Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Fra barn til voksen

Vi har fulgt Holly (18) og Petter (19) siden de var 12 år.

PETTER 2002: - JEG ER EN SLAPP, litt trøtt utgave av gjennomsnittet. Giddalaus, sier Petter når han blir spurt om hvor god representant han er for andre på sin alder.- Spesielt etter at jeg slutta med fotballen, så ble det litt slapt. - Har du slutta, hvorfor det?- Dere så jo det, jeg var ikke kjempeflink, akkurat. Så jeg slutta rundt påske. Eller rettere sagt, ble kasta ut. - Kasta ut, det var vel ikke så OK?- Det var helt greit. Hvis jeg ikke hadde syntes det, så hadde jeg kommet meg på trening og sånn. Fotball var gøy fram til påske, da var det ikke gøy lenger. Vi gikk over til å være juniorlag, og da var alle andre mye eldre enn oss. Det ble så mange på treninga. Veldig mange nye. Da var det liksom ikke så sosialt lenger. Egentlig er ikke Petter så sosial selv heller, sier han.- Jeg føler liksom ikke at jeg trenger å møte nye venner, jeg har venner fra før, liksom. Etter at skolearbeidet er unnagjort, slapper han av.- Drikker litt brus og spiller litt data. Ser litt på TV. Er ganske sunn, sier han ironisk.- Det hender at jeg jogger. For å rekke skolen.Skolen går helt greit. Han går i andre klasse, allmennfag, og har valgt økonomifag.- Når jeg er ferdig, må jeg sikkert ta opp fag for å forbedre karakterene mine for å komme inn på et eller annet. Ellers har jeg ikke noen spesielle planer. Tjene penger, liksom, det er det viktigste. Etter militæret begynner jeg vel på BI eller noe. Jeg gidder ikke å jobbe som taxisjåfør i stedet for å ta utdannelse. Da tar jeg heller noen heftige studielån. AV OG TIL tar Petter seg en røyk. - Hvis vi drikker, så er det øl. - Hva med stoff?- Ikke i min gjeng. Det er nok mye av det sånn generelt, men ikke her på Nordstrand. Her er det veldig harry , skjønner du, å drive med sånt. Folk er litt snobbete her, sier Petter.- Har du prøvd noen former for stoff?- Nei. Ingen av de kameratene jeg har på Nordstrand har prøvd noe. Det er ikke alltid vi drikker brus i helgene, men det ender som oftest med at vi sitter og spiller data.Noen av gutta i gjengen har fått seg kjæreste. - Men vi tar dem aldri med sammen med gutta.- Men du, da, har du fått deg kjæreste?- Du skal ikke du drive og spørre om det der. Nei! HOLLY 2002: JANUAR: HOLLY DUKKER opp hjemme hos pappa med en venn, tydelig rusa. De låser seg inne på Hollys rom. Pappa blir redd, og da Holly omsider låser opp døra, blir det en kraftig konfrontasjon. Hollys venn får ringt etter politiet. Holly havner på Barne- og ungdomspsykiatrisk på Ullevål sykehus.Den siste uka i januar avgjør Fylkesmannen at Holly skal plasseres på institusjon med tvang. 11. februar står hun på tunet på Klokkergården, i Hedmark. AUGUST: - EGENTLIG ER det en ganske spennende historie, begynner Holly. Hun setter seg godt til rette i hagestolen ved langbordet på tunet. Piercingen er borte, kroppsspråket sikrere. I seks måneder har hun vært en av 13 ungdommer i rehabilitering på Klokkergården. - Sist jeg møtte dere, sa jeg at jeg ikke rusa meg, men jeg gjorde det. Jeg bodde jo på skolen, og i ukedagene gikk det stort sett greit, da tok de urinprøver, men i helgene fortsatte jeg å ruse meg. Jeg prøvde jo å lure dem hele tida da, til og med når prøvene var positive, så påsto jeg at de var negative! Holly ler av seg selv. - Hva brukte du?- GHB, ecstasy, hasj, amfetamin og LSD. Jeg brukte ikke så mye at det kosta så altfor mye, jeg måtte aldri stjele eller noe sånt. Jeg jobbet en del for pappa.Holly viser fram rommet sitt og klasserommene og presenterer oss for noen av de andre beboerne. Nå trives hun med god avstand fra hovedstaden. Men da avgjørelsen falt om at hun skulle sendes bort, ble den ikke applaudert av Holly. - Jeg trodde det skulle være sånn som Barne- og ungdomspsykiatrisk. På akuttplasseringer er det alltid veldig mange forskjellige mennesker. Veldig utrygt. Og så ville jeg ikke dra fra vennene mine, fra livet mitt. Det var skremmende, fælt. - Jeg kom sammen