Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Fra barn til voksen

Skole, vennskap, kjærester, narkotika og ran. Vi har fulgt Holly (18) og Petter (19) siden de var 12 år.

PETTER 1999: MARS: - Jeg har egentlig litt dårlig tid, forteller Petter. Rommet hans hos pappa ligger i annen etasje. Det har skråtak med takvindu og er blått. På veggene har han bilder av lagene sine og familien. Manchester United og Ajax i fotball, Vålerenga i ishockey. - Jeg skal levere stil i morgen, og siden jeg dro på ishockeykamp i går, har det blitt litt knapt med tid. Både tv-en og datamaskinen står på. - Dataen bruker jeg mest til spill. Og litt til lekser. Jeg trener fotball 11/2 time tirsdag og torsdag. I tillegg skal jeg jogge en tur på 11/2 time i løpet av uka. Når jeg ikke trener, spiller jeg data, TV-spill, står på snowboard eller er sammen med venner, forteller han.- Vi er mye borte på «Niffen», for der er det fotballbane og mål. Ellers er vi på fotballkamper. Vi følger med Nordstrands A-lag selv om de er dårlige.TV ser han mest på når han er deppa. - Da må jeg være for meg sjøl på rommet mitt og helst se på «Friends».- Hva ler du av?- Vennene mine, hvis de gjør noe rart eller sier noe, hender det at jeg får skikkelig latterkrampe. - Når blir du flau?- Når pappa mener noe om fotball. Han sier så mye dumt.Fotball kan dessuten gjøre Petter skikkelig nervøs.- Særlig kamper. Ikke seriekamper, men cuper. Spesielt hvis jeg må stå i mål. Da får jeg skikkelig vondt i magen. Dessuten er jeg nervøs for å få igjen norskprøver. Jeg synes det er vanskelig med rettskriving.Hvordan går skolen, synes du?- Bra. I hvert fall i gym og tysk.- Er du mer voksen eller mer barnslig enn de andre i klassen din?- Jeg tror jeg er mer barnslig. Jentene skal liksom være så voksne, men de sender lapper og hvisker. Vi andre får anmerkninger for sånt, og nedsatt oppførselskarakter hvis vi får for mange anmerkninger. - Har du fått det?- Ja. PETTER MEDGIR at han av og til bruker en del penger, til tross for at han verken jobber eller får fast ukelønn. - Det blir til at jeg får penger når jeg trenger dem. De går mest til CD-er, dataspill, blader og kinaputter.- Kinaputter?- Ja.- Hva gjør du med dem?- Noen ganger lager jeg bomber, og noen ganger bare tenner jeg på og løper. - Hva skal du bli?- Fotballspiller eller kokk. Før skulle jeg bli hotelldirektør, men så fikk jeg mer lyst til å lage mat. Jeg er god i heimkunnskap. Særlig til å lage eplekake.- Hva er viktigst når du skal velge et yrke?- Penger. Helt klart.- Hvor mye må du tjene for at det skal kunne regnes som bra?Petter tar en kort tenkepause.- Ti ganger så mye som det som er vanlig. - Hva slags type håper du at du blir som voksen?- En helt vanlig fyr. I hvert fall ikke en sånn som går på ski tidlig om morgenen. - Din drømmedag?- Sove lenge og se på TV til jeg sovner igjen. Petter hater røyking og går foreløpig ikke på fester. - Bortsett fra plingfester, da. Men røyking er fælt. Mamma gjør det. Attpåtil bruker hun klærne mine - jakka og vantene mine. Det lukter! - Hva snakker du med kameratene dine om?- Fotball. Men det er lettere å snakke med jenter. - Hva er det verste du vet?- Når søstera mi blir sinna. - Hva blir hun forbanna for?- At jeg er inne på rommet hennes eller gjemmer fjernkontrollen. Jeg blir aldri forbanna på henne. NOVEMBER: - Det eneste jeg tenker på om dagen, er prøver. Det var ikke spesielt gøy å begynne på ungdomsskolen. Vi hadde fire prøver forrige uke.- Hva er det beste som har skjedd denne høsten?