, tvang og vold. Det forhindrer ikke Oljefondet i å investere aksjer for 57,7 millioner kroner i Unocal, samt plassere penger i to andre selskaper involvert i det beryktede gassrørprosjektet: 2,2 milliarder kroner i TotalFinaElf og 36,5 millioner kroner i Halliburton. Da Norsk Hydro og Statoil vurderte i gå inn i prosjektet i 1996, trakk de seg etter press fra Aung San Suu Kyi og UD. Nå er Oljefondet medeier i selskaper som kan bli dømt for grove brudd på menneskerettighetene i Burma. Magasinet kan i dag avdekke en kanskje enda mer kontroversiell investering i Burma: Gjennom pengeplasseringen i ovennevnte Chartered Semiconductors, er Norge inne i mer enn antipersonell-landminer: Straks etter militærjuntaens maktovertakelse i Burma i 1990, designet og bygde Chartered Semiconductors\' søsterselskap en våpenfabrikk i Burma. Her produseres blant annet maskinpistoler til et regime som har som mål å bli Sør-Asias største militærmakt{ndash}og som er mest kjent for å bruke kulene på sine egne sivile borgere. Norge har dermed økonomisk bånd til et konsern, som sørger for våpenforsyning til en junta ansvarlig for tortur, undertrykking og drap på tusenvis av burmesere.Også dette er en viktig grunn til at det svenske AP-fondet svartelistet Singapore-selskapet. «Det er nok få aksjeeiere og fondsforvaltere som vil være eiere i slike selskaper,» mener den svenske fondsdirektøren Peter Norman.SLAVERI {ndash} FINNES DET I ÅR 2002? Og i så fall: Har det noe med «oss» å gjøre? Det spørs hvordan man ser det:Magasinet kan dokumentere at Oljefondet har investert flere milliarder kroner i selskaper som har profittert på slavebruk og andre grove overgrep. 22. april 1999 ankom den unge vietnamesiske kvinnen Vi den lille, amerikanske øya Samoa i Stillehavet. Hun var én av 252 vietnamesere {ndash} flesteparten unge kvinner {ndash} som hadde slått til på et tilbud om jobb på en konfeksjonsfabrikk i USA. Inngangsbilletten for en arbeidskontrakt på tre år var 6000 dollar per person. Med et løfte om en månedslønn på 408 dollar, våget de å ta opp det svimlende lånet. «Men vi ble fraktet til amerikansk Samoa, ikke til USA. Da vi kom i land, ble passene våre konfiskert,» fortalte Vi da hun vitnet overfor det amerikanske parlamentet 28. november i fjor.Selv om Samoa er amerikansk territorium, er ikke øya underlagt amerikanske lover for immigrasjon og minimumslønn. De kvinnelige arbeiderne ble stuet sammen bak piggtrådgjerder, holdt under slaveliknende forhold, tvunget til å arbeide opp til 19 timer daglig, sju dager i uka. De ble slått, utsultet, seksuelt trakassert og svindlet for flere hundre tusen dollar i lønn. De slaveliknende forholdene ved fabrikken er de to siste åra dokumentert av både den seriøse organisasjonen National Labour Committee, det amerikanske arbeidsdepartementet og FBI. Fabrikkeieren ble arrestert og stilt for retten, anklaget for å ha brutt USAs antislaverilov.«Vaktene var spesielt oppmerksomme på fem{ndash}seks arbeidere som hadde støttet rettssakene mot fabrikkens direktør. Disse kvinnene ble slått hardest. Quen, nøkkelvitnet i rettssaken, ble holdt i armene av to vakter. En tredje vakt stakk en pinne i øyet hennes. Hun har nå mistet det øyet,» fortalte Vi. Episodene ble dokumentert med bilder. «En vakt slo en mannlig arbeider med en kjepp. Fortennene knakk og blodet rant.En annen mannlig arbeider ble kastet i gulvet, og slått til blodet sprutet ut over gulvet. Dagen etter tok FBI-agenter bilder av blodflekkene,» fortalte Vi.Klærne kvinnene sydde ble solgt videre til storselskapene Sears, Target og Wal-Mart. Fabrikken på Samoa er nå nedlagt. 