Fjellheimen i fanget

Liv Karlsen og Bjørn Aagaard har utnyttet samtidsarkitekturens muligheter i fjellet. Familiehytta deres har naturen som veggmaleri.

- Her kan vi sitte i sofaen og samtidig være ute i naturen, sier Bjørn Aagaard.

Totteskogen i Hemsedal er et hyttefelt i bunnen av slalåmbakken, med fjell rundt på alle kanter. Trærne står tett her nede på flata, men rundt hyttene er det åpnet opp en del de siste åra. Bygningsarbeid foregår fortsatt både her og der, og mest iøynefallende er de nye hyttene du møter rett etter at du har svinget rundt steinbruddet som er dekket av snø. Ved siden av mer tradisjonelle byggverk, har det dukket opp flere originaler med store vindusflater og markante piper som går utenpå kortveggene. En versjon har smale, mørke paneler og steinmur rundt inngangspartiet. Den er lang og smal, og med vinduer på begge kortsider kan den minne om et rør som er åpent i begge ender.

Det er her Bjørn Aagaard og samboeren Liv Karlsen har funnet sitt fjellhjem.

- Det var egentlig ikke planen å havne nedi dumpa her, sier Bjørn.

Men etter å ha bodd her i et år, og opplevd fjellheimen i alle dens farger og værforhold, er de sikre på at valget var rett.

Familien hadde leid ei hytte på Lykkja, lenger unna, i 25 år før de bestemte seg for å kjøpe noe eget. Planen var å finne noe oppe på fjellet, men så begynte forskjellige hensyn og tilfeldigheter å spille inn.

- Det er upraktisk å bo langt unna bakken. Alle i familien har forskjellig rytme. Noen står opp tidlig, andre vil sove lenge, noen vil spise lang frokost, mens andre vil rett ut på ski, sier Bjørn.

Så da familien så salgsplakaten for tomta i Totteskogen i romjula 2005, begynte snøballen å rulle - i et rasende tempo. På grunn av forandringer i regelverket ved årsskifte, ville det være gunstig å kjøpe før nyttår. En lengre modningsprosess fikk sitt utløp, og etter to dager hadde Liv, Bjørn og broren Morten Aagaard kjøpt tomta. Da manglet de bare hytte. Familien hadde gjort seg opp noen tanker om hvordan de ville bygge. Siden to familier skulle dele, så de for seg to hytter med en svalgang mellom. Men så fikk de kontakt med arkitekt Tim Resen, en gammel Hemsedal-kjenning.

God utsikt: Med store vindusflater får du naturen helt inn i stua. Familien har observert naturkrefter i full sving og sett både hare og elg - alt fra varme omgivelser i sofakroken.
God utsikt: Med store vindusflater får du naturen helt inn i stua. Familien har observert naturkrefter i full sving og sett både hare og elg - alt fra varme omgivelser i sofakroken. Vis mer

- Jeg står mye på ski med Tim Resen, men tidligere visste jeg egentlig ikke hva han tegnet, sier Bjørn.

Løsningen arkitekten kom med, overrasket hele familien. Brødrene fikk hver sin del av hytta, én i nordenden og en i sørenden. Mellom de to delene går en lang gang med dører til forskjellige bad og soverom. I stuene er det høyt under taket, mens midten av hytta er delt i to etasjer. Og mye av veggflatene er dekket av glass.

- Jeg hadde sett for meg store vinduer, men ikke store, ler Bjørn.

- Men det handler om å utnytte naturen. Det har Tim fått til.

Hemsedal kommune har åpnet opp for mer samtidsarkitektur i fjellet. Rundt hytta til Aagaard-brødrene har flere andre dukket opp, blant annet en til arkitekt Resen selv. Og litt bortenfor ligger et felt som kommunen har bestemt at skal være regulert for mer moderne hytter.

- Jeg tror at stadig flere vil få øynene opp for dette og ønske å ha det sånn, sier Bjørn.

For etter hvert som materialene har blitt bedre, er det ingen grunn til å bygge hytter med små ruter og tjukk tømmer.

Effekten av vinduer fra gulv til tak er slående. Men det er to selvfølgelige spørsmål som melder seg: Det ene handler om innsyn, det andre om vaskerutiner.

- Alle spør om det, sier Liv.

- Innsynet plager oss ikke. For det første er det ikke så mange rundt her. Men det hender folk går forbi og stopper for å titte. Mange vinker inn til oss, og da vinker vi tilbake med glede. Man blir vant til det, sier hun.

- Og vaskingen?