med fire andre. Vi ble kjørt langt opp i skogen på innkjøringsleir. Der ble vi utsatt for masse psykisk og fysisk stress. Jeg var kjemperedd og kjempeusikker. De starter med en sånn leir for at du skal bli kjent med systemet, skjønne at det du gjør får konsekvenser og sånn. Ingen forteller hvor lenge du skal være der oppe i villmarka, jeg trodde jeg skulle være der i flere måneder, men vi kom tilbake etter halvannen uke. - Vi får ikke snakke med hverandre om rus eller fortida - og det er jo det eneste vi har felles. NÅ HOLDER HOLLY foredrag på skoler, hun har vært intervjuet i lokalavisa, og hun er en av dem som snakker når Klokkergården informerer nye klienter.- Vi har jo et sånt fasesystem her. Når du kommer, er du faseløs og må ha med deg en voksen overalt. Etter to uker er du i fase en og kan gå rundt alene inne på området, men må ha med deg en voksen når du skal ut. Du får ikke ringe andre enn foreldrene dine. I fase to får du lov å ringe hvem du vil, unntatt dem du pleide å ruse deg sammen med. - Hvordan synes du dette er?- Det er veldig deilig med litt rammer og rutiner. Og du lærer veldig mye om mennesker og psykologi og alt mulig rart. Det var jo ting jeg ikke visste før, som grunnen til at jeg rusa meg.- Hvorfor gjorde du det?- Jeg var kjempeusikker da jeg var 11-12 år, jeg trivdes ikke etter at vi hadde flytta til Bærum, jeg fant meg ikke til rette på den nye skolen, det var motepress, mamma og stefaren min gikk fra hverandre - og på toppen av alt var vel hormonene mine mildt sagt litt i ulage. Derfor begynte jeg å ruse meg. - HVA MER HAR du funnet ut?- Hvor mye det skader å ruse seg, og hvor mange fæle mennesker det egentlig er i det miljøet. Du blir veldig blind og driter i følelser. Du driter i alt, til og med i deg selv. Mest i deg selv, egentlig. PETTER 2003: - HALLÅ. Petter møter oss på Nordstrand videregående skole. Han har kors rundt halsen og noe lyseblått på hodet. - Det har vært en god del julefeiring og russefester. Jeg har lest min første bok frivillig: «Pornopung».- Hvordan var den?- Bra. Den forteller om en del erfaringer, som jeg kan identifisere meg med. Særlig den fyll-og-faen-holdningen og sinnet overfor det motsatte kjønn.- Hva mener du?- At du både kan hate litt og bli litt oppgitt over jenter. Det er nesten alltid uvisst hva de vil.PETTER MENER han har forandret seg ganske mye i det siste. Riktignok går fortsatt en del tid med foran datamaskinen og TV-en, men han henger litt mer med dem fra skolen fordi fotballen har ligget litt brakk.- Jeg tenker mer på hva jeg skal gjøre når skolen er ferdig enn tidligere. Først hadde jeg tenkt å kjøre taxi, men så fant jeg ut at du må være 21 år.Back-up-planen er militæret. - Jeg har tenkt å være der lenger. Ta befalsskolen. - Hva synes foreldrene dine om framtidsplanene?- De vil vel at jeg skal begynne på skole. Vi får se - jeg begynner vel å savne mamma når jeg er halvveis.Gymsalen på skolen er et salig kaos av kostymer, folk og kulisser. Petter er maskot i årets revy, «Fus». - De som ikke kunne brukes til noe annet, skulle være vakter. Men så adopterte de meg som maskot. - Hva gjør du om fem år?- Løper rundt i Kosovo, skyter litt, kjører bil veldig fort og tjener penger.- Hva er drømmejobben?- Rallysjåfør. Selv om jeg ikke har tatt lappen ennå. Det hadde gått for kraftig ut over pilspengene. HOLLY 2003: - HALLO! KOMMER DERE snart, eller? Stemmen i mobiltelefonen er ivrig og utålmodig. Vi er fire minutter for seint ute til avtalen med Holly. Grå betong, grått oktoberregn og grå sigarettrøyk - ei rød alpelue med matchende frakk lyser opp på røykehjørnet på Manglerud videregående skole. - Hallo! Endelig kommer dere!Siden 18. august har Holly vært en av form-og-farge-elevene. Hensikten er å samle poeng for å komme inn på frisørlinja. - Noen synes det er teit at vi må gå her først. Jeg synes det er helt topp, kjempeålreit. Og mens jeg tar frisørutdanning, har jeg tenkt å studere helhetsterapi ved siden av, akkurat som Mette, mammas venninne. Jeg har allerede begynt å drikke rensende teer.