166 av arbeiderne er garantert opphold i USA, og flere større amerikanske selskaper har fulgt rettslige pålegg om å etterbetale arbeiderne lønninger. Men selskapene Sears, Target og Wal-Mart nekter å bidra med en cent. Det er ikke første gang sistnevnte selskap har utnyttet slaveliknende arbeidskraft. En rapport fra 1999 avdekket dødstrusler, ulovlige oppsigelser, tvungen graviditetstest, tvungen overtid, sultelønn og trakassering av tillitsvalgte på en fabrikk i El Salvador. Fordi Wal-Mart ikke har ryddet opp i de umenneskelige arbeidsforholdene, har det seriøse amerikanske analysefirmaet KLD Research og Analytichs ekskludert Wal-Mart fra sin sosiale indeks: «The Domino 4000 Social Index».«Vi er forsiktig med å ekskludere selskaper av sosiale årsaker (...) Men Wal-Marts kontraktspolitikk, praksis og motvilje mot å forbedre seg {ndash} kombinert med selskapets rolle som ledende innen tekstilbransjen {ndash} overbeviste oss om at det mest anstendige var å fjerne Wal-Mart fra vår portefølje,» skrev KLD i en pressemelding.Også det svenske AP-fondet syntes det eneste anstendige var å fjerne Wal-Mart, Sears og Target fra sin portefølje. For skandalen på Samoa bryter uten tvil med konvensjonene for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. «Få aksjeeiere og fondsforvaltere ønsker vel å være eiere i selskaper (...) som gjennomfører regelmessige graviditetstester på ansatte eller ikke betaler ut avtalt lønn. Disse overgrepene er så graverende og tydelige at ingen kapitalforvalter burde tvile på å ekskludere dem fra porteføljen,» skrev svenskenes pensjonsfondsjef i en aviskronikk i vinter.For det norske Oljefondet er selskapene, og deres slavebruk, gode nok. Gjennom fondet investerer Norge 1,3 milliarder kroner i Wal-Mart, 234 millioner kroner i Target og 103 millioner kroner i Sears.I oktober går unge Vis oppholdstillatelse i USA ut. Nå frykter hun å bli sendt tilbake til Vietnam. Der venter dyp gjeld, eller fengsel.SÅ KAN MAN KONKLUDERE at Oljefondet har vært uheldig. Norske pensjonspenger har ved slump blitt investert i noen tekstilkonserner involvert i tvangsarbeid. Men Magasinets gjennomgang avdekker at Oljefondet har investert milliarder av kroner i flere konserner med grove overtramp av elementære FN-konvensjoner på samvittigheten {ndash} konvensjoner Norge selvfølgelig har signert. Felles for de nedenstående selskapene er at det svenske pensjonsfondet Sjunde AP-fonden har luket dem vekk {ndash} av etiske hensyn. Og {ndash} at det norske Oljefondet har beholdt «overtrampselskapene» i sin portefølje: For eksempel har Oljefondet investert 854,2 millioner kroner i Coca-Cola, knyttet til drap på en fagforeningsleder, grov politivold og oppsigelser av organiserte arbeidere. 212,0 millioner kroner er plassert i amerikanske Union Carbide, som satte barnearbeidere til å reise sykehusene selskapet ble dømt til å bygge etter et giftutslipp, som i 1984 drepte nær 4000 indere i Bhupal. Flere hundre millioner kroner er plassert i General Motors og andre selskaper med en forkjærlighet for å graviditetsteste sine meksikanske kvinnelige ansatte. Disse selskapene har ikke nølt med å si opp eller trakassere ansatte som blir gravide. Oljeselskapet Chevron har fått hard kritikk for å ha fløyet inn nigerianske sikkerhetsstyrker til sine oljeplattformer, med påfølgende drap på sivile. Men med sin investering på 628,4 millioner kroner viser Oljefondet ingen frykt for å bli assosiert med overgrepene. I alt har Oljefondet investert 6,6 milliarder kroner i selskaper som er svartelistet av AP-fondet, etter brudd på menneskerettighetene. Hva er forklaringen?DA SJUNDE AP-FONDET ble opprettet, ønsket Riksdagen miljø- og etikkhensyn i forvaltningen av dets rundt 20 milliarder kroner. Fondets administrerende direktør, Peter Norman, fikk selv finne ut hvordan han løste oppgaven. Norman kom fra Alfred Berg Kapitalforvaltning, og hadde innblikk i problemstillingen gjennom datterselskapet Banco, en pioner innen etisk investering. 44-åringen var skeptisk til å utelukke tvilsomme bransjer som tobakk, alkohol, gambling og våpen. Den svenske staten tillater sigarettsalg, tjener på spill, regulerer alkoholsalget og har et forsvar. Det var ulogisk at «hela svenska folkets fond» skulle holde en annen {ndash} og høyere? {ndash} etisk standard. Sammen med CaringCompany {ndash} ledende i Norden på etiske analyser av selskaper {ndash} ble en enkel metode skreddersydd:De svenske pensjonspengene skulle forvaltes etter statens etiske normer. Og staten hadde, gjennom regjering og riksdag, sluttet seg til konvensjoner for barn, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøvern. Samt konvensjoner mot bestikkelser og korrupsjon. Selskaper som brøt med disse konvensjonene, skulle lukes vekk fra fondet.Det skal mye til for å havne på Sjunde AP-fondens svarteliste. Det må være dokumentert {ndash} gjennom FN, nasjonal domstol eller selverkjennelse {ndash} at selskapet har krenket konvensjonene. Overtrampet må ha skjedd i løpet av de fem siste åra, og selskapet som utelukkes kan ikke tas tilbake før etter fem år.I vinter fjernet Sjunde AP-fonden 27 selskaper fra sin portefølje på omkring 2000 konserner. «Verstingselskapene» røk ut på grunn av brudd på for eksempel menneskerettighetene.Hva er grunnen til at Norges fond ikke kan holde den samme etiske standarden?I 1998 diskuterte Stortinget muligheten for etiske retningslinjer. Konklusjon: Oppgaven var vanskelig. Sentralbanksjef Svein Gjedrem fikk året etter i oppdrag å vurdere muligheten for miljømessige hensyn. I et 10 sider langt brev {ndash} hvor utrykket «vanskelig» går igjen {ndash} konkluderte han slik:«I dette brevet har vi vist at miljøretningslinjer som begrenser Petroleumsfondets investeringsmuligheter kan øke fondets risiko, samtidig som det blir vanskeligere å gjennomføre en kostnadseffektiv forvaltning. Det er følgelig klare kostnader ved å innføre miljøretningslinjer for fondet.»{ndash}Også jeg var usikker på kostnadene. Klassisk økonomisk teori tilsier jo at etiske hensyn betyr tap av penger, sier den svenske fondsdirektøren Peter Norman til Magasinet. Norman har også vært avdelingssjef i Riksbanken, det svenske motstykket til Norges Bank.{ndash}Men når du tar vekk bare 27 selskaper av en portefølje på over 2000, så er den økonomiske betydningen marginal.Det svenske, etiske fondet er sammenliknet med et likt, simulert fond uten etiske restriksjoner gjennom en tenkt femårsperiode. Resultat: Det etiske fondet hadde i denne perioden en avkastning som var 0,15 prosent lavere enn det andre. Funnet stemmer godt med en fersk rapport fra Framtiden i våre hender, som dokumenterer at etisk forvaltning ikke er ensbetydende med tap. Og hva må AP-fondet betale CaringCompany for den etiske analysen? Cirka 750000 kroner i året.Men Sjunde AP-fonden har opplevd flere gledelige effekter. {ndash}Det fikk mye oppmerksomhet i pressen at vi ekskluderte det svenske selskapet Esselte, fordi det i Mexico tvang kvinnelige ansatte til å ta graviditetstester. Fordi vi offentliggjorde dette, valgte Esselte å stanse overgrepene. Men et selskap som Coca-Cola vil selvfølgelig ikke bry seg om at de blir tatt ut av vårt fond. Med mindre kapitalforvalterne som ikke vil ha med Coca-Cola å gjøre, blir mange nok, sier direktøren. Og Sjunde AP-fondens etiske satsing er det siste året blitt adoptert av flere statlige og private fond i Sverige. Også Scottish Widows, en av verdens største kapitalforvaltere, har kjøpt AP-fondets metode. {ndash}Jeg skal ikke fortelle hva Oljefondet bør