Flere barn fødes med uklart kjønn

10-12 intersex-barn fødes hvert år i Norge. Marit Vaula Rasmussen forsker på dem.

HVA BLE DET? Det er ofte det første vi spør om når et barn er blitt født.

Men hva om det verken er gutt eller jente, men noe midt i mellom? Hva gjør foreldre og helsevesen med et nyfødt barn som ikke har sin naturlige plass i en kategori?

Hvert år fødes 10-12 såkalte intersex-barn i Norge.

Det som kjennetegner disse er at kjønnsorganene er alvorlig misdannet. Det er ikke like sikkert om de har en stor klitoris eller en liten penis. Noen av barna har også kjønnskromosomfeil.

Valg av kjønn har tradisjonelt vært jente. Intersex-barna har tidligere blitt operert ganske raskt etter fødsel, og oftest til jenter fordi det er enklere å konstruere kvinnelige kjønnsorganer enn mannlige.

Kirurgien er i mange tilfeller irreversibel. Man reduserer en liten, men seksuelt følsom penis og konstruerer en kroppsåpning som ser ut som en vagina.

Problemet er at denne vil mangle seksuelt følsomt vev, fordi slikt vev ikke kan framstilles kunstig. 

DET FINNES EN HEL DEL intersex-barn som har blitt voksne og som føler at de lever med feil kjønn.

Flere barn fødes med uklart kjønn

De forteller om lav livskvalitet og store psykiske kostnader som følge av det tidlige inngrepet.

Hvorfor har helsevesenet og staten vært så ivrige på å operere barna så tidlig?

Praksis i intersexbehandling har vært å starte så tidlig som mulig. I den senere tid har det vært en viss dreining til likevel å utsette kjønnsbehandlingen til man ser hvordan barnet utvikler en kjønnet identitet.

Om barnet er lite når det blir operert, er foreldrene aktive medspillere. De må blant annet hjelpe til med å holde vagina åpen.

Uten kjønnshormoner kan ikke intersex-barn komme i puberteten, det er derfor nødendig med behandling.

Spørsmålet er hvilken behandling, og på hvilket tidspunkt i barnets liv. Deler av behandlingen kan vere helsefremmende.

For eksempel kan det å unngå å gi kunstig østrogen føre til problemer med benskjørhet. Noen kan også mangle salter i kroppen som er livsviktige å få tilført.

- ET BARN UTEN kjønnsidentitet er uhåndterlig, både juridisk og sosialt, sier sosialantropolog Marit Vaula Rasmussen. Hun tar doktorgrad på «De usynlige intersex-barna».

FILM OM TVEKJØNNEDE ALEX: Den argentinske filmen «XXY» har satt fokus på temaet intersex. Foto: FILMWEB
FILM OM TVEKJØNNEDE ALEX: Den argentinske filmen «XXY» har satt fokus på temaet intersex. Foto: FILMWEB Vis mer

- For i staten kan man ikke eksistere uten kjønn. For å få et personnummer og bli registrert som borger må du enten være mann eller kvinne. Kjønn gjør seg gjeldende i store deler av lovverket, og vi har ogå kjønnet personnummer.

Målet med forskningen hennes er å finne ut hvordan det er å leve med intersex-diagnose eller være foreldre til disse barna.

Rasmussen ser også på hvordan intersex-barna blir møtt i medisinen og av behandlingsapparatet. Det har overrasket henne hvor lite denne praksisen blir diskutert, til tross for de vanskelige etiske utfordringene den fører med seg.

- Inngrepene kan få enorme konsekvenser for intersex-barnas psykiske helse og framtidige seksualliv. Det er merkelig at dette blir gjort uten diskusjon og debatt, sier hun.

- Om vi sier at det er greit eller til og med fordelaktig å operere dem som små, hva grunngir vi det med, spør Rasmussen.

- Er det kanskje fordi det er et sterkt tabu knyttet til denne tilstanden og foreldrene helst vil «dysse det ned»?