- Hvordan virker de?- Nei, det vet jeg ikke helt. De renser - er ikke det bra, da? skrattler Holly. Og forteller at etter at hun er ferdig med de to utdanningene, kunne hun faktisk tenke seg å bli fotograf også. - Jeg har allerede tatt et fotokurs! Det er så mange som er umotiverte og synes at skole er dritt. Jeg synes det er utrolig deilig å få gå her. Jeg er forresten elevrådsrepresentant. Holly guider gjennom korridorer og klasserom, peker på et lønneblad på veggen hun har laget - det skal illustrere kontrastene mellom varmt og kaldt. - Når de andre spør hva jeg har gjort før, sier jeg at jeg har vært et år på folkehøyskole. Jeg forteller om opplegget og alt vi gjorde der, men jeg bruker ikke akkurat ordet institusjon. PÅ VEGGEN HJEMME på rommet i ettervernkollektivet henger Hollys egne svart-hvitt-bilder fra sommerens interrailtur med 20 andre Klokkergården-ungdommer. De er seks jenter som deler en villa, to voksne bor i huset på skift. Av og til hjelper Holly litt til i farens firma, og hver søndag møter hun mamma, enten på kafé eller til middag hjemme i kollektivet. - Jeg har prøvd å ta opp kontakten med gamle venner, men det er ikke lett. Jeg har dårlig rykte. Holly har også litt kontakt med en gamlekjæreste som også har vært på Klokkergården. - Men vi er ikke kjærester nå - jeg skal ikke ha noe sånt tull igjen. Dessuten har jeg ny kjæreste. Han er 24, bor i nabolaget, og er kamerat med kjæresten til en av de andre jentene i kollektivet. Både alderen og det siste er fordeler, mener Holly.- Så slipper jeg å fortelle alt om meg og gi ham sjokk. Når det gjelder alder, så er guttene på min alder opptatt av sånt som jeg helst ikke vil ha noe med å gjøre. Han her er ferdig med å prøve ut alt mulig. Han liker å gå på museum, trene og lese bøker. Det er bra for meg. Men det er viktig å huske at man bare er så gammel som man er.DET VAR MANGE som var engstelige da Holly skulle flytte tilbake til Oslo. - Det er ikke alle det går bra med i lengden. Noen av de andre fra Klokkergården har det gått veldig dårlig med, noen har havnet i fengsel. Jeg har begynt på kickboksing og skole, og jeg har familien min her. - Hva er det viktigste som har skjedd det siste året?- At jeg har flytta, fått nye venner og et vanlig liv. - Hva tenker du om framtida?- Innimellom er jeg litt redd, selv om jeg har bestemt meg for at det skal gå bra. - Jeg har blitt kjent med folk på skolen som røyker hasj, og jeg sier fra om at jeg synes det er teit. Det er ganske deilig å si hva jeg mener. Det er en ganske stor forandring i forhold til hvordan jeg var før.- Hva er den største forskjellen mellom deg og andre på din alder?- Fokuset i forhold til skole og framtid. PETTER 2004: - VOKSEN? Siden 20. august har han vært kvalifisert til å gå i krigen, han har kjørt sin første vaskemaskin med møkkaklær. Han leser Aftenposten aften av og til og Dagbladet på lørdager, men liker best Søndag Søndag - «for da får jeg gladnyheter. Jeg er ikke interessert i hvor mange som dør hele tida». I uka pusser han gevær og lærer å kjøre tanks, i helga drikker han øl. Petter er trofast Frp-tilhenger. Men voksen? - Nei. «Så lenge dere er her, er rumpa deres mi! Oppfattet?» brøler fenriken. «Oppfattet,» svarer gutta i stormpanservogntroppen på Setermoen. Fram til jul skal utklippet av ei jente som heter Veronika og hennes gigantbryster, to stålskap og øverste køye på rom 213 være Petters holdepunkt. - Hvis jeg får sjansen, blir det utenlandstjeneste. Afghanistan eller Sudan. Jeg har hørt at de som kjører panservogn tjener rundt 30000 i måneden. - Hvordan er du i forhold til de andre her?- Litt bråkete, kanskje. Jeg tar dette seriøst, men noen tar det jo blodig seriøst, de spiser kornblanding til frokost, snakker bare om karbohydrater og trener. Men noen av dem som var her i begynnelsen, stilte med kropper bare ei mor kan elske.- Hva er den største forskjellen på deg i forhold til for et år siden?- Dette er et samlebånd, uten rom for egne tanker. Jeg trives bra, selv om jeg hele tida gjør ting jeg hater - løper og vasker.