Finns filosofi

Nyttårsrakettene er sloknet, festtalene glemt. Hverdagen blåner inn gjennom gardinene. Tid for å gå til «Blomster-Finn».

- MORAL! roper Finn Schjøll. Blomsterhandleren har reist seg fra stolen, en mann med grove arbeidsnever og sjokklilla briller, og en patos i røsten som om han skal til å kaste seg hulkende på en divan: {ndash}Du må jo ha en moral! Det er lett nok å forstå at Finn Schjøll (54) er blitt en etterspurt foredragsholder for næringslivet. I en årrekke nå har han bedryppet TV-seerne med små visdomsord på morgenkvisten, godt innhyllet i blomstertips og skamløs flørt med Per Ståle Lønning. Selv papirposene fra Schjølls butikk, røde med gyllen skrift, er oversådd med livskloke gullkorn av Oscar Wilde og Alfred de Musset. Og av Schjøll selv, naturligvis. Avisspaltene har for lengst begynt å titulere ham «blomsterdekoratør og filosof». Så når næringslivstoppene benker seg ved «Blomster-Finns» føtter, er det ikke for å høre siste nytt om tulipanrøkt. Men for å drilles i etikk.{ndash}Egentlig er det jo absurd, sier Schjøll, {ndash}at lille jeg som er en ganske alminnelig blomsterdekoratør fra Horten, skal stå der og preke moral for Norges skarpeste hjerner. De skulle ha hørt på mora si da de var små, så hadde det ikke vært nødvendig. Men de må lære å oppføre seg respektabelt, disse topplederne våre. Det spiller ikke så stor rolle hva en liten blomsterfis gjør, men det spiller faktisk en rolle hvordan lederne for de store konsernene oppfører seg. Og hvem skal ta ansvaret for å fortelle dem det, om ikke det er de som ser ?SCHJØLL SNAKKER i det samme selvbevisste, litt kokette toneleiet vi kjenner så godt fra seansene i «God morgen, Norge», ikke ulikt det en kan støte på enkelte steder i Oslo Vest. Og i visse frisørsalonger, men mer om det siden. Schjøll elsker ord. Iallfall noen.{ndash}Og så er det noen ord som jeg bare avskyr . Jeg har en egen ordliste der jeg bare stryker ut de ordene jeg ikke tåler trynet på: «Likegyldig». «Lettvint». «Gjerrig». Gjerrig er forresten litt artig. «Grådig».{ndash}Og hvilke ord er det du liker?{ndash}«Vidunderlig». «Ekstraordinær». Schjøll sukker. {ndash}«Snill». Og «forpliktelser» liker jeg godt. «Plikt»! Plikt er vidunderlig, da vet vi hva vi har å gjøre. Og det synes jeg er så deilig!Det var Toppen som oppdaget ham. Toppen og Brita. De to NRK-damene var kunder i butikken hans og hadde vel falt pladask. Iallfall var han om bord som ikke helt fastskrudd kanon da Beck og Blomquist startet frokost-TV i 1987. Han takket for tilliten ved å gå «gjennom skjermen», som de sier i TV.{ndash}Var det gøy å bli kjendis?{ndash}Uff nei, det der var en forferdelig nedtur. Jeg hadde vært på frokost-TV tre ganger og satt på trikken til Ullern {ndash} og så hilste ikke folk på meg! Det var jo opprørende. Jeg syntes det var stas å være på TV, jeg, og for å være ærlig så synes jeg det er stas ennå. Men den kjendisstatusen har jeg merket altfor lite til. Mer av det, takk!Et påfallende trekk ved «Blomster-Finn» som folkeoppdrager er hans smak for bastante utsagn {ndash} enten de er av dekorasjonsfaglig («Sky plast som pesten!») eller mer generell karakter («God smak er noe dritt!»). Schjøll mener han har et ansvar for ikke å plage seerne med lunkenheter.{ndash}Hør her: Som menneske er du summen av tankene dine, av ordene dine og av handlingene dine. Hvis noen sier til meg: «Jeg mente det ikke», da tenker jeg: Føkk off, hvorfor sa du det da? Sorry asså. Over og ut! Jeg forlanger ikke dype meninger, men hvis du sier noe, vil jeg gjerne du skal mene det. Jeg tror vi skal være tydelige med hverandre, jeg. Så blir det ikke så mange misforståelser mellom folk.ALT SOM GUTTUNGE visste Finn Schjøll at han ville leve blant blomster. Han vokste opp i en gartnerfamilie, både faren og bestefaren drev gartneri. Gudstro var en naturlig del av hverdagen, og i mange år utfoldet Schjøll seg som juniorsoldat i Frelsesarmeen. Et eller annet sted i ham slumret en skuespillerdrøm.{ndash}Jeg var ikke noe rolig barn, jeg var masete og utagerende. Du skjønner, jeg er født med et sånt ture-i-vei-gen, jeg durer fram med mitt hele tida. Men jeg har vel gått til ytterlighetene, da. Jeg er vel den som kan le høyest og gråte mest, sier Schjøll.Et mindre handikap (han måtte gå med jernskinne til han var tolv, på grunn av for korte sener i beinet) gjorde at han ble seint utviklet fysisk. Han hadde få venner {ndash} men var til gjengjeld omgitt av en stor og fargerik familie.{ndash}Det er vel ikke så farlig å si det: Jeg hadde en tante som trodde hun var Ernst Rolf og en onkel som trodde han var Zarah Leander. Men på den tida hadde man jo ikke fått egne ord for det ennå, så det skadet dem ikke så mye, det var litt kledelig å være sånn, faktisk, alle var happy med det; de hadde både koner og unger og full pakke alle sammen, så det var så bra så. I dag ville de nok blitt klassifisert, tror jeg.I tiårsalderen måtte han tilbringe et halvår på et astmahjem ved Geilo. Hjemkomsten derfra sitter ennå som støpt i ham.{ndash}Faren min kom og hentet meg med toget. Eiendommen vår i Horten lå bare tjue meter fra toglinja, så da toget var framme, kunne jeg se moren min stå på trappa hjemme og banke tepper. Lokfører Brynhildsen tuta med fløyta til hilsen, pappa tok meg i armene og bar meg bort til mamma som et trofé, og sa: «Her er\'n.» Det var en åpenbaring. Det var da jeg skjønte at jeg virkelig var elsket, sier Schjøll. HAN TRAFF HENNE på dans. De giftet seg og flyttet til Tønsberg, der Schjøll åpnet blomsterforretning. Paret fikk to barn. Han dyrket dem med liv og sjel.{ndash}Er det noe jeg aldri har gitt fem flate øre for, så er det kvalitetstid , sier Schjøll. {ndash}Hvis ikke folk skjønner at også kvantitet betyr noe for unger, så burde de vært fratatt dem med makt. «Kvalitetstid» {ndash} der har du et ord som bør strykes i ordlista. Vekk med det!{ndash}Hvordan har du vært å ha som far?{ndash}Jeg har vært far. Ikke kompis, ikke kamerat. Far. {ndash}En eksentrisk far?{ndash}Mulig. Det er vanskelig å se sånne ting selv.{ndash}Du gikk med hatt lenge etter at det ble umoderne.{ndash}M-hm.{ndash}Du plystret og nynnet høyt i bygatene, døtrene dine holdt seg alltid ti skritt bak.{ndash}Ha! Ja, så må de jo ha hatt en vidunderlig barndom, da! Jeg hadde selv en far som gikk plystrende foran, og jeg simpelthen elsket det. Skal jeg rangere meg selv som far på en skala fra én til ti, tror jeg nok jeg tar en tier, humrer Schjøll.Det er gått tjuetre år siden den ulykksalige dagen. Døtrene hans er voksne nå.