Fornybar energi fra Norskehavet

Vi har store ubrukte energiressurser til havs som vi kan høste billig.

Dette er et leserinnlegg som svarer på artikkelen Verdens første bølgefarm sjøsettes. Vil du skrive innlegg? Gå inn på Dagbladet.nos debattsider.

Portugisere kan det: Verdens første bølgefarm sjøsettes i disse dager på vestkysten av Portugal. Dette i følge Dagbladet.no 10.10.2007, hvor professor Torbjørn Nielsen ved NTNU påpeker at den norske innsatsen for  utvikling av bølgekraftverk er puslete.

Jeg registrerer også at utvikling av norske bølgefarmer flyttes til  Storbritannia. EU kommisjonen er mer positiv til utvikling av norske bølgekraftverk enn Forskningsrådet vårt. Midlene som er avsatt til  utvikling av bølgekraft i Norge er på langt nær nok. Dette må Norske politikere ta inn over seg. Vi har store evigvarende  energiressurser i form av bølge- og vindenergi i Norskehavet og andre steder utenfor kysten vår. Og offshore opptak av bølgeenergi kan  kombineres med vindkraftanlegg.

Beregninger for store offshore anlegg for opptak av både bølge- og  vindenergi viser at 50 kombinerte anlegg kan dekke hele Midt-Norges kommende kraftbehov. Elektrisk kraft fra gassturbiner på oljeinstallasjoner kan erstattes med kraft fra flytende kombinerte bølge- og vindkraftanlegg, med store reduksjoner av CO2 utslipp i Nordsjøen som resultat.

Og vi trenger ikke å ødelegge vårt kystlandskap med fastmonterte vindturbiner! Den energien vi kan få fra stygge landbaserte vindparker kan vi like gjerne hente fra flyttbare flytende bølge- og vindkraftanlegg langt til havs.

Store offshore bølge- og vindkraftanlegg krever nye nett-tilkoplinger. Hvis slike anlegg tas med i planleggingen av nye kraftlinjer fra nord  og sør langs kysten til Nordvestlandet er det klart: Deler av nord-sør linjetrasene må legges til havs.  Dette er slett ingen umulig oppgave, jeg viser til dagens  likestrømskabler for utveksling av elektrisk kraft mellom Sør-Norge og  Danmark.

Det kombinerte anleggene vil bli store, fleksible, flyttbare og  designet for å kunne motstå norske orkaner og bølgehøyder. Anleggene  kan designes for ytelse fra 10 til 35 MW.

Den mest aktuelle størrelsen blir ca. 28 MW, eller 28.000 kW.  10 anlegg av denne typen vil i Norskehavet kunne produsere ca. 1,2  TWh per år, til en investeringskostnad på ca. 3,6 mrd kroner +  nett-tilkoplingen.

Forventet levetid inntil 20 år før totalrevisjon. Energipris inklusive årlig ettersyn: ca 42 øre pr kWh + nettleie,  energiprisen er beregnet for en avskrivningstid på 15 år. Ved  serieproduksjon av 50 anlegg kan en prisreduksjon på ca 15% forventes. Produksjon av anleggene ligger svært godt til rette for norsk offshore industri.

Konklusjonen er at vi har store ubrukte energiressurser til havs i form av bølge- og vindenergi som vi kan utnytte til en overkommelig pris. Men vi må våge å satse stort nok for å kunne utnytte enne energien fra Norskehavet.