Flørting, polygami og poenget med kjærlighet

Romantiske kvinnebøker irriterer muslimske ledere i Nigeria.

HVER KVELD samler nigerianske kvinner seg for å få råd om kjærlighet ved de populære bokkioskene som har poppet opp ved de travle gatene i byen Kano nord i Nigeria.

Før sola går ned ved moskeen like ved blar kvinnene seg gjennom det litterære tilbudet. Bøkene er billige i utførelsen, de er skrevet av kvinner og tar for seg populære tema for kvinner som lever i et sharia-samfunn: Frieri, polygami og poenget med kjærlighet.

Noen av bøkene har opplag på 100 000. Forfatterne sier at de ikke tjener til livets opphold på salget, men at det viktigste er å kommunisere med et stort publikum.

TEMAENE VILLE NOK IKKE FREMKALT MYE RØDME i Norge, innholdet er ikke grensesprengende.

Men kontroversen omkring fenomenet «Kano-litteratur», som den kalles, øker med populariteten til bøkene.

Konservative ledere i Nigeria hevder bøkene er b-litteratur som degraderer islam og kulturen i landet. Nylig satte en leder fyr på en haug med bøker.

Kvinnelige lesere sier bøkene - med titler som «Uekte kjærlighet», «På skjebnens egg» og «Det ekte hjertet» - er nyttige for å navigere i dagliglivet. De mener bøkene sprer seg raskt fordi unge kvinner finner støtte mot en mannlig, konservativ elite.

- Kvinner skriver ikke fordi det er gøy, nei, vi skriver fordi vi ser hva som skjer i samfunnet og vi ønsker en rekke endringer, sier Binta Rabiu Spikin. 32-åringen er singel og ble oppdratt i hjemmet til bestefaren, som hadde fire koner.

KJØPER KVINNBØKER: Aisha Umaru er en av dem som handler kvinnelitteratur fra bokkioskene i Kano nord i Nigeria. Foto: AP/Sunday Alamba
KJØPER KVINNBØKER: Aisha Umaru er en av dem som handler kvinnelitteratur fra bokkioskene i Kano nord i Nigeria. Foto: AP/Sunday Alamba Vis mer

- Vi ønsker endringer, det er derfor vi skriver, fortsetter hun.

BØKENE KOMMER FOR DET MESTE ut på hausa, det lokale språket her. Litteraturen fremhever verdier som ekte kjærlighet basert på følelser, heller enn press fra familien og samfunnet. Noen tar også avstand mot narkotika.

Flere bind gir instruksjoner om hvordan kvinner skal sende kjærlige tekstmeldinger til mobilen til deres utvalgte, for eksempel kan det være med en slik sms:

«Det å vite at jeg kan elske deg med den avstanden som er mellom oss gjør at jeg elsker deg enda mer.»

Lesere som leter etter Kama Sutra-aktige manualer vil bli skuffet. De fleste bøkene tar for seg tema som dreier seg om kvinner og jenter, og særlig forholdet til menn.

MANGE MENN i denne delen av Nigeria har opptil fire koner, i tråd med islam. Det er langt mindre vanlig å ta flere koner i det kristne sør.

Bøkene gir ikke mange råd om hvordan man skal leve i en slik familie, forfatterne har konsentrert seg om å gi et bilde av hvordan det vil komme til å fungere, slik at kvinnene skal vite hva de har i vente.

Andre utgaver i serien er mer utopiske: De forteller om kvinner som flørter åpent og danser i nærkontakt med menn i offentligheten. Det er i virkeligheten svært sjelden kost nord i Nigeria, hvor kvinner oppfordres til beskjedenhet og kyskhet.

Flørting, polygami og poenget med kjærlighet

LESERE SIER AT BØKENE hjelper dem med å forstå voksenlivet til kvinner.

- Vi lever i et moderne samfunn, men fortsatt er det ting de ikke forteller oss, sier Maryam Muhammed Haladu, en 20-åring som er stor fan av bøkene.

- Noen kvinner aner ikke hva de skal gjøre når de gifter seg. De vet ikke hvordan de skal ta seg av en mann, og ikke hvordan de skal forføre ham, fortsetter hun.

DET VAR ARABISKE slave- og krydderhandlere som brakte islam til Hausa-folket på 1300-tallet, og religionen fikk særlig gjennomslag blant eliten, mens vanlige folk gjerne beholdt sin gamle tro, eller mikset den med islam. På 1500-tallet brukte hausaene et modifisert arabisk skriftspråk for å skrive ned historien sin.

