Fortjener Bølgen

Et sikkert treffsted på Oslo Vest. Robinson & Fredag oppdaget hvorfor.

- 130 KRONER FOR EN HAMBURGER! sa Robinson og lo hånlig. - Du kunne altså fått tretten stykker for samme pris hos McDonald\'s. - 13 flate fliser med kål og Thousand Islands, inneklemt i bløtt, vemmelig loffestoff? Nei, takk. Vent til du ser Bølgen & Mois burger, du. Det handler om MAT, forsikret Fredag.

DET VAR LØRDAG ettermiddag og fullt hus i den tidligere Trafo-stasjonen på Briskeby, som består av kafé, brasserie og en gourmetrestaurant. Seks barnevogner utenfor, og inne i kafeen var klientellet hovedsakelig i reproduksjonsfasen. Klart et stamsted for unge som vil se og synes, med og uten struttemage. Og hamburgerne til 130 kroner, som er oppkalt etter fotograf Dag Thorenfeldt, ble produsert på løpende bånd. Robinson fikk snart se at det ikke var noen McPingler. Her dekket de hele tallerkenen, med gapende, hjemmebakt brød og en grovhakket, saftig karbonadekake som var 4 cm tjukk på midten. På en stang gjennom burgeren vaiet fire baby-mandelpoteter slik at retten gjorde en feiende flott entré. - Kjempegodt, sa Fredag som gikk til verket med kniv og gaffel. - En øl og en Thorenfeldt er perfekt som forsinket lunsj. Robinson var på sin side godt fornøyd med sin lune skalldyrsalat, bestående av håndrensede reker, små, dampede blåskjell og løk og en grønn salat med oliven, servert i atskilte boller, en varm og en kald. Aioli, pesto og balsamico var sprøytet på bollens vegger slik at man kunne dyppe brødet borti. Brødet er B & M\'s stolthet, hjemmebakt, helst i vedfyrt bakerovn, og et vesentlig bidrag til stedets popularitet.

INNE I BRASSERIET, bak bakerovnen, inviterte Robinson & Fredag seg selv til en sein middag. Men det var en annen kveld og sulten var for lengst opparbeidet igjen. Klientellet var fremdeles ungt, her var vel knapt folk over 40. Men småbarna hadde åpenbart køyet hjemme. Dagens treretters, som er ny hver dag, ble foredratt av en proff og behagelig kelner som lovet blåskjellsuppe, indrefilet av kalv og vårrull med is til dessert, til 445 kroner. Fredag falt for den, mens Robinson plukket tre retter fra à la carte til omtrent samme pris: Carpaccio av mulle, vaktel og beaujoulaissuppe. Ikke spesielt billig, men med en kvalitet og raffinement som klart forsvarte prisen. Til dette foreslo kelneren en rød burgunder fra Les Caves des Hautes-Côtes 1999 til 460 kroner, som skulle vise seg å stå utmerket til begge hovedrettene, mens Robinson insisterte på et glass champagne til forretten. - Det beste er godt nok, repliserte Fredag enig. Mat og vin kom utmerket og raskt på bordet, det eneste man kunne klage på var vanntemperaturen, som på anmodning ble kurert med isbiter. - Mulle er en saltvannsfisk med mange bein, men den er heldigvis godt renset, sa Robinson om carpaccioen med små, tynne skiver av fisk, servert med ruccola og rød pepper og en litt stramt smakende puré som viste seg å være av pastinakk. Fredag slurpet høylytt sin hvitskummende blåskjellsuppe med ett blåskjell og et lite, røkt hellebarn oppi, og sukket: - Ah, hvilken kraft og smak!

- EN VAKTEL ER IKKE større enn en kjøttkake som i gamle dager ble kalt benløse fugler, men denne helstekte hønsefuglen har sannelig bein nok, kommenterte Robinson ved disseksjon av hovedretten. Det hadde for så vidt kelneren alt advart mot; for å nyte småfugl må man ha tålmodighet. Belønningen er å smatte uhemmet og grave fram hver trevl med munn og fingre, og kjenne den konsentrerte smaken i harmoni med skiver av sprøstekt svinenakke som hadde holdt fuglen med selskap, sammen med mandelpotetpuré og sauce royal. Robinson var fornøyd og prøvde å ikke sende lengselsfulle blikk til Fredags tallerken, som fristet med en rød og fin kalvefilet, servert med potetsuppe(!) i en liten skål. - Morsomt og godt, forsikret Fredag.

MAN SITTER TETT på Bølgen & Moi, men det jevne surret gir en hyggelig og uhøytidelig atmosfære. Veggene i hvitt, lime og rødt er for tida dekket med store fotografier av mennesker presentert med hode og sko, en morsom debutantutstilling av Ellen Ugelstad og avgjort noe å snakke om over de gode retter. Hvem som «vant» desserten er uvisst. Robinson var henrykt over sin kalde beaujoulaissuppe med melkesorbet og en bit honningkake, det var virkelig en lekkerbisken. Også Fredag kunne nyte sin vårrull med pistasjeis og mascarpone, og begge bevilget seg et godt glass konjakk ved siden av. Det vil si: Da Robinson etterlyste en tøff konjakk, kom drikkekelneren straks løpende med Bølgens rikholdige kart over spesialøvelsen. Diskusjonen endte lykkelig med at konjakken ble erstattet med edle calvadosdråper av Dupont Reserve. - Takk og takk, jeg tar bølgen for et godt måltid, konkluderte Robinson og klappet seg på magen.