Fjernet all reklame og neonskilter fra Sao Paulo

11 millioner innbyggere merker forbudet.

NEONLYSET SKINNER IKKE LENGER i Sør-Amerikas største by Sao Paulo. Fra 1. januar i år ble de nemlig forbudt, sammen med plakater og reklameskilt.

I månedene som er gått er svært mye utendørsreklame fjernet fra gatene i metropolen. Det har vært arbeidsomt, Sao Paulo sto nemlig ikke tilbake for Times Square, her dekket reklame hele skyskrapere. Gigantbilder av halvnakne menn og kvinner som reklamerte for undertøy, biler, hudpleieprodukter og pizza var svært vanlig, og mye har vært satt opp ulovlig.

Nå er det slutt. Borgermesteren Gilberto Kassab kaller reklame for visuell forurensing. Og 11 millioner innbyggerne ser etter fire måneder med forbud forskjellen, for den er påfallende.

- Man begynner å merke tomrommene, og ikke minst vanskelighetene med å finne frem til butikker, verksteder, apoteker og slikt, da man brukte de store skiltene som synlig referanse, sier norskbrasilianeren Francis Aubert til Dagbladet.no.

- Jeg skjønner at loven er radikal, men det er symbolsk. Det er kontroversielt, men nødvendig for byen, sa ordføreren til BBC da forbudet ble vedtatt før jul. Flere trodde det bare dreide seg om et PR-stunt fra ordføreren, men snart ble marerittet virkelighet for reklameindustrien.

DEN SOM BRYTER loven kan straffes med bøter på nær 30 000 kroner. Men det er fortsatt noen skilter igjen her og der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er interessant er å legge merke til de stedene du ennå finner større reklameplakater og under står det en mindre plakat hvor man leser «beskyttet av midlertidig rettsbeslutning», sier Aubert.

Motstanden mot forbudet har vært stor i forretningsverden og fra markedsførerne, som mente byen ville bli kjedeligere og tristere uten reklame. Fra bransjen kom det også klager om at dette innskrenket ytringsfriheten, at arbeidsplasser vil gå tapt og at forbrukerne får mindre informasjon før de handler. Det ble fremholdt i debatten at gatene ville bli mer utrygge om natta, når neonlysskinnet forsvant.

Det blir grått, som i et østblokkland før kommunismens fall, mente andre, som fryktet at byens grå mursteinsblokker ville bli dominerende. Slik ble det ikke helt. Forbudet har både fordeler og ulemper.

HVORDAN MAN SKAL SELGE SEG NÅ er spørsmålet for butikkeierne.

Det er ikke en gang lenger lovlig med reklame i vinduer på butikker.

CitiBank har derfor malt bygningen sin mørkeblå for å synes i gatebildet, meldte radiokanalen NPR nylig, og folk har begynt å assosiere mørkeblå med banken.

Dolce og Gabbana har også måttet ta bort det enorme skiltet sitt, sammen med mange andre prominente kjeder. De maler seg nå i gul, rødt, grønt og andre skarpe farger for å vekke oppsikt.

BÅDE ARKITEKTER og miljøaktivister har argumentert for forbudet. Og i dag er mange av dem fornøyde. Flere hevder pene art deco-bygninger nå endelig kommer til sin rett og at byens ukjente liv blir mer synlig.

For det var mange overraskelser fantes i skyggen av reklameplakatene, også problemer har kommet for dagen.

En favela er for eksempel blitt mer synlig for folk. Og de bolivianske arbeiderne som arbeider ulovlig på luselønn for koreanerne som selger manufaktur, de er også mer framme i lyset. Det viser seg at de lever og sover og jobber på samme sted, under svært kritikkverdige forhold.

