Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

For rikets sikkerhet

Laila Bokhari (28) på Forsvarets forskningsinstitutt vet ikke forskjell på en general og en oberstløytnant. Men så er det terrorister som er hennes fag.

PLUTSELIG EN DAG var hun der. På «RedaksjonEN». Panelet til Viggo Johansen var som vanlig dominert av godt voksne menn. To av dem attpåtil i militæruniform. Det var tid for krigsanalyse. Inn fra venstre kom noe så sjeldent som en splitter ny ekspertstemme: Laila Bokhari, statsviter og terrorismeforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, en 28 år gammel norsk-pakistaner fra Lillehammer.{ndash}Det skal ikke mye til for å stikke seg ut i dette landet, sier hun.BOKHARI HAR GJORT de nødvendige foranstaltninger for at vi skal slippe gjennom sikkerhetsvakta på Forsvarets område på Kjeller. Ute på jordene ved Lillestrøm ligger Forsvarets forskningsinstitutt, FFI. Et helikopter henger i lufta ved den militære flyplassen, ellers er det ikke mye action å rapportere om.{ndash}Vi er en sivil forskningsinstitusjon, presiserer Bokhari. Hun lar kontordøra stå åpen. På pulten ligger stabler av fagbøker. «Pakistan in the shadow of jihad and Afghanistan». «Makers of contemporary islam». På veggen en oversikt over gradsnivåer og distinksjoner i Det norske forsvaret.{ndash}En jukselapp?{ndash}He-he. Da jeg begynte her, kunne jeg ikke noe om slike ting. Av militær bakgrunn har jeg bare ett semester på krigsskolen, hvor jeg tok et kurs i fredsoperasjoner. Vi var to sivile og 28 kadetter. Så en av mine overordnede her på huset forteller meg stadig at jeg må lære meg at han er oberstløytnant.{ndash}Hvor mange stjerner har en oberstløytnant?{ndash}Vent litt, jeg må sjekke.Bokhari gransker oversikten i noen sekunder.{ndash}To stjerner.Hun smiler bredt.{ndash}Selv har jeg ikke ambisjoner om å få stjerner. Ikke sånne i alle fall.TERRORFORSKNING HAR VÆRT «HOT» etter 11. september 2001. Vips var terror høyt oppe på sikkerhetsagendaen. Bokhari og kollegene på FFI analyserer og kartlegger internasjonal terrorisme og samfunnssårbarhet for blant andre Forsvaret, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og politiet. Prosjektet har spesielt fokus på radikal islam.{ndash}Jeg begynte i jobben tre uker før 11. september.{ndash}Litt av en timing?{ndash}Ja, prosjektet har vært veldig aktuelt. Vi har fått mye tilbakemelding og har kunnet bruke forskningsresultatene aktivt utad.{ndash}Hvordan påvirker Irak-krigen terrortrusselen i verden?{ndash}Det kommer an på krigens forløp og utfall, ikke minst hva som skjer etterpå. Men trusselen kan helt klart bli større. Terrorgrupper kan få nye påskudd til å gå til aksjoner. Det kan dannes nye nettverk og forgreininger. Lokale konflikter kan få den ekstra gnisten som skal til for å flamme opp. Jo mer langvarig krigen blir, jo større de sivile tapene blir, desto tydeligere skapes et inntrykk av at USA og Vesten er ute etter olje eller territorium. Solidaritetsfølelsen er sterk blant arabiske brødre og søstre. Man burde ikke undervurdere deres stolthet og patriotisme. Mange ser denne krigen ikke bare som et angrep på Irak, men som et angrep på muslimer. Selv grupper som har ulikt ideologisk ståsted kan finne sammen når Vesten er hovedfienden.{ndash}Er du enig med dem som hevder at et langvarig, vestlig nærvær i Irak kan bli enda farligere enn krigen?