Finfint for kjennere

Fint skal det være på «beste vest». Og Feinschmecker lever opp til navnet.

- JO, NAVNET skaper forventninger, sa Fredag. - Snart vil det vise seg om de innfris.

I godt og vel et tiår har Feinschmecker gledet gourmeter i hovedstaden. De kunne forresten like gjerne kalt seg nettopp gourmet, som betyr det samme som feinschmecker - en kresen kjenner. Ikke minst siden kjøkkenet nå, som før, er klassisk fransk.

- Feinschmecker har liksom litt mer schmell i seg, sa Fredag.

- QUENELLE? Fredag studerte forrettene i menyen. - Truffle-queneller med grønn salat, skogsopp og hasselnøtter, kroner 165. Hva er queneller igjen?

- Igjen denne tyskfranske forvirringen. Knödel heter det på tysk. Quenelle er en bolle eller pølse laget av finmalt kjøtt eller fisk, bundet med egg og posjert, forklarte Robinson.

- Høres spennende ut. Og har jeg valget, foretrekker jeg absolutt den franske varianten. En må nok være innfødt tysker for å få vann i munnen av ordet «knödel», sa Fredag.

Robinson vurderte dagens femretter en stund, men valgte i stedet også à la carte. Timianstekt kamchatcakrappe med grov sennep og pomelo (185,-) til forrett, og lammemillefuille med hjemmelaget olivenpølse og parmesan (295,-) til hovedrett.

- Millefeuille, forklarte den svært elskverdige servitøren, er italiensk og betyr rett og slett lag på lag. Det vil si at retten blir anrettet i høyden på tallerkenen. Og hva ønsker du til hovedrett?

Servitøren henvendte seg til Fredag, som gikk for sprøstekt havabboer med kremet skorsonnerrot, timiansmør og rødvinssjy (295,-).

Servicen var diskré, men observant. Og effektiv uten å bli stressende. Det høres kanskje enkelt ut, men å finne den perfekte balansen krever både yrkeserfaring og menneskekunnskap. Det klarer de uten problemer på Feinschmecker.

Robinson og Fredag bestemte seg for italiensk rødvin, og lot seg villig anbefale en valpolicella classico, Le Sassine, Le Ragose 1997 (425,-) til hovedrettene.

- Det bør gå bra, sa servitøren, den er lett nok til fisken og passe smaksrik til lammet.

VENTETIDA BLE brukt til å smake på et par - tre brødsorter (blant annet oliven- og tomatbrød), samt studere lokalet. Bjelkene i det lave taket leder tankene mot bonderomantikk, likeså nuperellene på tallerkenene, men bestemorsidyllen brytes effektivt med den kraftfulle kunsten til Anders Kjær på veggen.

- Jeg synes blandingen fungerer, Feinschmecker er et sted det er hyggelig å være, sa Fredag.

Og så sto forrettene på bordet.

- Maten er heller ikke verst, sa Robinson og tok en bit til av den russiske krabba. - Dette er veldig bra.

- Tja, sa Fredag. - Dette kunne de trygt kalt knödel i stedet for queneller. Trøffelen er kraftig og god i smaken, men fiskefarsen rundt er ikke spesielt spennende. Om det er aldri så mye pakket inn og frityrstekt, dette minner farlig om gørrkjedelige fiskeboller.

Stemningen hos Fredag steg da hovedrettene kom på bordet. Havabboren var knasende sprø og rik på smak og rødvinssjyen balanserte fiskesmaken perfekt. Den nydelige smaken av timian og skorsonnerrot gjorde dette til en frodig rett med smak i mange lag.

- Skal jeg pirke på noe må det være at deler av abboren er litt vel sprøstekt, nesten svidd, mente Fredag.

Robinson var også storfornøyd, og hadde sikret seg måltidets råeste rett: Supermørt, lyserødt lam, fulgt av en tett og lun parmesansmak fra sausen. I tillegg kom den sterkt aromatiske smaken av hjemmelaget olivenpølse med en litt søtlig undertone.

- Her snakker vi rene og ekte smaker som hever hverandre uten å bedøve ganene, smattet Robinson.

FOR Å RUNDE det hele av valgte Fredag en ananasfondant med limesorbet og koriander (135,-), mens Robinson tok en skikkelig klassiker: Sabayonne-gratinerte bringebær med krokanis (140,-). Begge deler akkurat passe søtt, og en perfekt avslutning på et måltid som med ett unntak - de kjedelige «fiskebollene» - forklarer hvorfor Feinschmecker har holdt det gående med samme klassiske konsept.

- Og de kan sikkert holde det gående så lenge de gidder. Kvalitet går aldri av moten.

Kvalitet: I over ti år har Feinschmecker servert kjennere ypperlig mat. Det kan de fortsette med i mange år ennå.