Fornyeren

Gunn Ovesen (50) skal forandre Norge til verdens mest nyskapende land. Attpåtil skal vi tjene penger.

-  VI ER FLINKE TIL å finne opp duppeditter i Norge, men det hjelper ikke når vi ikke tjener penger.

Hun har sittet i lederstillinger i 22 år. Vært sjef siden hun var fire, da kom lillesøsteren til verden, og hun har vært arbeidsledig i to år. Selvvalgt, selvfølgelig.

-  Vi må tenke nytt og være modige. Det er det innovasjon handler om,

Administrerende direktør i Innovasjon Norge - Gunn Ovesen -  har sjokkrosa drakt og matchende leppestift. Hun har 700 ansatte i alle Norges fylker og i mer enn 30 land. Neste uke samler hun rundt 450 næringslivsfolk til en nytenkende opplevelse i Ålesund. Hun er vertskap for konferansen «Innotown» og har allerede fått pepper fordi prisen for å være med nærmer seg 10 000 kroner. Noe som utelukker landets gründere, fordi de ikke har råd.

-  Men gründerne er ikke den primære målgruppen. Vi har fått inn noen av verdens beste foredragsholdere, og da koster det penger. Dette skal være en inspirasjon til å tenke annerledes. Noe som kan løfte oss.

Ovesen retter på brillene, legger om sin nordnorske høyrøstethet og deklamerer Karin Boye:

-  «Javisst gör det ont när knoppar brister. Varfor skulle annars våren tveka?» Vi henger jo alle der og er redde for å slippe taket. Redde for det nye og ukjente. Usikkerheten. Alle som er opptatt av omstilling, burde lese dette diktet. Dropp alle bøker om ledelse og organisasjonsfilosofi. Det handler om oss mennesker. Vi tror forandring betyr at alle andre skal forandre seg til å bli sånn som meg. Sånn er vi. Men vi er jo bare perfekte når vi ligger i senga fem på tolv om natta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

REGJERINGENS HÅRETE MÅL ble satt i 2003: Norge skal bli verdens mest nyskapende land. Innovasjon Norge så dagens lys i januar 2004. En sammensmelting av Statens Nærings- og distiktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere og Norges Turistråd. Og til å lede det hele, satte de altså kvinnen fra Sørreisa. Ei lita dame som ler mye, snakker som en dampveivals og er ordblind.

Fornyeren

-  Jeg var den siste i klassen som lærte meg å lese, men så knakk jeg koden og leser nå det meste. Bortsett fra organisasjonslitteratur. Jeg skriver fortsatt ikke godt. Og jeg har problemer med å uttale fremmedord. Da stokker det seg. Så her har du en dame som prater dialekt, uten lange ord. Folk tror jo jeg er dum. Og det er bare en fordel.

DET BEGYNTE MED en far som forkynte at utdannelse var noe av det viktigste man kunne skaffe seg.

-  Døtre forsørger jeg gjerne, men svigersønner forsørger jeg faen meg ikke. Og hvis du er økonomisk avhengig av en annen person, vil du være det hele livet.

Sa han.

Eldstedatteren begynte på NTH og ble bygningsingeniør.

-  Å være uavhengig er en glede for meg, men jeg er blitt sær. Det er viktig å være fri. Ikke at jeg gjør så mye fancy, men det er få ting jeg drømmer om. Jeg slipper å være misunnelig fordi jeg kan få tak i det meste hvis jeg vil.

-  Hva drømmer du om?

Hun ler. Litt.

-  Jeg har ikke valgt bort å få barn. Men sånn ble det. Nå drømmer jeg om å bli rikt gift. Og da mener jeg ikke rikt i form av penger, men på alle de andre viktige bitene i livet.

Da hun var 33 år, ble Gunn Ovesen enke. Mannen i hennes liv døde seks uker etter at han fikk diagnostisert kreft.

DIREKTØREN DRIKKER SIN farris og ser på klokka. Om et par timer skal hun på middag med dronningen, det japanske keiserparet og en hel del andre. Det sies hun er republikaner. Selv skifter hun tema.

-  Vet du hvorfor konflikter oppstår? Jo fordi vi tolker ting forskjellig. Vi spør ikke hva folk egentlig mente med det de sa. Første gang svigermoren min var på middag, spurte hun om å få hjelpe til på kjøkkenet. Jeg kommanderte henne inn på sofaen med et glass vin. Det beste moren min vet om, er å bli vartet opp, og jeg ville jo gjøre det beste for svigermor. Etter en stund kom mannen min hjem og fortalte at svigermor satt i stua og gråt. Hun opplevde at jeg synes hun var ubrukelig fordi jeg ikke ville ha henne til å skrelle poteter.

Ovesen smiler igjen.

-  Det sies at veien til helvete blir brolagt med de beste intensjoner. Det jeg synes er bra, trenger ikke være bra for deg. Man må tørre å si ifra.

Derfor har den administrerende direktør ledermøter som minner mest om en polsk riksdag. Flest mulig skal være uenige, og roping og skriking er tillatt. Alle muligheter skal på bordet, først da kan gode konklusjoner tas.

-  Som leder må man ha humor. Man må skape en trygghet. Og tørre å både tape og vinne på grunn av de gode argumentene, ikke fordi du har makt.

I 1999 SA HUN NEI til makta. Ovesen var sentral i arbeidet med å samordne norske Storebrand Skade, svenske Skandia og finske Pohjola. Hun skulle inn i toppledelsen til det nye If. Ei uke etter lanseringen valgte hun å bli arbeidsledig.

-  Hva skal stå på min gravstein? At jeg var nordens beste i forsikring? Jeg fikk en jobb jeg ikke ville gjøre. Jeg fikk ikke respekt. Så jeg sa nei.

I stedet lærte hun seg å spise frokost hver dag. Hun leste bøker i ro og fred og begynte med Tai chi og Quigong.

-  Jeg vil påstå at jeg ser bedre ut, er blitt friskere, smartere, blidere og rausere på grunn av dette. Jeg har trent opp min indre styrke, i stedet for den ytre.

Etter to år i ledighet fikk hun tilbud om å lede SND og så Innovasjon Norge. En av oppgavene nå er å få flere kvinner inn i næringslivet.

-  Er du selv med i et kvinnenettverk?

-  Ja, de siste 10-12 årene har jeg på 8. mars invitert rundt 70 kvinner på middag. Alle på plaststoler og alle tvangsflyttes for å snakke med alle. Her er det ikke lov å prate med dem man kjenner fra før. Hva er da vitsen med nettverk? Jeg har til og med sluttet å invitere noen, fordi de ikke byr på seg selv. Når du er gjest, har du en plikt til å bidra til å gjøre det hyggelig.

PLIKTENE KALLER. Gro Ovesen må kle seg om til kongelig middag. Til å bringe Norges nyskapende inter-esser videre til Japan.

Og til verden.