Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

- Forsvinner oljeindustrien, blir det som svartedauden

Slutter Norge å utvinne olje og gass, venter tidenes baksmell, sier samfunnsøkonom.

FOR EN UKE SIDEN brukte Norges største avis VG stor plass på et intervju med finansminister Kristin Halvorsen.

Halvorsen ble sitert på at oljen vår kan bli forbudt og verdiløs i framtida, og at regjeringen vil vurdere å redusere letingen etter nye oljefelter på norsk sokkel.

- Som nasjon er vi mer avhengig av å lykkes med å stoppe de globale klimaendringene, enn å lykkes med å pumpe opp all oljen, sa finansministeren til VG.

Senere har Kristin Halvorsen presisert og moderert uttalelsene sine.

- Regjeringen har ikke planer om å redusere utvinningstakten i petroleumssektoren, understreker departementet i en pressemelding.

Halvorsen åpner derimot for at tempoet i utlysning av nye områder kan bli et tema i forhandlinger om en ny regjeringsavtale.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at oljeletingen på langt nær er over. Det skal brukes 30 milliarder kroner på å lete etter mer olje og gass på norsk sokkel i 2008.

I DAG KOM MELDINGENE om at gassdeponeringen på Mongstad ikke kommer i gang som planlagt.

- Forsvinner oljeindustrien, blir det som svartedauden

Regjeringen tar seg ikke råd til å deponere CO2-en fra testanlegget, men vil kompensere ved å kjøpe klimakvoter.

Samtidig har oljeutslippet på Statfjord-feltet gitt Norge ytterligere negativ miljø-PR.

Det kan se ut til å være en vanskelig øvelse å framstå som en miljønasjon samtidig som Norge er blant verdens største produsenter av olje og gass.

- Dette er akkurat den saken Norge ikke trenger når vi nå skal møte alle verdens miljøvernministre her på Bali, sa Bellona-leder Frederic Hauge til Dagbladet.no etter oljeulykken i forrige uke.

MEN ØKONOMIPROFESSOR Rögnvaldur Hannesson ved Norges Handelshøyskole heller kaldt vann i blodet på de som nå håper på at Norge vil fase ut oljeutvinningen for å redde klimaet.

Hannesson er ekspert i økonomisk politikk, petroleumsøkonomi og makroøkonomi, og mener at et Norge uten olje i verste fall vil bety en økonomisk baksmell, smalhans og Svartedauden-tilstander i mange år framover.

Både Norges og verdens fortsatte velstand avhenger av fortsatt oljeproduksjon, hevder Hannesson.

- Hvordan vil norsk økonomi se ut den dagen vi slutter å utvinne olje?

Det er vanskelig å si, fordi oljen og spesielt gassen vil rekke i mange tiår til. Én ting det er verdt å merke seg er at utvinningen vil dabbe av langsomt, fordi produksjonen fra hver enkelt brønn avtar langsomt inntil det ikke svarer seg å drive den lenger.

Ved et dramatisk og varig fall i olje- og gassprisene vil det hele kunne slutte mer brått, men det scenariet mener jeg ikke er sannsynlig. Når olje- og gassproduksjonen begynner å falle, må norsk økonomi stilles om til annen produksjon, men dette vil kunne skje gradvis, siden olje- og gassproduksjonen faller gradvis. Vi får sånn sett god «betenkningstid» og står antakelig ikke overfor noen brå omstillinger. Siden dette først skjer etter flere tiår, er det umulig å si nå hva vi kan og bør finne på. Vi vet heller lite om hvordan verden vil se ut på det tidspunktet.

- Hva er det beste argumentet for å slutte å utvinne olje, økonomisk sett?

Det finnes ingen argumenter for å slutte å utvinne olje. En verden uten olje ville ikke være til å kjenne igjen. Det finnes få alternativer til fossile brensler. Det eneste troverdige er kjernekraft, men den kan ikke brukes til alt, blant annet ikke til å kjøre bil eller tog.

