Forsøkte å stoppe skarre-r\'en

I Bremanger kommune ble det enstemmig vedtatt at skarre-r\'en skulle holdes utenfor kommunegrensene. Vi tok en telefon dit.

SKARRRRRVARSEL! - Med en skarre-r kan du gjøre som du vil, hør på NRKs Ingvild Bryn, for eksempel, hun lager en nydelig drøvel-r, sier Arne Kjell Foldvik. R-entusiasten er førsteamanuensis ved NTNU med artikulatorisk fonetikk, sosiolingvistikk, taleteknologi som hobbies. Han forteller at skarre-r\'en finnes i mange lekre varianter over hele landet, noen sier bare «j», som i Tojbjøjn, mens andre kveser den nærmest fra bakerst i ganen.

Populær er den i alle fall. For stadig flere nordmenn skarrer på r-ene. De siste tiårene har skarre-r erobret mye nytt land, den kommer til steder der folk tradisjonelt har rullet på r-ene. 

BREMANGER KOMMUNE nord for skarre-byen Florø så tidlig faren. For noen år siden vedtok et enstemmig formannskap at skarre-r\'en skulle holdes ute. De var kringsatt av fiender.

Gammeordføreren Svein Kåre Senneset (Ap) ler og forteller at hans rulle-r lever i beste velgående fortsatt.

- Bakgrunnen for vedtaket var at en forsker hadde funnet ut at det var i Bremanger det ble rulla mest på r\'en i hele Norge, vi slår opp til seks ganger med tunga per r, sier mannen som sto bak forslaget. «Kyss en fra Bremanger og kjenn den store forskjellen» var mottoet i kampanjen.

- Jeg tror ikke Bremanger er smittet av skarre-r i særlig stor grad, sier Senneset, som i dag jobber i Årdal. Han innrømmer at innflytterne og påvirkningen fra Florø kan ha gjort sitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi tar et par telefoner til kommunen. De to første vi møter skarrer som bare det.

- I ytre deler av kommunen har man en veldig tydelig r, mens i indre deler av kommunen har man mange tilflyttere og skarre-r\'en har kommet inn her som på mange andre plasser, forklarer kulturkonsulent Margun Indrehus. Hun skarrer på r\'ene.

Det gamle vedtaket står fortsatt ved lag, men kampgløden er nok ikke like sterk lenger.

FOR DET ER SMITTSOMT. Spredningen av skarre-r\'en er vanlig når av foreldrene skarrer. Det er barn og unge som står for språkendringene, og blant annet fordi det er lettere og kanskje kulere å skarre enn å rulle, så slår de om.

Det finnes knapt den forelderen som gidder å bråke med logopeder lenger. I dagens tolerante samfunn mobbes heller ingen for skarring. Generasjon x er blitt genejasjon skajj.

- De siste 70 åra har skarre-r bredt om seg til et område der en åttendel av Norges befolkning bor, sier Foldvik. For en r-noksagt skal det mer til for å heve øyenbrynene, men når man tenker på at nærmest ingen skarret i Norge på starten av 1800-tallet, så skjønner man at noe har skjedd.

SISTE SKRIK. Rulle r\'en er på defensiven på den språklige catwalken. For det dreier seg i høyeste grad om moter også i språkveien. «Dramatisk» er ordet språkekspertene bruker om det siste tiåret, skarre-r\'ens tiår.

Foldvik er med på at det nok er lettere å skarre enn å rulle, man han er forsiktig med å slå fast at alle kan skarre, det har han gjort før. Da ringte en logoped fra Kristiansand.

- Han hadde hatt flere klienter som var innflyttere som ikke klarte å skarre på r\'en. De aller fleste får det til, men det er ikke det at skarring er lettere å få til enn rulling som er forklaringen på at skarring brer om seg. Da ville jo hele verden slutte med tungespiss-r, fortsetter Foldvik.

DET ER FORDI DET ER HOT. De fleste ungdommene i Setesdal liker ikke den tradisjonelle dialekten sin, ifølge en hovedoppgave bygdeforsker Birgit Attestog har skrevet. Det er derfor de sier «jeg» og ikke «eg», som det egentlig heter, og at 70 prosent av dem har begynt å skarre. De syns det er kulere slik, selv om ingen i foreldregenerasjonen skarrer. 

De unge bryr seg ikke om hva foreldrene gjør. Det er de jevnaldrene som er innovatørene også språklig.

I Voss kom skarre-r\'en for et par generasjoner siden. De eldre ruller fortsatt. Men det er skarre-r\'en som ruler. Om noen år skarrer alle.

I Førde ruller mange fortsatt på r\'ene og der synes de det er stygt slik de snakker i nabobyen Florø, der skarringen har festet seg for lengst. Det var bergensbølgen som kom hit, og da var det bare én r som gjaldt, den med skarr.

På Vestlandskysten sprer den nye r\'en seg nordover. Høytrykket er akkurat nå kraftigst i ytre deler av Hordaland og Sogn og Fjordane. Nordover har r\'en kjempet seg nesten helt opp til Stadt.

