Første gang på scenen

De hadde øvd to ganger da de fikk jobben som oppvarmingsband. Bassisten fant de på gata. De ble suksess.

DE ØVDE TO GANGER. - Vi spilte «Tøff i Pyjamas». Vi måtte spille den to ganger. Ekstranummer. Den het «Av og til» den gangen. Også spilte vi «Soppsmørebrød», «Hjernen er alene» også kanskje «Utkaster»? «Hun har gått seg vill», «Avismannen». Hvor mange sanger har jeg sagt nå, sju? Ja det var det vi spilte den kvelden, sier Lars Lillo Stenberg til Magasinet på nett. Han snakker om første gangen han sto på scenen med de Lillos. Det var påskeaften 1984. I dag er 20 år siden. Stedet var rockeklubben The Wall på Soria Moria i Oslo. HAN SKREV SANGENE. Det hadde 22-åringen gjort i flere år allerede. Den første gitaren fikk han som 13-åring, og nå måtte han synge på alle nachspielene han var på. Det var på Foss videregående de Lillos egentlig ble til. Her hadde Lars øvd litt og blitt kjent med andre som spilte instrument, og i kveld var den store kvelden. Det var det norske, den gang mye større bandet, Cirkus Modern som hadde fått spillejobben på The Wall. De trengte et oppvarmingsband. Jørn Christensen som spilte gitar i new wave-bandet kjente Lars. Bitten Forsudd som drev med booking på rockeklubben kom med forslaget om at Lars skulle gjøre oppvarmingsjobben. - Hun hørte sangene og syntes de var morsomme og fine, forklarer Lars. HAN HADDE IKKE NOE BAND, men Lars fikk med seg Rune Lindstrøm på trommer og Sven Arne Glosslie på bass. - Vi øvde to ganger. Rune og jeg hadde spilt litt sammen, han kunne noen av låtene. Sven møtte jeg på gata. Det gikk bra da. Vi måtte jo spille ekstranummer. Publikum var rockerne som ikke var på påskeferie, ganske mange mennesker i følge Lillo-Stenberg, for det var bare her det var åpent denne kvelden i Oslo. THE LILLOS VAR TEIT, bandet som sang på norsk hadde ikke noe navn, og i desperasjon ble de Lillos valgt. - Jeg fant det på i all hast. Det hadde vært litt teit med «the», så jeg gjorde det om fonetisk. Det var litt kult da. Og navnet ble de ikke kvitt, selv om de hadde planer om å finne på noe stiligere senere. LITT VILLE HA LITT MER. Det året jobbet Lars Lillo Stenberg med Rikskonsertene. Han kom hjem til Oslo fra jobb på høsten og møtte Lars Beckstrøm på en konsert med Einsturzende Neubauten. Han var ledig og Lars kjente kjæresten hans godt. - Det var tragisk. Han spilte i en gruppe der vokalisten nettopp hadde tatt livet av seg. Han hadde øvingslokaler hjemme, og det begynte for alvor. Men vi fant ikke på noe bedre navn. DE VILLE IKKE JAMME. Og de turte ikke en gang å drømme om platekontrakt. Men de øvde. Og romjula det året fikk de en spillejobb til. - På den tida var det så mange band som bare ville jamme seg fram til noe, jeg var lei av dårlige Talking Heads-varianter uten låter. Jeg var hypp på å lage ordentlige sanger med refreng, melodi. Det var ganske uvanlig den gangen, forklarer Lars. DE BLE STUDENTBANDET OVER NOEN. De Lillos var i begynnelsen et Oslo-band. De ble kjent i engere kretser for vestkantrock og Frogner-pop, naive tekster om alvorlig kjærlighet med humor. De ble etter hvert også kjent øst for Bestum. For de Lillos skulle snart bli hele Norges band. Alle som har studert på 90-tallet har fått med seg en konsert med dem. Bandet var de aller tøffeste i pyjamas både på for- og nachspill på universitetene og høyskolene i hele landet. Og de leverte varene: live ga de alt, og publikum sluttet som oftest opp med allsang, var fulle, men pene og små dingser. Sommeren 1985 spilte de inn sin første singel: «Johnny Fredrik/Fugl i bur» ble utgitt av selskapet Some people are ratz. Allerede var produsenten Jørn Christensen, som skulle følge dem videre. Stilen var som det skulle fortsette å være, Lars-naivistisk. PÅ TI I SKUDDET. De to første årene bandet levde fikk de lite presseomtale. Det var en tid da Tomboy og Anita Skorgan fikk spaltemil, og dessyten den perioden Aftenposten fortsatt skrev om eftermiddagens Ti i skuddet. «Tøff i pyjamas» havnet godt opp på de listene takket være folkets barometerknapper i mars 1987. Og samme året var bandet blitt «våre nye pophelter» i avisa. - I begynnelsen var det vanskelig å få journalister til å skrive om oss, fra Nye Takter og Puls. Jeg syklet rundt og maste på de, forklarer Lars. Men det skulle løse seg. - NOE HELT NYTT. I 1986 fikk de Lillos kontrakt med Polygram/Sonet og de begynte innspillingen av det første albumet «Suser avgårde». Platen solgte kanonbra og de Lillos suste virkelig avgårde. Plateanmelderne elsket dem, det var endelig nye takter. - Plata solgte 25 000, til sølvplate. Det var mye den gangen, sier Lars. I 1993 kom det definitive gjennombruddet som gjorde at til og med blårussen elsket de Lillos. Det var nok også dette året de som likte å kalle seg mer innovative allerede hadde sluttet å like dem. Albumet «Neste sommer» kom til og med på samle-CDen til Absolute Music, og året etter fikk bandet Spellemannsprisen for plata, som solgte 80 000, bandets største suksess. De var igjen på topp, meldte Dagbladet. KAMERFERBANDET OVER ALLE. Fortsatt er deLillos aktive, noe av fanskaren har de tatt med seg, de har blitt litt eldre. 1997 markerte et skille for bandet da NRK Petre holdt de Lillos utenfor sin toneangivende A-liste fordi kanalen mente bandet var blitt «for gamle og kjedelige». For tida er de Lillos i gang med et nytt studioalbum som kommer til neste år og Lars Lillo-Stenberg skriver nå på en de Lillos biografi. - Vi øver hver uke vi, og biografien vet jeg ikke når kommer ut. Målet er å få til noe som holder nivå i bokform, avslutter Lars Lillo Stenberg. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

IKKE PÅ PLAKATEN:</B> Men det var her de Lillos spilte for aller første gang. Det norske bandet Cirkus Modern var større den gangen. <br>Foto: Gjengitt med tillatelse fra de Lillos.
<B>BEJUBLET:</B> Lars Lillo Stenberg på scenen i 1987. Allerede da hadde bandet opparbeidet seg en solid fanskare. <br>Foto: ARNE V. HOEM
DEN FØRSTE SINGELEN:</B> Det var langt fram for gutta i bandet, men allerede året etter kom deres første singel med låtene Fugl i bur og Johnny Fredrik.<br>Foto: Fra nettsidene til de Lillos.
DE BLE ET BAND:</B> De Lillos anno 1989 med Lars Beckstrøm, Lars Lillo Stenberg og Øystein Paasche. <br>Foto: Ukjent/Dagbladets bildearkiv
I DAG:</B> Fra venstre: Lars Lillo-Stenberg, Øystein Paasche, Lars Lundevall og Lars Fredrik Beckstrøm <br>Foto: HENNING LILLEGÅRD