ALLEREDE FOR NOEN ÅR SIDEN forbød Sao Paulos myndigheter reklame i byens historiske sentrum. Det gikk ikke så bra. Inspektørene ble beskyldt for korrupsjon og de som ville sette opp skilt brøt rett og slett bare loven. Når store reklameskilt ble fjernet fra et sted, tok det kort tid før et nytt var oppe. Den gangen var det også vanskelig å se hvor grensene gikk, det var uklart hva som var lovlig og ulovlig.

Dette var også med i betraktningen når man argumenterte for totalforbud av reklame. Det hevdes at det er lettere å forby alt, og dermed la folk varsle når det dermed blir så påfallende synlig at noen bryter loven.

IRRITERT HAR MANGE PÅPEKT at brasiliansk reklame ikke gjenspeiler samfunnet, og at det også er en grunn til å fjerne den.

Rundt halvparten av befolkingen i landet er svarte etterkommere etter afrikanske slaver. Men de er ikke særlig til stede i brasiliansk reklame. Det er som i andre land i Sør-Amerika: Jo lysere du er i huden, desto større sjanser er det for at du tilhører øver sosiale lag.

Og det er disse menneskene reklamemakerne vil vise fram, de skal gjerne ha blondt hår og blå øyne. Svarte har tradisjonelt deltatt i reklamer bare når de har spilt rollen som hushjelp eller vasker. Men de siste årene har Brasils fattige fått større kjøpekraft og mer å si som forbrukere.

En undersøkelse fra 2002 utført av markedsføringsorganisasjonen ABP viste at 44 prosent så på reklame som diskriminerende mot svarte og fattige. Nå som flere svarte utgjør middelklassen er de også blitt mer synlige i reklamer for mote, matvarer, apotekvarer, banker og universiteter.

Men i gatebildet kommer ikke disse reklamene til syne lenger. I dag får brasilianere nøye seg med mer politisk korrekt reklame på TV og i andre medier.

FLERE LAND har lignende reguleringer av reklame. Norge og Sverige har forbud mot annonsering rettet mot barn, og reguleringer når det gjelder medisinreklame, tobakk og alkohol. I Oslo har bystyret vedtatt å fjerne de høye reklametårnene rundt om i byen, men de står fortsatt, på grunn av avtaler inngått for flere år siden. I Bergen har politikerne vedtatt forbud mot utendørsreklame fra Clear Channel.

På Cuba har de heller ikke kommersiell reklame, men reklameplakater mot Bush og for Castros budskap og kommunistpropaganda er selvsagt tillatt.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

SAO PAULO:</B> Reklameforbudet i byen ble innført 1. januar i år. Og siden den gang er byen nærmest rensket for skilter, neonlys og reklameplakater utendørs. Det gjør det vanskelig å finne fram for publikum, men byen har vist seg fra en bedre side, mener mange. Dette bildet fra Sao Paulo er tatt med lang eksponeringstid.
<B>FØR FORBUDET:</B> Sao Paulo var dekket av reklame, mye av den satt opp uten tillatelse.
FORBUDT:</B> Reglene for utendørsreklame tillater ikke lenger disse plakatene, og boten kan være opp til 30 000 for regelbrudd.
EN METROPOL:</B> Sør-Amerikas største by ville bli grå og kjedelig uten reklame, mente motstanderne. Bildet er fra Homoparaden i byen i januar i år, to dager etter innføringen av reklameforbudet.
FORTSATT TILLATT:</B> I forbindelse med president Bush sitt besøk i byen imars manglet det ikke på bannere med protester mot presidenten.
<B>TILLATT INNENDØRS:</B> Starbucks kan forsatt henge opp skilt inne. Kjeden åpnet sin første butikk i Brasil i Sao Paulo i november i fjor.
FAVELAEN KOM TIL SYNE:</B> Når digre reklameskilt ble fjernet i Brasils største by Sao Paulo ble fattigstrøkene mer synlige. Her fra en av byens favelaer.
FORBUDT:</B> Denne plakaten med reklame for biobrensel hang fortsatt i Sao Paulos gater i mars i år, til tross for forbudet.