Dermed utviklet hausaene en voksende litterær tradisjon på sitt eget språk, noe som er uvanlig i Afrika, hvor mange språk ikke hadde noen skriftlig tradisjon før kolonialistene kom.

Senere tok den engelske kolonimakta over landet, et styre som besto til 1960. De lærte Hausa-folket det engelske alfabetet. På 30-tallet oppfordret britene hausaene til å skrive ned sin egen historie.

FRAM TIL DATAMASKINER og billigere måter å publisere på kom sent på 1990-tallet, var pressen kontrollert av den mannlige, kulturelle eliten. Dette var også da sharia og muslimske lover ble innført i området og mange kristne flyktet.

Med eksplosjonen i kommunikasjonsteknologi har kvinner funnet måter å gi ut bøkene sine på. Rundt 100 av medlemmene fra Kano i den nigerianske forfatterforeningen er kvinner. Det er en stor økning siden 2000, da militærstyret ble avsluttet og mobiltelefoner og annen teknologi ble stort i Nigeria.

Og nå er bokhandlene i de travle gatene i Kano overfylt av slike bøker, sammen med samme type bøker skrevet av menn. De ser ut som pamfletter, koster rundt 1,50 stykket, og forfatterne sier at salget er økende. Forsidene er dekorert av smilende kvinner. Og inni bøkene tas det opp hvordan de skal komme menn i møte samtidig som de beholder ærbarheten og lever fredelig i et hjem med fire koner.

MANGE AKADEMIKERE OG ISLAMSKE LÆRDE håper bøkene bare skal forsvinne. De sier utenlandsk innflytelse sniker seg inn i bøkene, særlig fra de populære Bollywood-filmene, og at dette underminerer tradisjonell islamsk kultur og hausa-kulturen.

De klager også over at bøkene har lav kvalitet, noe de mener svekker hausaenes lange, litterære tradisjon. Regionens leder, emiren av Kano, deltok nylig på en seremoni hvor flere av bøkene ble satt i brann.

- Kvinner, særlig de unge, liker kjærlighet og de vil snakke om det. Men blant oss hausaer så elsker vi innenfor husets fire vegger, ikke utenfor, sier Sheikh Ibrahim Khalil, lederen for Kanos muslimske lærde.

- Det er ikke haram å skrive om kjærlighet i islam. Men måten de skriver på er ikke særlig moden. Det er et problem for vår utdannelse, vår kultur og vår moral, fortsetter han.

For mange andre er bøkene et bilde på et større skifte, et skifte som også handler om å oppmuntre til økte leserferdigheter blant kvinner i en region der få kvinner får ta utdannelse.

- Jeg tror bøkene sier noe om hvor islamsk kultur og hausakulturen er på vei. De snakker til de yngre generasjonene og deres ønske om å skape et friere samfunn for kvinner når det gjelder ytringsfrihet og deres bidrag til samfunnet, sier Novian Whitsitt, professor i afrikanske studier ved Luther College i Iowa.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

<B>LOKAL BOLLYWOOD:</B> Også filmer provoserer de konservative. Filmene kalles Kannywood, og her er reklame for dem klistret opp i en butikk i Kano.
INNFØRTE SHARIA I 2000:</B> Etter at et strengt, islamistisk styre ble innført for åtte år siden har kristne og muslimer støtt sammen flere ganger. Bildet fra 2004 viser kristne som søker tilflukt i et kapell.
IRRITERER DE KONSERVATIVE:</B> Bokselger Yahaya Adamu i kiosken sin i Kano. Konservative ledere ønsker at boksalget skal ta slutt fordi bøkene er demoraliserende og ødelegger kulturen.
FORFATTER:</B> Binta Rabiu Spikin leser fra boka si «Sultan», en av bøkene som er blitt upopulær blant lederne i Kano.
STOR INDUSTRI:</B> Flere tusen jobber i den lokale filmindustrien i Kano og filmfolkene har ingen planer om å legge ned, til tross for protester.
LEVEDYKTIG KULTUR:</B> Hausafolket teller rundt 30 millioner mennesker, og har en rik språk- og kulturarv. Her under en oppvisning foran den tradisjonelle muslimske herskeren, emiren av Kano.