- Jeg har ennå ikke fått intervjue noen foreldre, men jeg har inntrykk av at de fleste foreldre er engstelige for omverdenens reaksjoner. Det er definitivt et sterkt tabu knyttet til intersex spesielt, og til alt som har med spesielle former for kjønn generelt.

Vaula Rasmussen peker på at generelt er det norske helsevesenet restriktive med å innvilge operasjoner for transseksuelle, og grunngivelsen er nettopp at operasjonene er ugjenkallelige.

- Det er et tankevekkende paradoks at respekten for den opprinnelige kroppen er stor når det gjelder transseksuelle voksne, mens kroppene til intersex-barna blir endret for alltid, sier Rasmussen.

Hun peker på at for å få operasjon som voksen transseksuell må man gjennom den såkalte «Real life»-testen.

Dette er en langvarig og omfattende test der du skal vise at du klarer deg som mann eller kvinne i «det virkelige livet».

BEGREPET INTERSEX er omstridt fordi det er uklart hva det innebærer. Er det noe midt i mellom, eller både mann-kvinne, eller er det en funksjonshemming som trenger behandling? 

I USA vil den viktigste interesseorganisasjonen for interseksuelle, Intersex Society of North America (ISNA), bytte ut intersex med «disorders of sex development».

ISNA er kritiske til den tvangsmessige behandlingen av intersex-barna, likevel ønsker de å distansere seg fra identitetspolitiske aktivister som hevder at interseksuelle trenger rom og aksept framfor behandling.

- Staten har en litt vanskelig rolle oppi det hele. Den ligger både foran og bak, og må ta stilling til om den skal representere borgerne eller stake ut en ny kurs. Men vi bør stille oss spørsmålet hva vi som samfunn vil oppnå med å bruke kjønn som en så sentral identitetsmarkør, mener Rasmussen.

- Medisinens og statens håndtering av intersex viser at kjønn ikke er noe naturgitt som bare kan administreres, det må også formes. Når kjønnet er uklart, går staten inn og gjør en avgrensing ved hjelp av medisin, sier sosialantropologen.

Hun hevder at det er et nært forhold mellom statsmakt og medisinsk ideologi og praksis.

- Medisinen blir gjerne sett på som en slags objektiv forståelse av kroppen. Jeg analyserer medisinen som sosialt og kulturelt felt. Særlig opptar det meg hvordan den moderne medisinen og legestanden disiplinerer og normerer kroppen, og hvordan det gjøres i samspill med den moderne staten, sier Rasmussen.

- Intersex gir en veldig god inngangsport til å studere akkurat dette. Intersextilstandane setter på prøve våre oppfatninger av kjønn: Vi er ikke nødvendigvis enten mann eller kvinne og bare det.

Hun mener ikke at vi bør operere med et tredje kjønn, men synes samtidig at intersex er en god illustrasjon på at kjønn ikke gir opplagte kategorier.

- Vi må komme forbi å sanksjonere det uklare fordi det forvirrer oss. Vi må løse opp i kategoriene vi tenker ut fra og gjøre dem mer romslige. 

Rasmussen viser til den franske strukturalisten Claude Levi Strauss som mente at vi alltid tenker i opposisjoner, som for eksempel varm-kald og kvinne-mann.

Hun håper å få intervjue både medisinere og voksne intersex-pasienter til avhandlingen sin. Temaet er svært tabubelagt, og hun er blitt advart om at det vil bli vanskelig å nå fram til informanter.

- Dette viser hvor viktig det er å forske på dette, sier Marit Vaula Rasmussen.

Denne artikkelen er publisert av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

FIKK GODE KRITIKKER: - Dette er en film som fortjener et bredt, stort publikum, <A HREF=http://www.dagbladet.no/kultur/2008/04/30/534006.html>skrev Dagbladets anmelder</a> Erik Alver om filmen «XXY».
<B>MÅ HA ET KJØNN:</B> Ingen borger kan stå i folkeregisteret uten kjønn. I Norge har det vært vanlig å operere intersex-barn tidlig.