{ndash}Det fyller meg ennå med vemmelse å tenke på det, sier Schjøll lavt. {ndash}Men når situasjonen først var så vanskelig, så fortvilet, så var jeg heldig som visste at barna mine var i gode hender.{ndash}Kom det som en bombe på omgivelsene, det som skjedde?{ndash}Jeg tror nok mange i omgivelsene så dette mye klarere enn meg. Så en bombe: nei. Men det var jo ingen som sa noe til meg om det. Heldigvis. For jeg hadde vel tatt livet av meg om de hadde sagt noe.{ndash}Når ble du selv klar over at du var homofil?{ndash}Sakte, men sikkert. Det satt langt inne. Det tok tid før jeg klarte å definere at det var det det var. Men da det var gjort, så var det gjort. Gjort er gjort og spist er spist, i denne saken også. Jeg kan verken gjøre noe til eller fra med det. Jeg har vært sønn, jeg har vært far, jeg har vært bror. Og nå nevner du at jeg er homo. Ja det er helt riktig, det! Og i visse sammenhenger så er selvfølgelig det en hundreprosentsgreie. Men av alt et menneske er, så er jo det der en ganske liten del, da. Og la meg si det sånn: Har du ikke hatt det verre enn jeg har hatt det, så går det bra. Du kan ta folk for en masse; du kan ta dem for bedrag, for lureri, for alt mulig rart, men at jeg er homo, det kan du faktisk ikke ta meg for. Finn på noe bedre! sier jeg.{ndash}Hvordan er en mann til mote når han skal meddele kone og barn at han forlater dem for en annen mann?{ndash}Gudskjelov så er man vel litt {ndash} hva heter det? {ndash} sinnssyk i gjerningsøyeblikket, når sånne ting pågår. Det smerter nok mer for dem rundt til å begynne med. Men ting smerter, de gjør det. Og det har jeg skjønt siden: «Klok av skade» er bare et ekkelt munnhell. Jeg ble ikke særlig klok av den skaden jeg fikk, jeg ble bare veldig skadd. I lang, lang tid.{ndash}På hvilken måte?Schjøll kremter.{ndash}Man føler skyld og man føler skam. Føler skyld? Jeg hadde skyld! Skylden var min, det er ikke mer å snakke om. Smerte er noe du tåle. Det ble altså mitt lodd, dette her, min skjebne. Men av alle feiltrinn jeg har gjort {ndash} og dem har det vært noen av, jeg sitter ikke og sier «jeg angrer ingenting»; jeg har hatt en angringsprosent på treogsøtti, jeg, nå er jeg heldigvis nede i niogtyve {ndash} av alle feiltrinn jeg har gjort, er dette det eneste jeg virkelig ikke angrer. Jeg er overlykkelig over å ha kommet i denne situasjonen. Altså: jeg sitter her med to unger, jeg venter barnebarn nummer to nede på Nøtterøy, nummer tre er ventet fra Korea {ndash} det er jo bare helt utrolig! Og det må jeg si, at uansett hvor smertefulle ting kan være: De behøver ikke å ende i katastrofe. Akkurat det er det noe vidunderlig ved.{ndash}Hvordan er forholdet til døtrene dine i dag?Det glimter i glass. Et øyeblikk er de lilla brillene vendt mot taket.{ndash}Med ett ord? Misunnelsesverdig. FINN SCHJØLL ELSKER SØPPEL. Han mener det henger sammen med at han er så kultivert til daglig. Trash-TV blir en slags terapi.{ndash}Jo verre, dess bedre. Gjerne «Ricki Lake». Og med to liter is i fanget! Men sånne «pizzaekspresser» {ndash} det tør jeg ikke. Jeg har da anstendighet.{ndash}I hvilken grad er «Blomster-Finn» en rolle du spiller?