For full musikk

Vaffelsteking, loppemarked og kakelotteri trøttet ut foreldre og tok nesten livet av skolekorpsene. Men nå blåser det rette veien igjen.

DET DUNDRER TAKTFAST i stortromma, skarp messinglyd gjaller mellom husveggene, det er korpset som kommer! Et lite, men iherdig janitsjarkorps fra Lambertseter barneskole snor seg mellom blokkene i Mikrobølgen og Mellombølgen og bringer bud om at nå er det endelig mai og korpsslipp. Noen beboere kommer ut på verandaen og vinker blidt, andre lukker skyndsomt vinduene. Mens ungene som ikke går i korps, følger etter på rulleskøyter og sparkesykler. De peker og fniser, særlig av drilljentene som danser og snurrer rundt og strever med drillstavene fremst i toget. {ndash}Åh, så flinke dere er! sier de ertelystne, vrikker på rumpa og signaliserer tydelig at korps er det minst kule som fins. Stramme uniformer, blanke instrumenter, hornmusikk, taktfast marsj og raslende medaljer {ndash} hvem bryr seg vel om det i dag? Mange foreldre er livredde for at avkommet skal havne i korps. Enkelte lokker med hva som helst for å hindre barna i å søke seg til skolemusikken, så redde er de for å drukne i loppearbeid og vaffelrøre. {ndash}Sånt har vi rett og slett ikke tid til! unnskylder de seg.{ndash}DET ER KULT Å GÅ i korps, protesterer musikantene på Lambertseter, våryre etter endelig å slippe ut fra vinterens innestengte øvelser i gymsalen. Moderne korpsliv har mange tilbud, som turer, samspill i grupper og sommerkurs med spill og drama. Nylig vant korpset en andreplass i Oslo-mesterskapet, en fin forbedring fra en tredjeplass i fjor. I vinter fikk korpset helt nytt styre bestående av bare korpsmødre. Damene har satt seg fore å øke korpsets antall og prestasjoner fram mot 50-årsjubileet om tre år. Trekkplasteret er en jubileumstur til Florida.Det bør de lykkes med, for ifølge Norges Musikkorps Forbund ser det ut til at flukten fra skolekorpsene er stoppet.Etter en jevn og tydelig tilbakegang de siste ti åra kunne man i fjor omsider notere en økning i medlemsmassen. Bare i løpet av årets første fire måneder er 14 nye korps innmeldt i forbundet. Korpskulturen håper på en ny vår, den er slett ikke gått ut på dato, forsikrer NMF.LAMBERTSETER SKOLES Musikkorps var nabolagets stolthet da det ble stiftet i 1955, som et samlende symbol i Oslos ferske og største drabantby. Først var det guttekorps, så ble jentekorpset dannet åtte år seinere, og i 1969 ble de slått sammen. Oppslutningen har dalt siden velmaktsdagene. I dag er det bare 18 musikanter i hovedkorpset, men nesten like mange i drillen. {ndash}Vi har nettopp hatt en avskalling av de eldste og venter nå på at aspirantene skal bli flinke nok til å fylle opp korpset, sier styreformann Bente Hayes. {ndash}Men det låter fint selv om de ikke er mange, ikke sant?Formannen har bakgrunn fra aktivt korpsliv i Mo i Rana og har mange ideer om hvordan korpset kan skaffe inntekter gjennom spilleoppdrag, og forslag til kurs og turer som skaper samhold og trivsel i korpset. Forrige fredag spilte de på et privat arrangement for Se og Hør på Tusenfryd, og kanskje skal de delta i en reklamefilm. Å drive et beskjedent skolekorps som Lambertseter krever et årsbudsjett på over 400000 kroner. Største inntektskilde er loppemarkedet som arrangeres både høst og vår.{ndash}DET HAR VÆRT EN markert nedgang i medlemsmassen det siste tiåret, både fordi mange fjortiser sluttet når korps ikke var kult nok, og fordi foreldre har det for travelt til å engasjere seg. Men nå er det lys i tunnelen, og vi håper at vi igjen er på en oppadgående tendens. I fjor hadde vi for første gang på mange år en økning i medlemsmassen.Dette forteller Ulf Rosenberg, som er visepresident i Norges Musikkorps Forbund, leder av Stavanger Brassband og ihuga korpsideolog.