Fornybar energi som vind og solenergi er en ubetydelighet i den store sammenhengen, de står for mindre enn én prosent av den samlede energiproduksjon i verden. Dyre er de også. Riktignok vokser de sterkt og blir antakelig billigere med tiden, men det er uansett langt frem til de begynner å monne.

- Hva er det beste argumentet mot å slutte å utvinne olje?

Helt enkelt at vi trenger den for å opprettholde og forbedre vår levestandard. Og ikke minst trengs den i utviklingslandene. Hvis de skal vokse seg ut av fattigdommen, trenger de energi. Økonomisk vekst og vekst i bruken av energi henger nøye sammen, spesielt i den utviklingsfasen som fattige land befinner seg i. Det er nok å se på hva som har skjedd i Kina. Kina har antakelig allerede gått forbi USA i utslipp av karbondioksyd.

- Hvordan ville norsk økonomi sett ut dersom vi aldri hadde funnet oljen? Ville vi for eksempel vært store innen teknologi slik som Finland?

Vi ville nok ha vært litt fattigere. Vi ville ikke hatt noe oljefond som gjør det mulig å la utlendinger betale en del av pensjonene våre i framtida. Vi ville til dels ha produsert noe annet enn vi gjør i dag, men vi ville ha klart oss tålelig bra, tror jeg.

Men også vi lever av teknologi. Norsk offshoreteknologi er blant de ledende i verden. Den har selvsagt vokst frem fordi oljeindustrien er her; uten den ville vi ikke hatt dette teknologimiljøet. Dette er også en grunn til at det ville gå veldig hardt utover oss hvis oljeindustrien forsvant over natten. Plutselig ville kanskje den mest framstående delen av norsk industri miste størsteparten av sitt marked.

- Sverige har ikke olje, hvordan klarte de å få en såpass velfungerende økonomi?

Sverige har en lang og solid industriell og teknologisk tradisjon, og den har de maktet å ta vare på og utvikle videre. De gjennomførte også en nødvendig sanering i sine offentlige finanser da det gikk nedenom for dem i 90-årene. De kuttet i pensjonene, privatiserte dem et stykke på vei, og sanerte vekk en del av velferdsstatens utskeielser.

Det har ikke Norge vært nødt til å gjøre. Sånn sett kunne en oljepris på ti dollar fatet i et par år eller så være velkommen, den ville oppfordre til større nøkternhet (I dag er oljeprisen på omkring 90 dollar/fatet, journ.anm). Fallet i oljeprisen i 80-årene førte til en viss sanering av de offentlige finansene i Norge.

- Hvor mye av verdiskapningen i Norge står oljeindustrien for? Hvor avhengige er vi av å utvinne olje?

Vi er svært avhengige av det. Mer enn en tredjedel av statens inntekter og cirka halvparten av landets eksportinntekter kommer fra olje- og gassutvinning. Olje- og gassutvinning utgjør omkring en fjerdedel av nasjonalproduktet, men mange bedrifter er i tillegg avhengige av leveranser til oljeindustrien. Skulle den forsvinne over natten, kunne det kanskje helst sammenliknes med Svartedauden.

- Kan det tenkes at Norge vil tjene penger på å stanse oljeletingen og i stedet utvikle ny miljøteknologi?

Overhodet ikke. Det tar lang tid å utvikle ny miljøteknologi såpass at man kan tjene penger på den, så selv om det lyktes, så ville det bli smalhans i mange år til den ble ferdig til bruk. Oljeindustrien er heller ikke noe hinder for at Norge også utvikler miljøteknologi. Jeg ser ikke bort fra at den teknologien og kunnskapen som brukes i oljeindustrien også vil kunne brukes i miljømessig sammenheng.

- Hvor avhengig er norsk økonomi av oljefondet i dag?

