Forfalsket kart for å få Sovjet til å virke mektig

Vi tror de stemmer, men kartene er aldri nøytrale.

KARTFORFALSKININGER var en vanlig syssel i Sovjetunionen og Warszawapakt-landene. Ekspertene sto for nærmest legendarisk juks, skriver den tysker forfatteren Ute Schneider i boka «Kartenes makt», som nylig er kommet ut på norsk.

Bakgrunnen for at sovjetrusserne var blant de mange som forfalsket topografiske kart var selvsagt militær. I de forskjellige utgavene av de russiske kartene var hele småbyer og bygder flyttet, noen ganger forsvant de helt fra kartene. For eksempel ble atombyen Paldiski i Estland slettet fra kartet av militære grunner. De bygget atomubåter i byen.

En annen teknikk som blant andre russerne benyttet seg av var å forvrenge målestokk og bruke utsnitt bevisst slik at Sovjetunionen så større ut. Norden ble gjerne tegnet helt ute av proporsjon, og Sovjet ble fremhevet, for eksempel med kraftig farge, skriver Schneider.

Den ungarske kartografen Sandor Rado ledet over lengre tid arbeidet med kartforvrengninger i østblokken. Arbeidet hans for ble kraftig utfordret da satellittene som kunne ta bilder fra lufta kom. Det sentrale i forfalskingsarbeidet ble etter hvert å hemmeligholde koordinatsystemene, ikke topografiske detaljer.

Forfalskningen sovjetrusserne gjorde ble også brukt av landets fiender. Amerikanerne la fram kartet med det oppblåste Sovjetunionen for å vise faren riket utgjorde. Også USAs kartografer tegnet Sovjet i rødt. De ville at faren fra øst skulle komme klart fram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Leseren lar seg kanskje ikke overraske over at de to hovedfiendene i Den kalde krigen bevisst jukset med kart. Det som er mer overraskende, som Schneider skriver i boka, er at alle andre kartmakere gjør det også, bevisst eller ubevisst.

KARTTEGNING HAR ALDRI vært en nøytral, upolitisk virksomhet. Kart kan rett og slett ikke gi oss objektive bilder av verden fordi all karttegning er ideologisk, skriver forfatteren i boka.

Bakgrunnen for å lage kart har alltid vært at man har villet noe med dem. Ikke en gang satellittbilder viser verden som de er, disse bildene blir alltid retusjert, hevder Schneider.

Derfor kan vi i dag ofte ikke lese gamle kart fra middelalderen. Vi må kjenne til epokens sosiale, politiske og økonomiske bakgrunn for at vi skal kunne forstå kartene.


MENNESKER HAR ALLTID HATT KART,
fordi vi har strebet etter struktur, forteller forfatteren. 

Hvilken form de eldste kartene har hatt er arkeologene og historikerne uenige om. Noen mener de første kartene ikke kan kalles kart, fordi de hellet mot å være leksikon med opptegninger av all informasjon man hadde om området som ble skissert opp. Vi vet dessuten lite om kart fra tiden før middelalderen og det finnes svært få av dem.

Et av de eldste kartene vi kjenner til stammer fra 500-tallets Mesopotamia. Det er risset inn i et leirstykke og fremstiller verden med Babylon som sentrum. På dette leirstykket samlet babylonerne sin viten om verden.

RUNDT 1500 KOM EN NY TYPE KART. Mens kartene fra middelalderen hadde inneholdt alt fra religiøs til historisk og geografisk kunnskap, ble det nå introdusert kart med et nytt syn på verden. 

Disse nye kartene organiserte ikke verden med utgangspunkt i troen på en guddommelig plan, men ut fra geografiske kriterier. Forandringen i kartkunsten kom med oppdagelsen av Den nye verden og økende kunnskap på 1400-tallet.

De eldre kartene hadde gjerne hatt Jerusalem eller Roma som sentrum og det var kristne munker som laget dem.

