Førstedame på utstilling

I tre år var hun det nærmeste USA har kommet en dronning. I løpet av den tida rakk Jacqueline Kennedy å bli et internasjonalt moteikon. Nå får Europa besøk av utstillingen over hennes stilfulle år som førstedame.

Se bilder fra utstillingen! Fjernsynsbildene av en 34 år gammel Jacqueline Kennedy som sørgende og svartkledt enke gikk verden over i 1963. Ektemannen John Fitzgerald var noen dager tidligere blitt drept av en snikskytter i Dallas, og verden gråt ved synet av tre år gamle John junior gjøre honnør til sin fars båre. Ved siden av parets to små barn sto den rakryggete enken med forgrått ansikt. På sine spede skuldre bar Jacqueline Kennedy en hel nasjons sorg. Et kapittel i historien om verdens mest glamorøse og mektige ektepar var slutt, men sagaen om kennedyene var så vidt begynt. Det mektige familiedynastiet skulle forfølges av ulykker, skandaler og tragedier, og kennedymystikken omsvøpte Jacqueline Lee Bouvier Kennedy Onassis inntil hun måtte gi opp kampen mot lymfekreft i 1994. I fjor ble utstillingen «Jacqueline Kennedy: The White House Years» vist for fulle hus på The Metropolitan Museum of Art i New York. Bare på åpningsdagen vandret 25 000 mennesker rundt i museets spesialinnredete rom. Utstillingen markerte at det var førti år siden Jacqueline sto foran Capitol Hill sammen med sin nybakte president og ektemann. Publikum kunne se glamorøse drakter, hatter, smykker, filmopptak, notater og håndskrevne brev. Fram til avslutningsdagen 29. juli sto folk i kø for å se hennes tre år som presidentfrue og internasjonal trendsetter. Etter New York-suksessen ble utstillingen flyttet til Boston. Siden 6. april har det vært hovedstadens tur til å beskue arven etter nasjonens førstedame. Corcoran-galleriet i Washington har bygd ut med flere private brev og dokumenter for å utdype bildet av «amerikanernes dronning». Her holdes dørene åpne inntil 30. september i år - da står for første gang Europa for tur. På tirsdag ble det klart at den skal stilles ut på Musée de la Mode et du Textile i Rohanfløyen på det anerkjente Louvre-museet i Paris fra 15. november i år. Kunne du tenke deg å kombinere et besøk i den franske hovedstaden med utstilling har du sjansen fram til 16. mars neste år. Da skal Jackie-utstillingen hjem til USA for en aller siste visning i Chicago, for deretter å bli demontert og aldri mer vises komplett. Utstillingen er et samarbeid mellom JFK-museet og Metropolitanmuseet, og ble satt sammen av Vogue-redaktør og kurator Hamish Bowles. Samme Bowles har også skrevet biografien over Jackie Kennedy som kom i kjølvannet av vandreutstillingen. I Paris vil du finne over 80 antrekk fra Jackies tid som USAs førstedame. Her er elegante aftenkjoler fra Chanel, Valentino og Givenchy, båret ved gallamiddager med fortidas filmstjerner og statsoverhoder. Her er også pilleeskehatten fra designeren Halston hos Bergdorf Goodman, som sammen med presidentfruen skapte motehistorie. En enkel men karakteristisk stil ble et varemerke, men Jackie var glad i farger. Det kommer sjelden fram på svart-hvitt-bildene, men på utstillingen glimrer svart med sitt fravær. I stedet kan du se fargesterke cocktailkjoler og pastellfargete drakter. - Da jeg for eksempel så klærne hun brukte under en representasjonstur til India og Pakistan, fikk jeg en virkelig følelse av hvem denne kvinnen var. Fargepaletten viste kjennskap til den asiatiske kulturen. Hun kledde seg på en måte som hyllet vertsnasjonene, sier Vanity Fair-stylist Freddie Leiba til CCN. Jackie ble kjent for å tilpasse snitt og farger de ulike vertsland, og hun vant innpass hos statsmenn. På utstillingen finnes blant annet draktene hun valgte til Kennedy-parets statsbesøk til Frankrike. Pariserne omfavnet amerikanernes elegante førstedame, og med solide franskkunnskaper sjarmerte hun også president Charles de Gaulle. Det var etter dette besøket at president John F. Kennedy spøkefullt skal ha omtalt seg selv som «mannen som ledsaget Jacqueline Kennedy til Paris». Til og med Sovjetunionens partileder Nikita Krustsjov skal ha vært svak for USAs førstedame. En del av utstillingen er viet Jacquelines forhold til kultur. I løpet av sine tre år som førstedame ønsket hun å utvikle USA på det kunstneriske plan. Internasjonale kulturnavn fikk hyppige invitasjoner, og selv var hun vertinne for ulike musikk- og taterforestillinger. Under hennes tilsyn ble også Det hvite hus omdekorert for å tilpasses amerikansk kulturhistorie. Jacquelines favorittdesigner var ifølge CCN franskmannen Hubert de Givenchy. Men hun forsto at valg av amerikanske designere ville virke mer samlende for opinionen. Valget falt på den New York-baserte og franskfødte vennen Oleg Cassini, som fikk æren av å lage antrekket til den