Flyr høyt og lavt

Matfinken er et hyggelig sted med høye ambisjoner. Men kjøkkenet må sørge for jevnere resultater skal de lokke flere faste «trekkfugler» til Torshov.

Dagens menyer, fra en til seks retter: 215 - 535

- HER VAR DET GLISSENT, utbrøt Fredag og dempet automatisk stemmen. For Matfinken hadde ikke mange munner å mette da Robinson & Fredag tok turen til Torshov en sur januarkveld. Restauranten ligger på hjørnet av Torshovgata, hvor bokhandelen Bokfinken tidligere holdt til. Derav navnet. - Det er nok stille i den «hvite» måneden etter julerushet, mente en ubekymret Robinson, som hadde hørt mye bra om spisestedet som åpnet i fjor.

MODERNE GOURMETMAT til overkommelige priser er målsettingen til kjøkkensjef Erik Løvold. Dagens tre retter koster 420, seks retter kommer på 535. Menyen er liten og variert, med mye fisk og originale varianter som duebryst og roastbiff av limousineokse. - Limousine er en storferase med litt lysere kjøtt. Det kan minne om kalvekjøtt, forklarte den hyggelige servitøren, som var oppmerksom, men aldri påtrengende, til tross for at han hadde god tid. - Limousineroastbiff må selvfølgelig prøves, sa Fredag begeistret, og bestilte den som hovedrett. Det er også mulig å få det spesielle kjøttet som forrett. Robinson hadde lyst på en hovedrett med torsk midt i beste sesongen, og fant raskt fram til Matfinkens versjon på menyen, en posjert skreifilet.

MEN FØRST FORRETTENE.Fredag ville starte så lett som mulig før kjøttmiddagen, og med gode sommerminner fra Italia i bakhodet fristet en enkel tomat- og mozzarellasalat. - Osten er gummiaktig og tørr som et viskelær, konstaterte Fredag skuffet, og spiddet en mistenkelig utseende bit på gaffelen. Når tomatene i tillegg var smakløse, hjalp det ikke at kokken hadde slengt diverse fancy salatblader i bunnen av bollen. De hørte ikke hjemme der. - Kanskje er det for mye å drømme om smaken av Italia, men selv i januar er det mulig å skaffe råvarer som er en gourmetrestaurant verdig, sa Fredag skuffet. Robinsons forrett var også fra den italienske skolen. En risotto med trompetsopp og asparges. - Grillede asparges er nydelig, og risottoen flyter akkurat passe ut på tallerkenen. Men risen kunne trengt litt lengre tid i gryta. Etter et par munnfuller domineres smaken av harde, melne riskjerner, slik at du griper etter vannglasset, mente Robinson.

MED HOVEDRETTENE ble alt så meget bedre. - Skreien er himmelsk, smilte Robinson over en hvit, saftig filet som kokken hadde timet på sekundet. Fisken ble lekkert servert med knalloransje, fløyelsmyk gulrotmos, sped, smaksrik fennikel og pikant grønn urtesaus. Sammen med servitørens vin-anbefaling, en spansk Valduero Crianza 1995 (kr 405), var kombinasjonen perfekt. - Limousineroastbeefen er mør og fin, mente Fredag. - Smaker kjøttet annerledes enn norsk rødt fe? undret Robinson. - Det har kanskje litt mindre smak enn vanlig storfekjøtt, konkluderte Fredag, som ønsket seg mer av den gode stekesjyen på tallerkenen. Der lå det også mandelpotetmos, rødbeter og fevebønner. I glasset fikk Fredag den samme rødvinen som Robinson drakk til fisken, og spanjolen matchet også det lyse biffkjøttet bra. Matfinkens vinkart er ikke stort, men de utvalgte vinene er moderat priset. Da dessertene kom, var Robinson igjen heldigst. En hvit sjokoladeisparfait spekket med vaniljekorn var et utmerket punktum etter den lette torskeretten. - Sammen med lys karamellsaus, pæresorbet og kokt pære er det søtt og friskt på en gang, mumlet Robinson lykkelig. Fredag hakket imidlertid i vei på sin mørke sjokoladeisparfait med bringebærsorbet, aprikos og vaniljekrem. - Sorbeten er stinn av bringebærsmak, men sjokoladeisparfaiten er stivfrossen så snart du pirker forbi det ytterste laget. Ikke bra, mente Fredag.

LOKALENE TIL DEN TIDLIGERE bokhandelen gjennomgikk full overhaling før Matfinken åpnet. I dag er det blitt et trendy og gjennomdesignet restaurantlokale med store vinduer ut mot folkelivet på Torshov. Interiøret domineres av rustikke, røde mursteinsvegger, peis og laminerte bord og stoler med stålbein. Passe stilig og passe uformelt - akkurat som matprofilen. Men dessverre er stolene vonde å sitte på. En fin detalj er kokebøkene, som pynter opp i veggnisjer og i trappa til underetasjen. - Litt av «bokhandlerånden» fra Bokfinken henger igjen i lokalene. Koselig det, sa Robinson velvillig etter en meget bra hovedrett og dessert. Fredag hadde flere betenkeligheter. - Matfinken har sympatisk målsetting om å være en folkelig gourmetrestaurant. De lykkes langt på vei, men i kveld svingte kvaliteten på maten for mye.