{ndash}Vi må gjøre det overkommelig for foreldre å sitte i korpsstyrene. Det er mye positivt i dugnadsinnsats, men vi kan også kurse dem slik at de lærer hvordan de kan nyttiggjøre seg offentlige støtteordninger. Også det offentlige må kjenne sitt ansvar for å bevare korpsmusikken som en bred og folkelig bevegelse. Den startet i Norge for rundt hundre år siden og spilte en viktig rolle i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen. Gjennom korpsene fikk allmuen musikkundervisning, som tidligere hadde vært forbeholdt de kondisjonerte med klaver i stua. Rosenberg snakker ivrig og varmt om korpsbevegelsen, det var musikkhjulet i oppbyggingen av velferdssamfunnet sammen med andre frivillige, folkelige bevegelser.OG MENS DE ANDRE HJULENE har sluttet å rulle, er det Rosenbergs håp å berge og gi nytt liv til korpsene.{ndash}Til det trenger vi verdier som betyr noe for dagens unge, vi må ha en oppdatert organisering, og vi må gi det en form og et innhold som fenger mange, sier han, og har oppskriften klar: {ndash}Når det gjelder verdiene, så ligger de fast: Hvert år kommer det over 6000 barn med et sterkt ønske om å lære å spille et instrument. Da må vi sørge for at de får oppleve spilleglede! Bort med notekurs, i dag gjelder parolen «Rett på instrumentet!». Få til toner og bli med i samspill, gjerne også konsert, så fort som mulig. Dagens barn som knekker datakoder, vil også lære seg å knekke notekoden underveis. Det som må fornyes er repertoaret, som må tilpasses nye generasjoner. Mange korps går nå over til å lage de rene showopptredener, med dans, kor, kostymer og vokalister. Her ligger det mange utfordringer, mener Rosenberg.{ndash}Skal dere droppe det militære preget med uniformer og medaljer?{ndash}Det tror jeg ikke, iallfall til 17. mai-bruk tror jeg alle synes det er flott med uniformer. Jeg har selv spilt i Gardemusikken og vet hva uniform betyr på sjekkefronten! De yngste er skrekkelig stolte over medaljer, mens 14-åringer må ha noe annet. En uniform kan også være en collegegenser og sæggebukse for et ungdomskorps, bare det er noe de liker å gå i. NORGE HAR VERDENSREKORD i antall skolekorps. Ingen nasjon i verden kan mønstre maken til opptog av unge musikanter. {ndash}Ingen over, ingen ved siden, forsikrer Rosenberg. {ndash}England har en mengde brassband som ofte har vært en stor inspirasjonskilde for oss, men når det gjelder skolekorps, er vi uslåelige. Nå er vi sterkt inne i å etablere korps i flere svarte bydeler i Sør-Afrika. Gjennom Fredskorpset sender vi instruktører ned dit og får tilbake afrikanske fredskorpsutsendinger som kan lære oss sin musikk. Det er fantastisk å se hvordan korpsmusikk er med på å bygge opp identitet og samhold i det nye, svarte Sør-Afrika. Nå går de igjennom den samme transformasjonen som vi i Norge gjorde for hundre år siden. Jeg har selv deltatt i denne utvekslingen og sett hvilken glede og stolthet det gir å beherske et instrument. Så kom ikke her og si at musikkorps er utdatert, sier Ulf Rosenberg bestemt. toril.grande@dagbladet.no

<HLF>Korps og drill:</HLF> Lambertseter skoles musikkorps øver til 17. mai. Malene Røskeland (blir 9 til sommeren) gleder seg til å marsjere opp Karl Johan. Drillassistent Janne Henriksson har ennå litt å utsette på presisjonen.
<HLF>Bølgelengde: </HLF> Naboene med adresse Mellombølgen setter pris på korpset som vårtegn.
<HLF>Lange skygger: </HLF> Korpsbevegelsen har lenge hatt sviktende oppslutning. Nå er det tegn som tyder på at nedgangen er over.