Årets opptur er at han ikke strøk på videregående.- Det ble litt mye fravær, men jeg fikk diplom og vitnemål, og norsklæreren sa «vi er venner ennå, vi?». Den største nedturen i år hittil er gymkarakteren. - Det går ikke an å gi meg 3 i gym! RUSSETIDA ER «ei glippe fra litt før mai, til 19. mai». Russebussen het «Frost», var hvit og hadde tilhenger med aggregatet til byens største musikkanlegg.- Er det noen som venter på deg der hjemme?- Det er sikkert noen som venter, men føler ikke at det er noen vits i å nevne noen spesielt. - Jeg klarer liksom ikke helt det der med kjærester. Rekorden er vel fire måneder. - Hva var det som skilte det fire måneder lange forholdet fra forholdet til andre jenter?- Nei, ikke noe spesielt. Mer tilfeldigheter.- Når hadde du sex første gang?- Hæ? Nei, det svarer jeg ikke på i avisa. Eller rettere sagt: Det har ikke du noe med!Drømmen er penger. Mange penger. - Jeg er ikke helt på rett sted akkurat nå, med 115 kroner dagen. Men det er viktig for meg å tjene mye.- Hvor ser du deg selv om ti år?- Da har jeg dratt til utlandet, jeg tjener penger på en jobb jeg liker. Jeg har ikke rekkehus med stakittgjerde og stasjonsvogn. Jeg vil bo sentralt med en liten balkong hvor jeg kan sitte og se på menneskene, kanskje drikke pils, kanskje sove... HOLLY 2004: - HVORDAN JEG SER på framtida? Lyst. Hvis jeg bare får den praksisplassen.15 stoler, 15 dukker med ekte menneskehår, speil, hårtørrere, permanentvæske og antifettshampo. I en måned har Holly vært ei av 15 jenter på frisørlinja ved Stovner videregående skole i Oslo. Ett år i klasserommet og to år som lærling ligger foran henne. Hun har ennå ikke funnet en frisørsalong som vil ha henne i studiets første praksisuke. - Jeg har ikke fått mitt eget «hode» ennå, heller. «Hodet» koster 6000 kroner og er utstyrt med til sammen seks hårmanker. Holly er i Klokkergårdens ettervern, derfor tar det litt lengre tid å ordne praktiske detaljer. Hun pirker i krøllspennene på et «lånehode».- Det er ekte menneskehår, altså... Tenk om de har tatt det fra døde folk! grøsser hun. - JEG FANT DEN selv. Holly låser opp gatedøra i en gård i Oslo sentrum. På toppen av ei smal trapp låser hun oss inn i sitt første helt egne hjem. - Den var jævlig møkkete første gang jeg så den. Jeg har pussa opp selv, sier Holly.- Til sjuende og sist liker jeg meg selv veldig godt!Særlig fint har hun det visst uten gutter.- Jeg er ferdig med gutter. I hvert fall for en stund. Det blir bare tull. Jeg traff en svenske i sommer, men han skulle reise verden rundt. Dessuten var han 26 år. Hun brister ut i latter: - Haha, det høres skikkelig bra ut: 18 år og ferdig med gutter!Holly rister på ei pute og danderer den i en av to gedigne stoler som hun har arvet etter mamma. På veggen henger bilder av vennene på Klokkergården. I stua står en flunkende ny TV og DVD-spiller.- Kjøpt for mine egne penger. Jeg hadde sommerjobb i en miljøorganisasjon og tjente dritbra. Hybelen er betalt av Klokkergården. Holly og institusjonen har ennå forpliktelser overfor hverandre. De skal vite hvem hun er sammen med, hvor hun er. - Mamma er jo mamma for meg fortsatt, men vi treffes stort sett bare en gang i uka, på kino eller kafé. Det er Klokkergården-folka som setter grenser for meg. Det blir noen konfrontasjoner med dem.- Hvordan synes du de siste åra har vært? - Aktive! - Jeg angrer på masse jeg har gjort, men faktisk ikke på at jeg begynte å ruse meg. Da er det jo masse jeg aldri ville fått oppleve, og mange mennesker jeg ikke ville blitt kjent med. Holly sier hun vil stemme. - Frp! Neei - kødda! - Jeg stemmer Ap fordi Jens er så kjekk!Hun hyler av latter: - Jeg stemmer Ap fordi de har litt normale holdninger.- Hvor ser du deg selv om ti år?- Mange steder. Jeg har veldig lyst til å bli helhetsterapeut. Jeg skal i hvert fall ikke ha barn. - Er du redd for at det som skjedde med deg skal skje igjen?- Ja, det hender, av og til. ronnaug.jarlsbo@dagbladet.no

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media