- Den tar Bjørn seg av!

- Det går så greit, dette er jo motorvei i forhold til vinduene hjemme, sier Bjørn.

Fortsatt er det uvanlig å bygge samtidshytter i den norske fjellheimen, og det var ikke alle som var fornøyde da de så tegningene for det nye tilskuddet i hyttefeltet.

- Ikke alle skjønte at det kunne bli fint. Men når folk ser det ferdig, ser de at det fungerer, sier Liv.

Mye innsyn betyr også mye utsyn, og det er akkurat dét som har blitt aller viktigst for Bjørn og Liv. Utsyn til vintersol som treffer snøkledde topper, farger som skifter fra isblå til rosa før blåtimen kommer. Stjerneklar himmel, fykende snøstorm rundt hjørnene og et yrende dyreliv.

- Mange bekymrer seg for kulderas med store vinduer, men vi fryser overhodet ikke. Vinduer i dag er noe helt annet enn før, sier Bjørn.

Vannbåren varme i gulvene og peisen er eneste varmekilder i huset.

Når de hadde mulighet til å skape sitt drømmehjem på fjellet, var det mange beslutninger som måtte tas.

- Vi har det både større og finere her enn hjemme, sier Bjørn.

- Vi var enige om at vi ville ha det stramt, men likevel koselig.

Det ble mange byggemøter med de to brødrene. De ble enige om å kjøpe likt servise og like stoler, så de kan slå seg sammen til ett stort selskap i en av hyttedelene når de har besøk. Det går også an å lukke døra i midten hvis de vil ha litt privatliv.

På kjøkkenet har de tegnet sin helt egen løsning, med en øy i midten. Den er kledd med eik, mens skuffene og skapløsningene er fra Ikea med en lutet planke utenpå. Den samme løsningen ble brukt på skapene på soverommene. For når man ikke finner akkurat det møbelet man ønsker seg, er det jo bare å tegne det selv!

- Senga i eik ble laget etter vår egen tegning, sier Bjørn.

Han har ikke noen erfaring med å tegne møbler tidligere, men i arbeidet med hytta fikk han blod på tann. Da han skulle bestille noe småting fra Gol Stål, sendte han like gjerne med en tegning av en vedkasse han hadde sett for seg. Den består av en enkel form med hjul på. Seinere har han sett noe liknende i et hytteblad til mange tusen kroner.

- Men jeg kom på formen helt selv først, sier Bjørn.

- Det har skjedd mye med Bjørn i denne prosessen, sier Liv.

- I utgangspunktet var nok Morten og jeg mer interesserte i design enn ham, men nå kommer han hjem med designbøker.

- Ikke overdriv nå, sier Bjørn, men innrømmer å ha fått en større interesse for feltet.

- Bare se på «Egget» fra Arne Jacobsen, det blir som en skulptur i rommet. Jeg har nok blitt litt fanget av dette, sier han.

Det har vært viktig for familien å ha ei hytte som de vet blir mye brukt. Det betyr krav til komfort og tilgjengelighet.

- For å få effektiv fritid må ting ligge til rette. Det er en del av det nye hyttelivet, en annen boform enn da man måtte gå en halvtime på ski for å komme fram til hytta, sier Bjørn.

- Vi har tenkt på at vi skal kunne bli pensjonister her, så det må det være tilgjengelig. Her kan vi bli gamle.

Denne saken står på trykk i dagens Dagbladets Søndag.

gda@dagbladet.no

Peiskos: En åpen grue og en lukket ovn side om side. Ja takk, begge deler. En ekte Ole Brumm-løsning, mener Bjørn.
Langstrakt: Stålstengene i taket holder det hele på plass. Enden av stua munner ut i boligdelen til resten av familien.
Kontor: I den åpne andreetasjen ligger soverom, bad og skrivebord. Fra kontorplassen har man fri sikt rett ned til stua og ut av huset.
Maleri: - Det er ikke mange skisteder som har disse kulissene, sier Bjørn. Når familien samles rundt spisebordet, har de hemsedalfjellet som bakgrunnsbilde.
Nabostua: Stua til Bjørns bror, Morten Aagaard, ligger i andre enden, men ser nesten lik ut. Han har valgt litt andre møbler - og Audrey Hepburn-bilder på veggen.
Bindeledd: Den lange gangen binder de to stuene sammen, men det er også ei dør mellom som kan lukkes om man vil være for seg selv.
Speil: Kortsidene av hytta er «åpne», som et rør. Fjellene speiler seg i glasset.
Solid: Vask i betong