For frognerfolk flest

Kastanjen er raus mot gjestene.

DAGENS HUSMANNSKOST til 98 kroner venter man mer å se i Storgata enn i Bygdøy allé, sa Robinson som husker den tida en hundrelapp var lommerusk på Kastanjen. I nesten tjue år var det rikfolket som ble traktert her, men etter at de fant andre maktmarker i det nye århundret, prøvde en rekke eiere seg.

Men i fjor overtok restaurantveteranen Sissel Kvello driften. Hun kastet ut de faste tre- og femrettere, suksessformelen fra Arakataka-konseptet ekseierne brukte øst i byen. I stedet ville hun bruke økologiske matvarer, husmannskost og kjennskapen til vestkanten for å skape en lokal kro der hun lot folk føle seg hjemme.

Det ser hun ut til å klare selv om det var skrint rundt bordene denne tirsdagen etter pinse. For ved siden av Robinson satt en eldre dame alene som servitøren var på fornavn med. Lenger borte satt det også et bevis på at det heller ikke kan være så mye i veien med maten.

– Ingrid Espelid Hovig må vel være den beste dommer av solid norsk føde restauranten kan få, mente Fredag.

– Men vi kan vel ikke plage henne med spørsmål. Vi må gjøre jobben selv, sa Robinson.

Et glass av husets hvite var kommet på bordet og spiseparet ville begge ha skalldyrsalat til å starte med.

– Helt ok denne, men toasten blir for vassen under salaten, mente begge.

PÅ DAGENS MENY, som ikke inneholder flere enn tre forretter, fire hovedretter og et par desserter, ville Robinson ha kveite og Fredag kalvefilet.

Sissel Kvello var rutinert tilstede med vinanbefalinger.

– La oss til rundt 400 kroner, sa Robinson.

– Jeg har en god burgunder her som koster 600 kroner, men dere kan få den til 375 siden den er tatt et glass av, foreslo Kvello.

– Avtale, meldte Fredag kontant etter at dråpene var testet.

– Slik skal det gjøres for å få fornøyde gjester, mente Robinson.

Burgunderen rant godt til både kjøttet og fisken. Kalven var mør og saftig, mens kveita kom finstekt oppå linser og sukkererter. Solid bistromat, mente begge. Mens de ventet på desserten anbefalte Kvello deretter et godt glass rødvin «billigere enn den første, men uten at det blir en for stor skuffelse etter burgunderen».

– Hun er virkelig et godt vertskap, skrøt Fredag.

Men da rabarbra- og jordbærsuppa med fløterand var besmakt, kom Robinson i stuss. Den andre servitøren meldte at fløteranden var pannacotta, og heller ikke den skal være frossen. Dermed ble den sendt ut, og Robinson fikk tilbud om iskrem i den ellers velsmakende suppa.

SEINERE MELDTE KVELLO at det var meningen at fløteranden skulle være «iskald», en pen omskriving av frossen. Fredags sjokoladeparfait kom det imidlertid bare varme ord om.

– Den lille skaden ville kanskje vært unngått hvis Kvello hadde bordet for seg selv, men hun kan vel ikke rekke overalt, mente Robinson som var smittet av en ellers raus kveld.

robinson&fredag@dagbladet.no