I fjor brukte vi 60 milliarder oljekroner for å dekke underskuddet på statsbudsjettet. Det var cirka en sjettedel av statens samlede petroleumsinntekter, og cirka 6 prosent av statsbudsjettet. Staten er ikke direkte avhengig av oljefondet i dag, fondet er oppsparte midler som vil komme godt med i fremtiden.

- Hva ville skjedd dersom vi brukte hele oljefondet på klima- og miljøtiltak?

Da hadde ikke staten hatt noen som helst dekning for sine framtidige pensjonsforpliktelser. I framtida, når pensjonsbyrden blir langt større enn nå, ville staten uten oljefondet vært nødt til å skattlegge de arbeidende generasjoner desto hardere eller kutte i pensjonsytelsene. Selv med oljefondet vil nok staten bli nødt til å gjøre litt av begge deler.

- Hvor mye bruker vi av oljefondet hvert år?

Vi bruker ikke av oljefondet, vi holder takk og lov fortsatt på med å bygge det opp, men i fjor brukte vi cirka en sjettedel av statens inntekter fra oljen til å dekke underskuddet på statsbudsjettet.

- Hvor stort er oljefondet?

Man regner med at det blir ca. 2000 milliarder kroner ved årsskiftet.

- Er oljefondet veldig sårbart for svingninger i det internasjonale finansmarkedet?

Ja, det som investeres i aksjer (litt under halvparten) er selvsagt følsomt for svingningene på børsene i utlandet. Men det har vi råd til, all den tid vi ikke skal bruke disse pengene nå. Aksjemarkedet gir over lengre tid en mye bedre avkastning enn obligasjoner.

- Vil det hjelpe miljøet i det hele tatt dersom Norge stanser all oljeutvinning? Vil ikke etterspørselen bare bli dekket i større grad av andre utvinnere (Midt-Østen, Russland osv.)?

Til en viss grad ville etterspørselen blitt dekket av andre aktører, og muligens fullstendig. Men det er nettopp problemene med - eller uviljen til - å øke oljeproduksjonen i noen viktige land som ligger bak den rekordhøye oljeprisen. Hvis Norge falt ut og tilbudet av olje falt, ville dette presse opp prisen på olje og gi ytterligere stimulans til å bruke alternative energikilder.

Men i dagens situasjon ville det antakelig bety mer bruk av kull og dermed større utslipp av karbondioksyd. Det finnes ingen troverdige alternativer til fossile brensler i dag, annet enn kjernekraft. Selv om vind- og solenergi vokser raskt, vil det ta lang tid til de teller så det monner. Nedstengning av norsk oljeproduksjon ville først og fremst ramme oss selv. Vi ville gå på en baksmell som de færreste har evne til å fatte. Men med de holdninger som synes å bre seg ut endog blant våre beslutningstakere, kunne det kanskje være en nyttig lærepenge, avslutter Hannesson.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

STOPPER IKKE PRODUKSJONEN: Regjeringen har ingen planer om å redusere utvinningstakten i petroleumssektoren, heter det i en pressemelding fra Finansdepartementet.
KRYSTALLKLAR: - Det finnes ingen argumenter for å slutte å utvinne olje, mener professor Rögnvaldur Hannesson ved Norges Handelshøyskole.
SLUKKER FLAMMEN, STANSER NORGE: Kristin Halvorsen har benektet at hun tror olje kan bli forbudt i framtida, men fastholder at regjeringen vil vurdere tempoet i utlysning av nye områder for oljeleting. Men et Norge som ikke utvinner olje, vil gå på en ufattelig baksmell, mener samfunnsøkonom.
AVHENGIG AV OLJEN: Finansminister Kristin Halvorsen brukte i fjor 60 milliarder av oljeinntektene til å dekke underskuddet på statsbudsjettet. Halvorsens framtidige pensjon avhenger - i likhet med alle oss andre - i stor grad av de oppsparte oljepengene.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media