MEN HVA SKJER? Noen frykter ebola-aktige utbrudd. Kommer hele Norge til å skarre snart?

- Njaaaa, jeg veit ikke altså, sier Arne Kjell Foldvik, som er fristet til å slenge ut en bjannfakkel. Men han tror den altomfattende skarre-r\'en sitter langt inne, det kommer an på om skarrerne holder seg til hverandre og får barn sammen, eller om de blander seg med rullende r\'er.

For gjør de det er det fort gjort at avkommet skarrer. Om de store byene som Ålesund, Trondheim og telemarksbyene i tillegg faller er vi klar for en massiv r-spredning.

Skarring er nemlig et byfenomen som spres etter et såkalt hoppemønster, fra by til by. Og i områdene rundt byene kan det også bli hardt for de rullende etter en stund.

- Men det er ikke slik at det er mer tæl i de som ruller på r\'en enn andre, altså. Dette er endringer i smak og behag, og det er de unge som setter i gang språkendringer. Barn som treffer venner som skarrer hermer, forklarer Foldvik.

En seksåring med rulle-r som tar bussen til skolen som domineres av skarre-r\'er legger gjerne om.

TUNG TIDS TALE. Tidlig på 1800-tallet snakket alle i Norge med feiende flotte rulle r\'er. Det å skarre på r\'en var et ukjent fenomen, helt til noen hang seg på motebølgen. Når det skjedde og hvor det kom fra er en gåte for forskerne.

- Ja, det flaue ved det hele er at ingen vet hvordan det startet. Vi tipper at det begynte i Paris rundt 1600, men vi vet ikke hvorfor. Vi vet at det ikke var mange som skarret i Norge rundt 1850. Vi vet at de var tidlig ute i Bergen og i Hardanger, men vi vet også at den ikke kom fra hanseatene. For til de nordtyske byene kom ikke skarringen før senere.

Foldvik har rotet rundt i arkivene etter spor etter skarre-r\'en, men ingen har brydd seg med å registrere skarr. Han tror det var hippe, unge mennesker i borgerskapet som var trendsetterne.

Å fortelle hva som egentlig skjedde er verken Foldvik eller hans språkkolleger i stand til, men å slå hull på myter, det kan de.

- Hvilken by i Norge hadde mest kontakt med utlandet? Det må ha vært Christiania, og ikke Bergen. Vi vet at skarre-r\'en kom tidlig til Bergen, men hvorfor her, og hvorfor ikke til Christiania? Aaaaner ikke, sier Foldvik.

NESTE STOPP SKIEN. For hver nye generasjon sprer skarringen seg. Foldvik har bare et råd til dem som ennå tror de kan stoppe utviklingen:

- Da må man vedta at skarrere bare skal produsere barn med andre skarrere.

Akkurat det virker på Foldvik som noe vanskelig:

- Alle må få snakke som de vil, det synes jeg er helt greit, sier språkeksperten som selv ruller lekende lett.

En trøst for dem med anstrengt forhold til skarre-r ligger i sør. Her har ikke grensa for skarre-r\'en flytta seg én meter på de siste hundre årene. Grensa går ved Risør, hvor de ikke skarrer. Forklaringen er enkel. Det går ikke så mange veier akkurat her. Skarrerne holder seg for seg selv, og det gjør rullerne også. Slik har de visst tenkt å fortsette, mens i resten av Norge er det en salig blanding.

- Halve Oslo skarrer snart, avslutter Foldvik, som venter på den spennende fortsettelsen.

- Jeg tror ganske mange passer på i Bremanger. Her lever rulle-r\'en i beste velgående, sier gammelordfører Senneset fornøyd.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål og kommentarer, send epost til: astrid.meland@dagbladet.no

SETESDAL:</B> Kald dal som tradisjonelt har hatt rulle-r\'en i dialekten. 70 prosent av ungdommen har nå gått over til skarring.
FLORØ:</B> En skarrende øy i rulleland. Florø fikk sin skarre-r fra Bergen, og siden har de holdt på den og spredt den til områdene rundt.
HER RULLER DE:</B> I Risør ruller de på r\'ene, og dette er den r\'ens grense i sør. For litt lenger sør skarrer alle sammen.
ÅLESUND:</B> Står i fare for å bli en skarreby. Flere unge har begynt å skarre her, men de er fremdeles i mindretall.
<B>SI DET MED R:</B> R\'en finnes i mange vakre varianter i norsk. Akkurat nå er det skarre-r\'en som er på moten.
<B>ELSKER R:</B> Førsteamanuensis Arne Kjell Foldvik er sikker på at skarre-r\'en får enda større utbredelse enn den har i dag. Selv bruker han rulle-r, men slår da også fast at de oppe i åra som ham ikke har noen som helst innvirkning på språkutviklingen. Det er de unge som bestemmer.
BERGEN:</B> Var tidlig ute med skarre-r, men det har ingenting med hanseatisk påvirking å gjøre. Vi vet ikke hvorfor skarre-r\'en kom til byen.
BREMANGER KOMMUNE:</B> Det er mange som skarrer i denne kommunen nå, selv om kommunestyret forsøkte å beholde rulle-r\'en.