For velhavende kunstnere

Blom har åpnet igjen. Men det koster å spise middag på kunstnerkafé.

- FOR DYRT, sa Fredag forklarende. - Husleien ble for høy, derfor stengte de forrige eierne i sommer. Men den tradisjonsrike kunstnerkafeen, som de siste åra har ligget som en oase midt i kjøpesenteret Paleet, ble nok en gang reddet fra permanent stengning for bare kort tid siden. Nylig åpnet dørene igjen. - Men vi må nok anta at husleien fremdeles er skyhøy. For prisene, i hvert fall på hovedrettene, er stive, sa Fredag.

SKJENKESTUEN BLOM åpnet så tidlig som i 1885. Etter flytting og stengning ble stedet igjenåpnet i 1930, nå som stamplass for Kunstnerforeningens medlemmer. Og siden har stedet stort sett vært møteplass for byens etablerte kunstnerstand, pengefolk - og andre med stor tørst og feit lommebok. For Blom har aldri vært noe lavprissted. Det er det så visst ikke nå heller. I hvert fall ikke hvis du ønsker fast føde. - Det er jaggu sjelden en opplever at hovedrettene langt på vei er priset høyere enn vinen. Kanskje ikke så rart dette er stedet de utnevner riddere til Purpurneseordenen, sa Fredag. Og der, rundt springvannet i midten og over plastikk-eføyen, henger de: riddernes våpenskjold. Noen av dem morsomme og fikse, noen morsomme, noen fikse - og ganske mange ingen av delene. - Det der var ganske fint, sa Robinson og pekte på et hvor det var avbildet en hanskekledd hånd med champagneglass. Tekst: Den glade Wenche. - Hanna Glawari - Den glade enke - var jo en av Fru Foss\' glansroller, sa Fredag.

FREDAG hadde bestemt seg for urtegravet elgfilet til forrett (kr 120), and i appelsinsaus til hovedrett (kr 345) og hjemmelaget karamellpudding (kr 105) til dessert. - Det er ikke lenge til jul, men jeg velger likevel å hoppe over lutefisken og pinnekjøttet i denne omgang, sa Fredag. Robinson var enig og valgte viltpaté på Bloms manér (kr 115), indrefilet av kalv (kr 315) og Bloms dessertsymfoni (kr 115). Fra vinkartet, som har et svært sympatisk snitt på rundt 300, valgte Robinson og fredag en flaske rhônevin av merket Chateau St. André, årgang 1999 (kr 255, godt under tre ganger polpris). - Hvis jeg skal være pirkete, synes jeg denne er i feiteste laget. Den kunne også med fordel hatt mer viltsmak, mente Robinson da han kort tid etter smakte på sin paté. - Her mangler det ikke på viltsmak. Riktig delikat, både for øyet og ganen, sa Fredag om sin urtegravete elgfilet. Ventetida som fulgte, nyttet Robinson og Fredag til våpenskjold-gjetting. Hvis du ikke går her ofte, er dette god tidtrøyte. Så kom hovedrettene.

- DETTE ER det største andebrystet jeg noen gang har fått servert ute, sa Fredag, skar av en liten bit og tygde sakte. - Det smaker også svært godt. Kokken hadde også vært sjenerøs med kalvefileten. - Ikke noe å si på kvantiteten. Dette er nok til å mette en hvilken som helst fattig kunstner, om han har gått aldri så lenge og sultet i Kristiania. Tilbehøret liknet på Fredags, bortsett fra at Robinson hadde fått delikat og sprø asparges til. Men de glaserte nepene som menyen lovet, var gått i dekning. Servicen var svært hyggelig, men med et par skjønnhetsfeil. Askebeger ble fjernet, men ble ikke erstattet, påfyll i vinglass kom først etter anmodning. Flisespikkeri? Nei, ikke på et sted der du fort må ut med over 300 for en hovedrett. Desserten, som skal være prikken over i\'en, ble kveldens skuffelse. Fredags hjemmelagde karamellpudding var pregløs og bitte liten. Robinsons dessertsymfoni (kake, is, frukt og bær), var god, men satte ikke varige spor.

- DET VIRKER som om de nye eierne ikke helt har klart å bestemme seg for hva slags type restaurant Blom skal være. Servicen er bra, men et godt stykke fra perfekt. Maten er bra, men delvis klart for høyt priset. Og vinen er overraskende lavt priset. Så vi bør uansett ta turen tilbake så snart julerushet er over. - Ja, det er egentlig bare hovedrettene som holder for høy pris, sa Fredag. - Det er det nok dessverre ikke, sa Robinson og leverte fra seg førti stive kroner for å få tilbake sitt eget og Fredags yttertøy i garderoben.