høytidelige seansen da John F. ble innsatt som president. Også i framtida skulle Cassini bli et førstevalg. Kurator Hamish Bowles mener Jacqueline Kennedy Onassis ikke må avskrives som en kleshenger. Hun vokste fort utover den tradisjonelle rollen som presidenthustru, og bidro til moderne nasjonsbygging. Som førstedame ble hun symbolet på en ny epoke i USAs historie, og forbilde for millioner av mennesker. Utstillingen gir et innblikk i hvordan Jacqueline Kennedys arv lever videre. En kombinasjon av historiske og nyere fotografier viser for offentligheten hittil ukjente sider av førstedamen, samtidig som den portretterer en kvinne som har blitt en del av den amerikanske selvbevissthet. «Jacqueline Kennedy: The White House Years» har som formål å vise og forklare hvordan Jacqueline Kennedy ble et bilde av den amerikanske nasjonen, og hvilken innvirkning hun hadde på amerikanernes oppfatning av seg selv. Ifølge kritikerne har arrangørene lykkes. Eksperter hevder at førstedamens klesstil og popularitet bidro til «Camelot-myten» - presidentparet i rollene som den handlekraftige mannen og den vakre kvinnen fra musikalen ved samme navn. Utstillingen viser ifølge CNN at Jacqueline planla valg av antrekk og begivenheter nøye, for at presidentparet skulle framstå som intelligente, kulturelle og ungdommelig sofistikerte. - Dette er historien om en 31 år gammel småbarnsmor som fikk folk til å sette pris på den amerikanske arven, sier Frank Rigg. Jacqueline ble født i 1929 som eldste datter av bankmannen John Bouvier. Hun vokste opp i en strengt katolsk familie i fasjonable Southampton utenfor New York. Jacqueline ble tidlig interessert i kunst, kultur og språk, og lærte seg både spansk, italiensk og fransk. Etter noen år på Vassar College fikk hun jobb som reporter og fotograf i avisa Washington Times-Herald. I 1944 giftet en 24 år gammel Jacqueline seg med den nyvalgte senatoren John F. Kennedy (36). Ifølge forfatter Sarah Bradford var ikke ekteskapet preget av lykke, snarere av fornuft, spesielt fra Johns side. Han trengte en representativ og smart kone, og Jackie passet perfekt i rollen. Verden skulle i mange år framover underholdes av hans utallige kvinnehistorier, mens Jacqueline inntok en nærmest majestetisk holdning for omverdenen. Etter at presidenten ble myrdet prøvde Jacqueline å holde seg unna blitzlampene. Det ble imidlertid oppstandelse da hun gjorde slutt på enketilværelsen og sa ja til en 40 karats diamantring og greske Aristoteles Onassis. Ekteskapet med den styrtrike kjendisrederen falt mange amerikanere tungt for hjertet. Jacqueline og ektemannen ble forfulgt av papparazzier, og mediene ble en stadig større prøvelse. I 1975 var «Jackie O.» enke igjen. I en 15-roms leilighet i New York innledet hun et skjermet liv. De aller siste årene tilbrakte hun sammen med millionæren og vennen Maurice Tempelsman. Rollen som USAs ukronete kongefamilie kostet kanskje mer enn den smakte kennedyene. På Arlington æreskirkegård utenfor Washington hviler i dag Jacqueline ved siden av John F. og to av parets tre avdøde barn - en dødfødt jente og vesle Patrick som døde bare tre dager gammel. Sønnen John junior ble aldri gravlagt etter sin død for tre år siden. Hans aske ble spredt over havet etter at han døde i en småflyulykke sammen med kona Caroline Besette og hennes søster Lauren. Forsida til avisa The New York Post formidlet den inntil da siste kennedytragedien med disse velvalgte ordene: «Flere tårer». solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Innsettelse:</HLF> John Fitzgerald Kennedy blir tatt i ed som USAs president i 1960. Kjolen den nybakte førstedamen har på seg skal stilles ut i Paris.
<HLF>Forbindelser:</HLF> Jacqueline Kennedy Onassis sammen med sangstjernen Frank Sinatra i 1977.
<HLF>Døde:</HLF> Kennedy-parets eneste sønn, John jr., sammen med kona Carolyn Besette. De døde begge da småflyet John førte krasjet i havet utenfor Martha\'s Vineyard i 1999.
<HLF>Jackies arvtaker:</HLF> Tidligere presidentfrue Hillary Clinton studerer utstillingen på Metropolitan-museet i New York da den var utstilt der i fjor.
<HLF>Honnør til pappa:</HLF> Tre år gamle «John-John» rørte en hel verden da han gjorde honnør ved farens båre.
<HLF>Hattegal:</HLF> Jackie var kjent for sine mange hatter. Her er noen av dem.
<HLF>Nasjonens sorg:</HLF> Den unge enka med to små barn i bisettelsen av president John F. Kenndedy i august 1963.
<HLF><LINK http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/04/11/324169.html>Se bilder fra utstillingen!</link></HLF>
<HLF>På utstilling:</HLF> Jacqueline Kennedy Onassis liv som førstedame i årene 1960 til 1963 er for tida på utstilling i Washington. Mellom 15. november i år og 16. mars 2003 kan du besøke samme utstilling i Paris.