gjøre. Men forvaltning med etiske restriksjoner er en trend, som med kraft sprer seg fra USA til Europa. Jeg tror kravet om etiske hensyn bare kommer til å øke, sier Norman.BØR OLJEFONDET støtte tobakksbransjen? Er det forsvarlig å spare opp penger til vår alderdom gjennom tobakk, som i fjor tok livet av fire millioner mennesker? Få myndigheter i verden har hatt en så restriktiv holdning til tobakk som Norge, ikke minst takket være tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Røykerommene har forsvunnet, og røykerne er henvist til egne avdelinger på kafeene. Som leder av Verdens helseorganisasjon har Brundtland erklært krig mot tobakksbransjen. Anslagsvis 8,4 millioner mennesker vil dø av tobakksrøyking i 2020, og Brundtland gir tobakksgigantene skylda. Oljefondet har på tre år femdoblet investeringene i tre av verdens største tobakksselskaper, ifølge FAFO. Aksjeplasseringen i en gigant som British American Tobacco er økt fra 58,9 til 261,2 millioner kroner. Magasinets gjennomgang viser at Oljefondet investerer for minst 1,2 milliarder kroner i tobakksbransjen. Og hva så? Mens Storebrands etiske fond ikke investerer i tobakk, mener Sjunde AP-fonden at tobakk er OK. Begrunnelse: Sigarettsalg er lovlig. Barnearbeid, derimot, er ikke lovlig. TAR NORGE AVSTAND FRA tobakksbransjens utnytting av barnearbeid gjennom sine investeringer? Det var den danske avisa Politiken som i fjor sjokkerte sine lesere, med reportasjer om barnearbeiderne ved tobakksplantasjer i Malawi og Zimbabwe. 140 millioner barn under femten år jobber heltid, og tallet stiger til 250 millioner når de som jobber deltid tas med. Og i tobakksbransjen er barnearbeid utbredt. «Barn er perfekte arbeidere. De aksepterer lav lønn, de er meget lojale overfor arbeidsgiveren, og de melder seg ikke inn i en fagforening,» sa en talsmann ved det malawiske arbeidsdepartementet, syrlig.«Barnas framtid ødelegges. Det betyr også at landets framtid ødelegges,» sa formannen for Malawis tobakksarbeidere til Politiken. I rapporten «The smoking business» dokumenterte FAFO-forskeren Liv Tørres at betalingen av landarbeiderne i Malawi var så dårlig, at skulle de overleve måtte de ta barna ut av skolen og inn på tobakksplantasjene. I Norge førte debatten til at daværende bistandsminister Anne Kristin Sydnes kalte tobakksarvingen Johan H. Andresen jr. inn «på teppet». I prinsippet kunne hun ha kalt seg selv inn «på teppet». Gjennom Oljefondet er regjeringen medeier i langt større tobakkskorporasjoner en Andresen-familien. Etter fjorårets kritikk sluttet et selskap som British American Tobacco (BAT) seg til en stiftelse for eliminering av barnearbeid. Selv om barna fortsatt jobber på plantasjene i Malawi, kan BAT vise til at de nå «gjør noe». I vinter rapporterte likevel organisasjonen Christian Aid om rekordlave lønninger og gjeldstyngede tobakksarbeidere i Brasil. Rapporten hevdet at omgang med giftige sprøytemidler var årsaken til overhyppigheten av sykdommer, depresjoner og selvmord blant tobakksarbeiderne. Barn ned mot seks år ikke bare arbeider, men omgås jevnlig de giftige kjemikaliene. Tobakken blir kjøpt av BAT og Souza Cruz, også det et oljefondsselskap. {ndash}Jeg synes ikke Norge bør investere i næringer som baserer seg på barnearbeid. Og tobakkssektoren baserer seg i veldig stor grad på barnearbeid, sier forskningsleder i FAFO, Liv Tørres.