{ndash}Ja, det så man også etter Golfkrigen i 1991. Al-Qaida oppsto delvis på grunn av at USA bestemte seg for et nærvær i Saudi-Arabia. Irak har noen av de helligste stedene for sjiamuslimene, og en langvarig militær tilstedeværelse kan oppfattes som okkupasjon av hellig land.{ndash}Har terrortrusselen mot Norge blitt større?{ndash}Risikoen her i landet er liten. Men nå, som terrorismen er blitt mer global, kan man ikke utelukke noe. Norge er blant annet eksponert internasjonalt som fredsmekler i Midtøsten og på Sri Lanka. Man spekulerer også på om skandinaviske land blir sett på som tilfluktssteder for støttenettverk til terrorgrupper, men det vet vi lite om ennå.LAILA BOKHARI HAR NORSK MOR og pakistansk far. Familien har flyttet mellom Norge, Pakistan og England. {ndash}Da jeg var liten, klarte foreldrene mine aldri å bestemme seg for hvor de ville bo. Når den ene vant diskusjonen, ble det Norge og Lillehammer. Når den andre vant, ble det Pakistan og Islamabad. Vi har flyttet så mye at jeg fort tilpasser meg nye miljøer. Rundt middagsbordet hjemme er engelsk fellesspråket.{ndash}Ikke norsk eller urdu?{ndash}Jeg snakker urdu, men ikke helt stødig. Med far snakker jeg engelsk, med broren min og mor blir det norsk. I jobben bruker jeg i tillegg arabisk og fransk.{ndash}Føler du deg mest norsk eller mest pakistansk?{ndash}Jeg hater det spørsmålet!{ndash}Hvorfor?{ndash}Fordi jeg får det hele tida. Folk er så opptatt av å sette hverandre i bås. Jeg vil ikke framstilles som Innvandrer-Laila. Det er ikke meg. Jeg er ei flerkulturell Lillehammer-jente. Som flerkulturell er det naturlig å se saker fra begge sider, være forhandler, og det har jeg hatt nytte av i jobben. {ndash}Hvordan var det å vokse opp på Lillehammer som halvt pakistansk?{ndash}Uproblematisk. Antakelig lettere enn om vi hadde bodd i Oslo. Med norsk mor, norsk bestemor og matpakke med leverpostei var det ikke noe spesielt. Det var like naturlig å dra på hyttetur i påsken som å dra til Pakistan. {ndash}Er du muslim?{ndash}Jeg liker ikke spørsmålet. I stedet for å definere mennesker etter religion, synes jeg man bør prøve å se mennesket bak. Jeg har muslimsk far, men ingen av foreldrene mine har vært spesielt religiøse. Far tok oss med til moskeen, mor tok oss med i kirken. Vi feiret både id og jul. Jeg går ikke med slør og jeg drikker vin. For min del er ikke slike ting avgjørende for om man er en god muslim eller et godt menneske. BOKHARI HAR RUKKET MYE på 28 år. Studier i England. Mastergrad i Amsterdam. Jobber i Midtøsten og Afghanistan. Bokstablene på kontoret i dag skyldes at hun er på vei til Genève.{ndash}Nå mangler jeg bare mannen i mitt liv, sier hun og ler. {ndash}Det er derfor jeg kan dra av sted til Genève på kort varsel. Jeg har permisjon i seks måneder for å jobbe med et prosjekt i regi av FN og Flyktningerådet. Prosjektet retter seg mot internt fordrevne flyktninger, jeg skal jobbe spesielt opp mot Irak og Afghanistan. En liten pause.{ndash}Jeg gleder meg. Genève er en spennende by, et internasjonalt knutepunkt. Men etter seks måneder kommer jeg tilbake hit, til Norge og FFI. «Inshallah.»{ndash}Hvis Gud vil?{ndash}Ja, hvis Gud vil. Eller for å oversette uttrykket litt mindre høytidelig; vi får se hva som skjer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media