Folkets vogn

Hitler drømte om den, Charles Manson elsket den, Disney filmet den og en hel generasjon trillet rundt i den. Boka «Bug» ser nærmere på Folkevognas kulturhistorie.

DEN FØRSTE FOLKEVOGNA festet veigrep i februar 1936. Noen tiår seinere var den verdens mest solgte bil - ei «folkevogn» i ordets rette forstand. Nå er Boblas kjøretur gjennom de seks siste tiåra nedtegnet av journalisten og den selverklærte kulturhistorikeren Phil Patton. I boka «Bug» - bilens engelske kallenavn - tegner han et kulturhistorisk bilde av Bobla. - Men dette er mer enn bare historien om en bil, sier forfatteren til CNN. BOBLA BLE TIL I ADOLF HITLERS hode, hevder Patton. Drømmen om en «folkets bil» ble klekket tidlig på 1930-tallet, og skulle symbolisere Nazi-Tysklands folkelige styrke og industripotensiale. Føreren ville motorisere det tyske folk, og bygget autobaner som pekte langt inn i bilsamfunnet. Visjonene om et Stor-Tyskland innebar en «folkets vogn» - en enkel, robust og billig bil. Hitler henvendte seg til ingeniøren Ferdinand Porsche, som var kjent for sine tekniske vidunder på tegnebordet. Porsche skrev under kontrakten for Volkswagenprosjektet i 1935, og året etter hadde han laget prototypen som fikk navnet VW3. Han planla også en egen sparebank for at alle i Tyskland skulle kjøre rundt i hver sin Folkevogn. Porsches prøvemodell ble en suksess på bilutstillingen i München i 1936, og Nazi-myndighetene fikk bygget ytterligere 30 ved Daimler-Benz-fabrikken. Etter å ha testet dem ble det bestemt å bygge en egen produksjonsenhet i Wolfsburg nord for Hannover. Adolf Hitler la selv ned grunnsteinen til fabrikken i 1938. PHIL PATTONS BOK BESKRIVER de første møtene mellom høytstående nazister og Ferdinand Porsche, og en skisse av Folkevogna tegnet av Hitler i 1934. Derfra går ferden til krigens dager i Wolfsburg-fabrikken, der den planlagte bilproduksjonen ble utsatt. Fra samlebåndene rullet i stedet militære kjøretøy. Fabrikken fikk slavearbeidere fra nazistenes konsentrasjonsleire, og mange av dem måtte bøte med livet på grunn av sult, sykdom, mishandling og arbeidspress. Volkswagens forbindelser til nazistene ble dokumentert allerede i 1996. Den anerkjente tyske historikeren Hans Mommsen fikk 14 millioner fra Volkswagen for å skrive konsernets krigshistorie. Det hadde lenge vært kjent at VW-verkene var sentrale i Hitlers krigsmaskineri, men Mommsen overrasket nok konsernledelsen da han fylte 800 boksider med ubehagelig fortid. Konsernet har i ettertid fått ny ledelse. Ifølge Phil Patton er det blitt mindre åpenhet omkring disse forholdene, til tross for at konsernet i 1998 opprettet både et minnesmerke og et fond for overlevende slavearbeidere. - Det er et kinkig PR-problem når den viktigste drivkrafta bak ditt viktigste produkt er en av det 20. århundrets verste massemordere, sier Patton til CNN. ETTER DET TYSKE NEDERLAGET tok engelskmennene over Wolfsburg-fabrikken. De mente at en bil med luftkjølt hekkmotor aldri kunne bli en suksess, og kom opp med den endelige modellen. Under ledelse av major Ivan Hirst kom masseproduksjonen i gang. I 1949 ble Folkevogn-produksjonen overført til vest-tyske myndigheter. Konsernet ble ikke et aksjeselskap før delprivatiseringen i 1960. Utover 50-tallet tok produksjonen av, og ble et utstillingsvindu for vestlig kapitalisme. Den øst-tyske Trabanten kom aldri over Berlinmuren, mens Folkevogna ble en av historiens største bilsuksesser. - Med delingen av Tyskland ble VW plutselig både et økonomisk våpen og et propagandavåpen i Den kalde krigen, sier Phil Patton. BOBLA HAR PREGET en hel etterkrigsgenerasjon, mener forfatteren av «Bug». Patton tror en viktig årsak til folkevognenes suksess utover 1960-tallet var flere legendariske reklamekampanjer fra byrået til den - ironisk nok - jødiskættede Doyle Dane Bernbach. Med slagord som «Tenk lite» ble Bobla framstilt som pålitelig, rimelig og enkel - men med sjarm i hver kurve. I tillegg la produsenten vekt på å ha et godt forhandlerapparatet, basert på pålitelighet og hensyn til folks økonomi. I USA BLE FOLKEVOGNA et symbol på måtehold, i motsetning til de fancy bilene fra Detroits bilindustri. Men det var ikke bare de måteholdne som omfavnet den tyske bilen. Ifølge Patton ble den beryktede sektlederen Charles Manson besatt av den. I sine dommedagsvisjoner så Manson for seg plyndretokter i omgjorte Folkevogner som han kalte «apokalypsens hester». På samme tid puslet Disney med en barnefilm om folkevogna. «Herbie The Love Bug» ble en kjempesuksess da den nådde kinoen i 1969. I 1972 RULLET Folkevogn nummer 15 millioner ut av fabrikken, og Bobla var verdens mest produserte bil. I årene etter ble det solgt ytterligere seks millioner, men da var det stopp. Konsernet hadde konsentrert seg om folkevogner, og sleit hardt inntil de kom opp med suksessbilen VW Golf. Mot slutten av 1970-tallet ble Bobla erstattet av Golfen, og her i Norge ble den siste Folkevogna solgt i 1976. Men i 1997 var det klart for et gjensyn med bobleformer og store skjermer. «Volkswagen New Beetle» er en eksklusiv utgave av Folkevogna, og vekker minner om 50 års bilhistorie. Men «folkets bil» blir den neppe. (Kilder: CNN, www.Volkswagen.de, Dagbladets tekstarkiv) [email protected]

Hitlers bil: Arkivbildet viser Adolf Hitler holde tale under åpningen av Volkswagen nye fabrikk i Fallersleben - seinere Wolfsburg - i 1938. Bobla var svaret på nazistenes drøm om å motorisere hele det tyske folk.
Et norsk bobleliv: Ei nedsnødd Boble.
Modernisert gjensyn: Den nye «Volkswagen New Beetle» ble lansert på siste halvdel av 1990-tallet. Ingen tvil om opphavet.
Klassikeren: Modellbil av Bobla. Til sammen ble det solgt nesten 22 millioner folkevogner, 150 000 kun i Norge. Dette var bilen som satte Europa og Norge på hjul.
Boblas kulturhistorie: Journalisten Phil Patton har skrevet boka «Bug», som ser nærmere på folkevognas kulturhistoriske betydning.