Flaggskipets beskytter

Helten Mons Monssen fikk Medal of Honor, og er trolig den eneste nordmann som har fått amerikanske krigsskip oppkalt etter seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I 1979 DØDE den siste nordmannen med The Congressional Medal of Honor. Den siste av 20 norske helter udødeligjort i USAs militære historie. Magasinet har funnet fram til deres historie, og har i en serie presentert dem - og hva de gjorde. Dette er den siste artikkelen i serien. Les også: Første del i serien Andre del i serien JOHANNES J. JOHANNESSEN ble født 13. mai 1872 I Bodø. Han vervet seg til den amerikanske marinen i Yokohama i Japan og var oversersjant om bord Slagskipet USS Iowa da han sammen med en medsoldat gjorde seg til helt 25 januar 1905 da et av ventilasjonspipene til det dampdrevne skipet eksploderte. Lite vites om detaljene rundt heltedåden, da ulykken skjedde før USS Iowa var satt i full operativ drift for marinen. Men om bord USS Iowa fikk han senere selskap av bergenseren Mons Monsen (under) - også han innehaver av den edle medaljen, og den dag i dag omtalt som en av den amerikanske marinens største helter. Johannessen døde 14. november 1915 og er gravlagt på Cypress Hill National Cemetary I New York. «For fremragende heltedåd under utblåsningen av ventilasjonspipa på dampturbin D om bord skipet, 25. januar 1905.» MONS MONSSEN ble født I Bergen 20. januar 1867, og vervet seg til den amerikanske marinen som 23-åring. Han steg raskt i gradene som underoffiser, og var oversersjant for kanonbatteriet om bord på slagskipet USS Missouri da alt gikk galt 13 april 1904. Under øvelsesskyting med skipets bakre kanonbatteri, oppstod det plutselig tilbakeslag av varme gasser da mannskapene skulle lade kanonen. En kruttladning tok fyr, og brannen omslukte raskt kanontårnet og ammunisjonslageret under. 36 mennesker mistet livet. Monssen tok seg inn til det brennende kruttkammeret i ammunisjonslageret og kjempet mot ilden ved å kaste vann på den for hånd inntil slukningsmannskapene klarte å rekke ham en brannslange. Heltedåden gikk ikke upåaktet hen. Monssen er den dag i dag ansett som en av den amerikanske marinens største helter, og er så vidt vi vet den eneste nordmannen som har fått to amerikanske krigsskip oppkalt etter seg; Destroyeren USS Monssen som blant annet deltok i den andre verdenskrig under slaget om Midway, og senere ble senket 13. november 1942 av japanerne under kampene ved Guadalcanal, og USS Monssen, også det en destroyer, som etter sjøsettingen februar 1944 rakk å delta i en rekke stillehavsslag før krigens slutt, samt sjøoperasjoner under Korea-krigen før den ble solgt som skrapjern i 1963. Mons Monssen ble pensjonert som løytnant i marinen, slo seg ned i Brooklyn i New York, og døde 10. februar 1930. Hans gravsted er på Cypress Hill National Cemetary i New York. «For fremragende heltedåd da han gikk inn i et brennende ammunisjonslager gjennom en ventil og startet slukking av brannen ved å kaste vann med hendene helt til en slange ble ført fram til ham.» KARL WESTA ble født 8. april og utvandret til New York der han vervet seg til den amerikanske marinen. Som underoffiser og maskinist gjorde han seg til helt om bord slagskipet USS North Dakota 8. september 1910. Detaljene rundt hva som skjedde har vi ikke lykkes i å finne fram til. Han døde 3. mars 1949 og ligger begravet på Arlington National Cemetary i Washington DC. «For fremragende heltedåd i tråd med hans yrkesutøvelse under brannen om bord i skipet 8. september 1910» BERGER HOLTON LOMAN ble født i Bergen 24. august 1886. Under første verdenskrig kjempet han i frankrike som menig soldat i kompani H i det 132. infanteribataljon i USAs 33. divisjon. Der reddet han sine medsoldater i kompaniet og gjorde seg til helt 9. oktober 1918. Under framrykkingen mot tyske stillinger nær byen Consenvoye nord for Verdun måtte kompaniet - eller det som var igjen av det - søke ly for den vanvittige tyske maskingeværilden direkte rettet mot dem fra en stilling bare 100 meter lenger fram. Den menige bergenseren meldte seg frivillig, og krabbet alene framover for å flankere den tyske stillingen. Egenhendig drepte og fanget han alle de tyske soldatene i stillingen, og tok kontroll over maskingeværet. Loman døde 9. mai 1968 i en alder av 81 år. Han ble gravlagt på æreskirkegården Arlington i Virginia. «Frivillig og uten hjelp tok han seg fram etter at alle de andre hadde søkt tilflukt fra en fientlig maskingeværstilling. Han krabbet til en flankerende stilling, og etter å ha drept og fanget hele det fientlige mannskapet, vendte han maskingeværet mot den flyktende fienden.» REIDAR WAALER fra Oslo ble født 12. februar 1894. Som 24-åring gjorde han seg til helt under kampene ved Ronssoy i Frankrike under den første verdenskrig. Waaler var sersjant i 105. Maskingeværbataljon i USAs 27. divisjon. 27. september 1918 ble de alierte styrkene utsatt for et voldsomt artilleriregn, der blant annet en britisk stridsvogn ble truffet og satt i brann, med mannskapet fanget inni. Mens artilleriregnet fortsatt pågikk, krabbet Waaler fram til den brennende stridsvognen og reddet to av mannskapet ut og til sikkerhet i en stilling. Men det var ikke nok. Fortsatt under ild, og med stor fare for at stridsvognen og all ammunisjonen der kunne eksplodere hvert øyeblikk, krabbet han tilbake for å forsikre seg om at ikke flere overlevende var fanget. Denne tapperheten ga ham Medal of Honor, og en udødelig plass i krigshistorien. Reidar Waaler ble 84 år gammel, og døde i 1979. Han er gravlagt på Forest Hills Memorial Park i Florida. «Under tung artilleribeskytning krabbet han fram til en brennende britisk stridsvogn, hvor noen av mannskapene var fanget, og lykkes med å redde to mann. Selv om stridsvognen brant voldsomt, og inneholdt ammunisjon som kunne gå av når som helst, dro denne soldaten umiddelbart tilbake, gikk inn i stridsvognen, søkte etter flere innesperrede, og ble der til han var overbevist om at ingen flere overlevende var igjen.» HAN ER DEN siste norskfødte som har blitt tildelt Medal of Honor. Bare 124 fikk denne medaljen under den første verdenskrig. Magasinet på Nett tar gjerne i mot tips og utfyllende opplysninger om de 20 norske heltene som har fått The Congressional Medal of Honor. Les også: Første del i serien Andre del i serien

    Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: kristoffer.egeberg@dagbladet.no

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer