Flere unge velger døden

Tre ganger så mange norske ungdommer tar sitt eget liv sammenlignet med våre naboland. Nå roper tre norske psykiatere et varsko i boka «Selvmord- et personlig og samfunnsmessig problem».

MER ENN 500 NORDMENN - de fleste menn - velger hvert år å ta sitt eget liv. Dette er omtrent 25 prosent færre enn i 1989, men likevel dobbelt så mange sammenlignet med antallet trafikkdrepte. Det er udelt positivt at færre velger å ta sitt eget liv, men de tørre tallene skjuler en del av sannheten. For mens det samlede antallet selvmordsofre har gått ned, har stadig flere unge mellom 14 og 24 år gjort slutt på livet. Nå roper overlege Øivind Ekeberg og professorene Nils Retterstøl og Lars Mehlum et varsko i boka «Selvmord- et personlig og samfunnsmessig problem». - I dag ligger Norge tre ganger så høyt i selvmordsrate blant unge mennesker som Sverige, mens Sverige hadde dobbelt så mange ungdomsselvmord som oss for 25 år siden. Dette må ha med grunnleggende endringer i samfunnet å gjøre, sier Lars Mehlum, professor i suicidologi ved Universitetet i Oslo, til NTB. DE TRE FORFATTERNE har studert selvmord som fenomen, og slår fast at Norge har hatt en veldig uheldig utvikling når det gjelder selvmord blant ungdommer og unge voksne. Spesielt gjelder det tallene for unge norske menn, som gikk forbi Danmarks og Sveriges omkring 1980. Siden har antalle unge, mannlige selvmordsofre i Norge fortsatt å stige. For unge norske kvinner har utviklingen gått mer opp og ned. I 1980 var det sjeldent at unge norske kvinner tok sitt eget liv sammenliknet med i Sverige, og enda sjeldnere sammenlignet med i Danmark. I dag ligger imidlertid Norge på topp i Skandinavia også her, mens Sverige ligger i midtposisjon og Danmark ligger lavest i denne aldersgruppa. Danmark og Sverige har begge hatt en motsatt utvikling. Det totale antallet unge selvmordsofre i de to landene er i dag veldig likt - nesten tre ganger så lavt som i Norge. Ifølge Lars Mehlum innså man i 1994 at noe måtte gjøres i Norge. Som det andre europeiske landet - Finland var først - ble det utarbeidet en egen handlingsplan for å fa ned antallet unge selvmordsofre. - Men vi har fortsatt en lang vei å gå, særlig i behandlingsmetoder og oppfølgingsarbeidet. - I DAG VIL DE ALLER fleste mennesker i vårt land kjenne noen innen familie og bekjentskapskrets som har tatt eller forsøkt å ta sitt eget liv. Det er et veldig utbredt problem, men det har vært et tabubelagt område, sier professor emeritus Nils Retterstøl til NTB. Den erfarne selvmordsforskeren tror at selvmord sjelden kommer som lyn fra klar himmel. I den sammenheng peker han på at selvmordsforsøk forekommer ti ganger så hyppig som fullbyrdete selvmord, og at bedre oppfølging etter et slikt forsøk kan redde mennesker. solvi.glendrange@dagbladet.no LES OGSÅ: «Livet etterpå» - Artikkel i Magasinet 18.05.02

<HLF>EKSPERTER:</HLF> Oppfølgingen etter selvmordsforsøk må bli bedre, mener professor Nils Retterstøl (t.h.) og professor Lars Mehlum. De lanserte torsdag boka «Selvmord - et personlig og samfunnsmessig problem» som de har skrevet sammen med overlegen Øivind Ekeberg.
Illustrasjonsfoto: Scanpix
Illustrasjonsfoto: Scanpix