Nå ble kartografien knyttet til staten og dens interesser. Kartene ble laget på oppdrag av konger og herskere, og de var ofte underlagt strengt hemmelighold. Geografiske kunnskaper betød makt, fordi de var forbundet med strategiske, politiske og økonomiske fordeler og målsetninger. Imperialistene var de ivrigste karttegnerne.

Selv med den nye geografiske tilegnelsen var det fortsatt en rekke feil på kartene. I Europa visste man lite om verdens \'utkanter\', for eksempel ble de arabiske områdene tegnet helt feil. Ytterkantene av kartet, som man ikke visste så mye om, var ofte befolket av eksotiske folkeslag, uhyrer, dyr og monstre.

FORUTSETNINGEN FOR EN VELLYKKET KRIG var gode kart og områdekunnskaper.

Fredrik den Store (konge fra 1740 - 1786) satte i gang kartografering av erobrede områder i Schlesien da han innså at krig ikke kunne vinnes uten kart. Noen år etterpå måtte den polske regjeringen minne ham på at den polsk-schlesiske grensen ikke var fastlagt, selv om den var nedtegnet på et av Fredriks egne kart.

Kartene skapte her, som i mange andre tilfeller, fakta som bare kunne annulleres med konflikt eller krig.

EUROPEISKE HERSKERE begynte etter hvert å interessere seg for topografien i eget land ut fra makthensyn. En av dem som ble skuffet var Ludvig 14. Han oppdaget at landet hans, Frankrike, var mindre enn han hadde forventet.

Med oppmålingen av landet sitt begynte herskerne på en slags form for statsdannelsesprosess. Kartene ble med på å definere nasjonen som en geografisk enhet som borgerne fikk formidlet gjennom atlas og skolebøker. Men først på 1800-tallet ble det vanlig for vanlige folk å bruke kart.

Kartene ble selvfølgelig svært viktige for kolonimaktene, som ville erobre nye områder. Storbritannia startet på 1700-tallet systematisk landmåling i India. I et historisk atlas fra 1902 fremstår verden som nærmest ubebodd før europeerne startet sin kolonialisering.

KART ER MAKT, slår boka fast, og gir tallrike eksempler.

Polen ble for eksempel utover 1700-tallet fjernet fra kartet, i alle fall var det slik folk så på det, etter at de europeiske stormaktene delte landet opp i stadig mindre biter. Polen mistet i 1772 30 prosent av territoriet sitt og 30 prosent av befolkningen. I 1795 var det ingenting igjen. To år senere besluttet stormaktene at Polen skulle avskaffes.

Et bilde av denne delingen ble trykt opp i mange tusen eksemplarer og tatt i bruk av patriotene som kjempet for Polen. De forsto utover 1800-tallet at de kunne bruke kartet for å understreke kravet om en suveren stat. Gjennom bilder og skrifter hadde det polske kartet brent seg inn i folks bevissthet og det lot seg ikke viske ut.

PÅ 1800-TALLET skjedde også det motsatte. Siam og Sveits var blant nasjonene som ble konstruert på kart.

Sveits var et slags løst forbund av føderale kantoner. Kartografen Dufour satte seg som mål å samle landet på kart, og ved hjelp av sin posisjon i militæret og som ingeniør klarte han å overkomme vanskelighetene. 

I 1865 presenterte han kartblad som ga et samlet bilde av Sveits. Det ble mulig for folk å se for seg at kantonene de kjempet for selvstendigheten til kunne inngå i en større nasjonal sammenheng. På kartet kunne folk raskt finne sin kanton og sitt hjemsted. Og samtidig fikk folk et bilde av Sveits.

Den gangen manglet de fleste fjelltoppene navn, de var ikke besteget. Det eksisterte ingen etablerte metoder for høydemåling eller å vise høydedrag. Gjennom kartene som Dufour utviklet fremsto Alpene som et landskap, en integrert del av sveitsisk identitet. Den kartografiske konstruksjonen av Sveits gikk forut for og påvirket den senere statsdannelsen og utviklingen av en sveitsisk identitet.