{ndash}Norge underskrev ikke ILO-konvensjonene mot barnearbeid og slavearbeid fordi Norge slet med disse problemene. Norge ønsket å signalisere at vi skulle bidra internasjonalt. Men vi bidrar ikke ved å støtte regimene som utnytter barnas arbeidskraft, sier forskeren.Er svaret så enkelt? BARNEARBEID, SLAVERI, landminer, tortur og drap på sivile. Regjeringen har ikke vist noen vilje til å ta avstand fra sine investeringer. «Jeg har ingen grunn til å tro at Oljefondet har gjort noe galt,» sa Per-Kristian Foss etter klasebombeavsløringen. I stedet er fondets Folkerettsråd blitt satt til å vurdere om Norge kan bryte med sine menneskerettslige forpliktelser gjennom investeringer i selskaper. Denne måneden kom rapporten: Rådet mener at å investere i selskaper som utnytter «de verste former for barnearbeid» vil «harmonere dårlig» med konvensjonene Norge har skrevet under. Men investeringen vil ikke utgjøre et brudd med Norges forpliktelser {ndash} rent formelt. Konklusjonen er derfor at Norge {ndash} og andre land {ndash} bare har ansvar for menneskerettighetene «der hvor de selv har jurisdiksjon». Og det har de utelukkende overfor territorier, land og stater. Ikke overfor private multinasjonale konserner.«Investeringene i utenlandske bedrifter vil derfor i utgangspunktet ikke utgjøre brudd på forpliktelsene etter menneskerettighetskonvensjoner,» skriver Folkerettsrådet. Dermed har Burma-vennen Kjell Magne Bondevik sitt på det tørre, hvis han igjen reiser til Rangoon for å treffe fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi. Ja, Norge har aksjer i konsernet som muliggjorde produksjon av maskinpistolene som skyter på hennes venner. Men hvis man ser på jurisdiksjonen, er alt i orden. PS: Tirsdag vil finansminister Foss kommentere Folkerettsrådets konklusjoner om Oljefondet og menneskerettighetene, i forbindelse med framleggingen av revidert nasjonalbudsjett. thomas.ergo@dagbladet.no HER ER SVARTELISTA: Disse selskapene ble i fjor fjernet fra det svenske pensjonsfondet Sjunde AP-fonden. Etter alvorlige brudd på menneskerettighetene ble de svartelistet. Det norske Oljefondet, derimot, har aksjer i alle selskapene på lista. Norge har oppsummert investert minst 6,6 milliarder kroner i selskaper som har forbrutt seg mot menneskerettighetene. Sears og Target: USAs arbeidsdepartement, FBI, og flere uavhengige rapporter har dokumentert skandaløse arbeidsforhold ved en underleverandørs konfeksjonsfabrikk på stillehavsøya Samoa: slaveri, overgrep mot kvinner, sult, uholdbare boforhold osv. Selskapet har flere ganger blitt dømt for ikke å betale minimumslønn og for å holde tilbake lønninger, uten å ta dommene til følge. Flere andre store selskaper med leveranser fra Samoa har tvunget fabrikken til å betale ut lønninger, noe Sears og Target ikke har vært villig til. Derfor ble selskapene fjernet fra det svenske pensjonsfondet Sjunde AP-fonden i fjor. Oljefondets investering i Sears og Target: 338,7 millioner kroner. General Motors, ITT Industries og Johnson Controls: Selskapene i den hurtig voksende Maquiladora-sektoren i Mexico krever ifølge ILO graviditetstest ved ansettelse, kontinuerlig bevis for at menstruasjonssyklusen ikke er avbrutt. Kvinner som blir gravide, får sparken eller trakasseres. Kritikken støttes av FNs komité for menneskerettigheter og Inter-American Commission on Human Rights. Av etiske hensyn luket vekk fra det svenske Sjunde AP-fondet. Oljefondets investering i General Motors, ITT og Johnson: 293,6 millioner kroner. Chevron: Oljeselskapet knyttes til to hendelser der selskapets piloter fløy inn i nigerianske sikkerhetsstyrker til Chevrons oljeplattform, hvorpå soldatene drepte flere mennesker. FNs komité mot rasediskriminering har konstatert at sikkerhetsstyrkene som er satt til å «beskytte» oljeutvinningen, har begått grove brudd på menneskerettighetene. Chevron ble derfor i fjor tatt ut av det svenske AP-fondets portefølje. Oljefondets investering i ChevronTexaco: 628,4 millioner kroner. Coca-Cola: Knyttet til myrdet fagforeningsleder i Colombia, overdreven vold