{ndash}Nei, det er ingen rolle! «Blomster-Finn» er bare et annet navn på meg, det. Jeg står jo selvfølgelig med smørsida fram på TV, men det er ingen sider ved meg som ikke tåler dagslys. Hør her, hallo, nå kommer vi til noe veldig vesentlig her: Du må gjerne bli skuffet over meg, men det er ditt ansvar. Og du må gjerne beklage deg over livet, men det kommer ikke til å hjelpe deg en dritt. Det er ditt liv, du må ta det i dine hender. Hvis livet ditt er så bedritent, vet du hva jeg sier da? Da sier jeg forsøk fotbad! Forsøk små, enkle gleder, det er så lite som skal til. Jaguarer?! Hva i all verden er det som får folk til å ønske seg Jaguarer? Dem har vi da ikke bruk for!{ndash}Men fotbad?{ndash}Ja, nei, hva som helst; men du må selv vite hva som er bra for deg {ndash} hvis ikke du vet det, hvordan i helvete skal jeg gjøre det? Du må ta håndgrepene selv, det er poenget. Du kan være misfornøyd med meg eller deg eller med hva du vil, men du har en annen mulighet rg: du kan være fornøyd. Du kan tenne et stearinlys. Du kan, hvis du er litt annerledes skapt enn meg, klare å trekke opp en flaske rødvin og ta et glass alene. Ta tak!Pause.{ndash}Jeg har sett innsiden av mørket, sier Schjøll. {ndash}Men jeg valgte faktisk å vri på det. Jeg tok en avgjørelse, for jeg holdt ikke ut det kalde, ensomme mørket mer. Kan jeg, kan du.«BLOMSTER-FINN» DRIVER to blomsterbutikker i Oslo. Han har fjorten ansatte, og beskrives som en snill, krevende og iblant grinete sjef. Han har et rødmalt landsted i Sverige, og har vært samboer med Knut i nitten år.{ndash}Føler du at du har mye ugjort?{ndash}Overhodet ikke. Det ble mer enn nok! Her sitter altså jeg, et helt alminnelig gjennomsnittsmenneske, som kanskje var født med en brukken sølvskje i munnen da, for å si det sånn... Noe har vært bra og noe mindre bra; litt av hvert ble det {ndash} og skulle jeg virkelig forvente mer? Nei. Jeg synes livet har overgått alle forventninger, jeg.Det er blitt seint. Schjøll gnir seg i øynene og setter de lilla brillene på igjen. Om ikke mange timene skal han stå opp. Dra på torget etter friske blomster.{ndash}Noe mer å tilføye før vi gir oss, Finn?{ndash}Blomster og champagne, sier Schjøll. {ndash}Det er nesten ingenting som gjør livet så bra som blomster og champagne når det kommer i utrengsmål. Og glem nå ikke dette: Det er stor forskjell på å huske noen én gang i året {ndash} og alltid å glemme dem. Se på Wenche Foss, der har du en dame som har forstått å fordele sine goder. Kan vi ikke se på henne som en læremester, da? Prøve å ta litt etter. Hva? Takk for at du kom, jeg håper det ikke ble for mye for deg, dette. Blomster og champagne. Vi må ta livet i begge hender! sier Finn Schjøll. Blomsterhandler og filosof. tarjeho@online.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

<HLF>Happy end:</HLF> - Uansett hvor smertefulle ting kan være: De behøver ikke ende i katastrofe, sier Schjøll. Foto: Agnete Brun
<HLF>Bra liv:</HLF> - Champagne og blomster! Det er nesten ingenting som gjør livet så bra, mener Finn Scjøll. Foto: Aleksander Nordahl
<HLF>Smørsida:</HLF> - Jeg står jo selvfølgelig med smørsida fram på tv, sier Finn Schjøll. Her på TV 2s frokost-tv sammen med Eli Strand. Foto: Lars Eivind Bones
<HLF>Kultivert:</HLF> Finn Schjøll på kunstutstilling sammen med Kiki Sørum. Foto: Jon Terje H. Hansen