FREMDELES formidler kartene fordommer og politiske forestillinger. I et verdensatlas for barn laget i 2004 presenteres fem kart fra Europa, fire fra Amerika, tre fra Asia, ett fra Australia og to fra Afrika.

Schneider skriver at dette ikke sier noe bare om dette atlasets opprinnelse og forfattere, men også noe om verdensbildet.

Europa og Amerika er viktigere og fortjener en mer detaljert fremstilling. På kartet over det sørlige Afrika finnes det i motsetning til andre kontinentene verken biler, industri, høyhus eller særlig mange mennesker. Kartets budskap er at det i dette området ikke finnes byer eller moderne trafikk.

I 1800 SKULLE DET SENDES hjelpetropper fra India til Egypt. Det var krise i Egypt etter drapet på en fransk general i Kairo. Stemningen var spent mellom Frankrike, Storbritannia og Det osmanske riket, og det ble arrangert konferanse for å få orden på situasjonen.

På konferansen ble det svært vanskelig for engelskmennene å forklare osmanerne troppenes reiserute.

Storvisiren nektet nemlig for at det var mulig for troppene å reise fra India over Rødehavet. Det ble lagt fram kart, men han trodde fortsatt ikke det var noen forbindelseslinje mellom Det indiske hav og Rødehavet.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

MEKTIGST OG STØRST:</B> Sovjetunionen ble på dette kartet markert med rødt for at det skulle virke større. Kartet ble trykket i et atlas fra 1930 og skulle vise fram proletarstormakta.
DET SYDLIGE AFRIKA: I denne kartboka for barn fra 2004 er det dyr og natur som dominerer det sørlige Afrika, ikke industri, høyhus, kommunikasjonsmiddel og mennesker.
UVURDERLIG FOR NORDAMERIKANERNES NASJONALE IDENTITET: Kun ett eksemplar er bevart av dette kartet fra 1507. Teologen Martin Waldseemüller laget det, og han var den første som avbildet Nord- og Sør-Amerika som selvstendige elementer.
KART FRA 500-TALLET:</B> Babylonerne risset inn sitt verdenskart på en leirtavle. Noen byer er markert med sirkler og navn. Eufrat renner fra sin kilde i Persiabukta, som henger sammen med et hav som omgir hele verden. Kartet var preget at et egosentrisk verdenssyn.
ARABISK KART:</B> Kartografen <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Al-Idrisi>al-Idrisi</a> tegnet på 1100-tallet dette klimasonekartet med fokus på den sørlige halvkule.
JERUSALEM I SENTRUM: Middelalderens kart ble gjerne laget ut fra et religiøst verdensbilde, og de kristne munkene tegnet Jerusalem i sentrum, som på dette kartet laget i London.
ALLE VEI FØRER TIL ROM:</B> Tabula Peutingeriana fra det 4. århundret.
"NASJONALITETER I DE FORENTE AMERIKANSKE STATER:</B> Kartograf Rados kart over alle folkeslag i USA: "negre", "indianere", "hvite", "japanere" og "kinesere" fra 1930. DDR trykket kartet på nytt i 1980.
VERDENSKART 1482: Rødehavet er fremstilt som et eget, avluttet rom i øst. Dette kartet representerte likevel noe nytt i sin organisering fra geografiske kriterier
DEN NYE VERDEN: Amazonas slynger seg som en mektig elv gjennom Den nye verden på dette kartet laget av Diogo Homems fra 1558. Langs kysten markerer våpenskjold spansk og portugisisk territorium.
DEMONSTRERTE SOVJETUNIONENS STØRRELSE: Sovjets kartmaker Sandor Rado kalte dette kartet "Den andre delingen av verden i 1919". Gjennom farge og projeksjon viste han Sovjets størrelse.
ATLAS:</B> Betegnelsen atlas ble innført i 1595 og betegnet en samling av flere kart.