fra politiet i Paraguay. Avskjedigelse av fagforeningsleder og flere grove brudd mot retten til å organisere seg i Guatemala. Ekskludert fra det svenske pensjonsfondet i fjor. Oljefondets aksjeinvestering i Coca-Cola: 854,2 millioner kroner. Wal-Mart: Bryter mot ILO-konvensjoner ved fabrikker i for eksempel Kina og Honduras. Selskapet nevnes også i en rapport fra FNs menneskerettighetsorgans rapporter om vold mot kvinner. Var mottaker av klær fra skandalefabrikken på Samoa. Av etiske årsaker vasket vekk fra AP-fonden. Oljefondets investering: 1 267,1 millioner kroner. Talisman Energy: I forbindelse med oljeutvinningen i Sudan har oljekonsernets flyplass blitt brukt av militæret til angrep på sivile byer. Selskapet er derfor ekskludert fra det svenske Sjunde AP-fondet. Oljefondets investering: 33,4 millioner kroner. Union Carbide: Etterspill til et kjemisk utslipp i Bhopal i India i 1984, som drepte 3800 mennesker og skadet og invalidiserte flere tusen. Selskapet har benyttet barnearbeidere i det farlige arbeidet med å bygge sykehusene indiske domstoler har dømt det til. Vasket vekk fra svenskefondet i fjor. Union Carbide ble nylig fusjonert med Dow Chemical. Oljefondets investering i Dow Chemical: 212,0 millioner kroner. Bridgestone: Dekkselskapet har brutt FN-organet ILOs konvensjoner ved å ha avskjediget og vegret seg mot å ansette streikende arbeidere, og diskriminere ansatte organisert i fagforeninger. Derfor ble selskapet i fjor ekskludert fra det svenske pensjonsfondet. Oljefondets investering i Bridgestone: 125,5 millioner kroner. Omron: Japansk selskap kritisert av ILO og dømt i nasjonal domstol for å ha avskjediget seks fagforeningsledere. Ekskludert fra det svenske pensjonsfondet. Oljefondets investering i Omron: 32,7 millioner kroner. Rio Tinto: Verdens største gruveselskap. Konsekvent og veldokumentert motstand mot fagforeningene ved anlegg i Zimbabwe, Indonesia, Brasil, Portugal og Australia. Ekskludert av det svenske fondet. Oljefondets investering i Rio Tinto: 582,2 millioner kroner. Standard Chartered PLC: FN-organet ILO har funnet selskapet skyldig i krenkelser av streikeretten og i avskjedigelser av organiserte arbeidere i sitt datterselskap i Zimbabwe. Ekskludert fra Sjunde AP-fondet. Oljefondets investering i Standard Chartered: 457,3 millioner kroner. Goodyear: ILO-dokumenterte overtredelser av den frie organisasjonsretten. Vasket ut av AP-fondet. Oljefondets investering: 28,3 millioner kroner. Exxon: USAs høyeste domstol avslo i oktober 2000 selskapets klage på en bot på fem milliarder dollar for Exxon Valdez-ulykken i 1989. Trukket fra det svenske pensjonsfondet i fjor. Oljefondets investering i Exxon: 1794,3 millioner kroner. Esselte: Amerikansk datterselskap er knyttet til arbeidsovertredelser i Mexico. Selskapet tvang kvinner til å svare på spørsmål om graviditet ved ansettelser. Som ansatte ble de tvunget til å svare på de samme spørsmålene fra leger og sykepleierpersonale. Av etiske hensyn derfor utelukket fra det svenske pensjonsfondet. Oljefondets investering: 1,6 millioner kroner. Hva synes du om at Norge tjener penger på barnearbeid og produksjon av masseødeleggelsesvåpen? (Kilder: Sjunde AP-fondet, CaringCompany og Norges Bank)

<HLF>Norsk investering: </HLF> Oljefondet investerer i selskapet som produserer Trident II-raketten, som kan ha opptil åtte atomstridshoder. Her skytes en av rakettene opp fra en amerikansk u-båt i 1999. Foto: Reuters/Scanpix
<HLF>Opptatt av jussen:</HLF> Konfrontert med avsløringer om Oljefondet, har finansminister Per Kristian Foss reagert ved å se på Folkeretten og jussen. Tirsdag skal han uttale seg om hvorvidt Oljefondet bør ta menneskerettslige hensyn. Foto: Lars E. Bones