Forglemmelig japansk

En stor meny, rimelige priser og hyggelig betjening er ikke nok - på Kiku må det fortsatt jobbes litt med maten.

KIKU HAR DET MAN FORVENTER av en japansk restaurant: Minimalistisk interiør med dempet belysning, japansk musikk på lavt volum og lavmælt samtale ved bordene. Det siste var nok mer et resultat av en knapt halvfull restaurant enn noe annet.

Men servitøren gled stille rundt i lokalet, og var på plass med menyen nesten før Robinson og Fredag fikk satt seg. Og like etterpå ankom den lille appetittvekkeren med godt krydrete biter av agurk, kål og bønnespirer.

Restauranten har en stor meny å velge i. Blant ni forretter finner man nudelsuppe, lettgrillet hvalkjøtt, grillet kamskjell og scampi. Fredag bestemte seg for å teste stedets sushi, og bestilte en forrett bestående av seks biter (kr 67). Det var en skikkelig skuffelse.

- Dette er ikke en kvalitet man forventer på en japansk restaurant. Fiskebitene er små, og tunfisken så trevlete at den er vanskelig å spise pent.

Robinson var heller ikke særlig begeistret over starten på måltidet, som var yakitori, grillet kyllingspyd med søtlig saus (kr 69).

- Denne kyllingen er så tørr inni og hard utenpå at jeg mistenker kokken for å ha grillet den for noen timer siden - og varmet opp igjen nå. Sausen er også ganske slapp, og uten det stinget man kan forvente.

ETTER EN SLAPP START var Robinson og Fredag glad for at vinkartet på Kiku var en liten oppmuntring. Greit utvalg av europeiske og australske viner, med rimeligere alternativer til rundt 200-lappen og opp til de mer eksklusive til drøye 700.

Menyen byr også på store valgmuligheter. Man kan enten spise à la carte, trerettersmenyer eller bestille fondy og grillretter som lages ved bordet - hvis man er to. Prisene er greie.

- Et sted man kan gå for en rask matbit med venner, men ikke for de store anledninger, mente Robinson.

- Ja, det er noe tilfeldig over interiøret.

Inngangspartiet med klassiske, rutete glassvinduer og ditto taklampe er åpenbart spesialkjøpt for restauranten, men resten kan se ut som det er arvet fra andre spisesteder. Det gir stedet et upersonlig og lite gjennomført preg, samstemte Fredag.

I det samme kom servitøren ut fra kjøkkenet med husets spesialitet til nabobordet. Det var en japansk matboks bestående av sushi, sashimi, yakitori (grillet kylling) og fritert scampi, servert på en overdådig modell av et skip.

- Kokken vil tydeligvis at restauranten skal brukes til de store anledninger. Å få en slik båret til bordet må være som å få kake servert med stjerneskudd. Alle i lokalet legger merke til det, så middagsvalget er ikke for dem som ønsker å gjemme seg bort.

Til sammenlikning gikk maten til Robinson og Fredag i ett med bordet. Fredag hadde bestilt ramu chiri, marinert lammefilet med chili- og ingefærsaus (kr 189), som var kveldens høydepunkt. Mørt lammekjøtt med en pikant og sterk saus. Robinsons valg liknet til forveksling på tallerkenen, med den samme komposisjonen av mye kjøtt og de samme grønnsakene: lett overstekt asparges og sukkererter, og en mørk saus. Men aikamo (kr 189) besto av stekt andebryst med saus av sake og soya. Betydelig søtere, tyngre og mer kompakt saus, men den passet ypperlig til det søte andekjøttet. Og hovedrettene preges ikke av den smule gjerrighet fra forrettene, verken Robinson eller Fredag hadde mer plass i magen etter siste munnfull.

- MEN I DESSERTMAGEN er det alltid plass, mente Robinson, og grep etter menyen. Søte saker står ikke øverst på prioriteringslista på kjøkkenet etter antall retter på menyen å dømme. Mellom et kjedelig fruktfat og en mer original grønn te-is, fant Robinson tempura is (kr 62), som er innbakt iskrem med frukt.

- Slik kan man også bruke gullvaffel, stønnet Robinson.

- Pakk en blokk vaniljeis inn med kjeks, sleng den i frityrgryta og vips har man kald is med søtt og varmt skall. Dessverre er gullvaffel litt for søtt, så det ble litt for mektig, nesten kvalmende å spise alt.

Kiku leverer helt grei mat til en grei pris. Det var inntrykket Robinson og Fredag satt igjen med etter å ha tømt siste rest av kaffen, og tygd i seg hver sin lett aldrende bit After Eight-sjokolade.

- Men det er nok en svært forglemmelig opplevelse, oppsummerte Robinson på vei ut.

Japansk middelmådighet: Kiku leverer helt grei mat til en grei pris.