- At vi har fått heimkunnskap. Jeg skal fortsatt bli kokk. Eller pyrotekniker. Bestemora til stesøstera mi importerer kinaputter, som jeg lager sprengstoff av. HOLLY 1999: MARS: - Akkurat nå har jeg senga her ved vinduet, men jeg elsker å ommøblere, jeg blir så lei av å ha det likt, sier Holly. Akkurat nå har hun brunt hår. - Men jeg har nettopp hatt rosa. Jeg bytter litt.Rommet hennes er blått med stjerner som lyser i tak og vegger. Det ligger i andre etasje i rekkehuset i Bærum. - Jeg har bare bodd her i to år, så de beste venninnene mine er både her og på den gamle skolen i byen. Jeg har gått på håndball, men det ble så kjedelig å være keeper. Speideren var OK, men det var bare meg der - tre ledere og meg! Så jeg slutta der rg. For tida har Holly ingen kjæreste.- Det ble slutt i vinterferien, etter en måned. Han var en jeg traff på klubben.- Var han din første kjæreste?- Nei, nei! Ler Holly høyt.- Nei vel, hvor mange har du hatt?- Tja, ni eller ti.- Hvordan tror du andre ser på deg?- Jeg prøver å være blid. - Hva slags type håper du at du blir som voksen?- Tja, jeg håper jo at jeg blir sånn kul og grei. Som Mette (ei venninne av mamma Jackie).Holly har masse kule klær og liker å feste. Hun peker på ei gjennomsiktig plastveske.- Den veska synes Mette er kjempekul. - Hva skal du bli?- Dyrlege. Jeg har hatt to hunder, fem marsvin, to fugler og ei skilpadde, men han ligger i dvale nå. Jeg tror han er bak stereoen. Jeg har også vært inne på arkeolog - det virker spennende å reise og finne ting. Ennå har ikke Holly hatt noen jobb. Ikke får hun faste ukepenger heller. - Jeg er ganske bortskjemt. Mest av pappa. Ham får jeg både penger og ting av. Når vi er sammen, nesten bare shopper vi. Hvis jeg hadde fått en drømmedag, så hadde jeg dratt ut og shoppa: klær, sko og hårting. Nå ønsker jeg meg ei SNC-skijakke. HOLLY ER FORNØYD med foreldrene sine.- For det første er de ikke strenge i forhold til andre foreldre. Jeg må være inne sånn halv ni- halv ti, og det er greit. Det verste mamma og stefaren min kan si til meg, er «Har du noen kjæreste?». Da blir jeg kjempeflau. Mamma jobber så mye at hun ikke møter så mange av vennene mine. Det verste med henne er at hun røyker. Ellers er hun ålreit, men hun liker litt teite klær, i hvert fall til meg - sånne med små blomster og bjørner. - Hvordan jeg blir hvis jeg blir nervøs? Jeg kan bli skikkelig nervøs og rødme hvis jeg driter meg ut - sier noe dumt, for eksempel. Det skjer ikke så ofte. - Har du prøvd å røyke eller drikke øl?- Nei. Alle sier at det er godt, men jeg har aldri prøvd. Jeg vet ikke om de egentlig synes det er så godt.NOVEMBER: - Jeg har forandret meg masse, og det har skjedd masse. Mest bra ting, sier Holly. Hun er blitt 13 år siden sist, men det viktigste som har skjedd, er at hun har vært på diskotek på danskebåten og smakt på drinker. Og at mamma og stefaren har skilt lag.- På en måte var det jo trist, men samtidig noe av det beste som har skjedd. Både mamma og jeg synes den nye leiligheten vår er kjempefin. Holly tror ikke at mora fikk helt med seg at hun drakk drinker på danskebåten, selv om hun spurte hva Holly hadde holdt på med inne på diskoteket.- Jeg traff noen gutter der, skjønner du. Jeg aner ikke hvor mange kjærester jeg har hatt siden sist vi traff hverandre, men jeg hadde i hvert fall masse i sommer. Utenom Danmark så var vi i Frankrike. Og så var jeg på feriekoloni. Det var ikke så gøy, da. Jeg var den eldste. Alle andre var tolv år og kjempebarnslige. - Ellers har jeg slutta å være så mye sammen med dem i klassen. Jeg er jo et år eldre enn de andre, og jeg synes de er barnslige. Den eneste jeg er sammen med, er Karoline. Bestevenninna mi.MANGE HAR sagt til Holly at hun har forandret seg.- Jeg synes det selv også. Jeg både er helt annerledes og tenker annerledes. - Om hva da?- Om alt: Før var jeg jo sammen med dem i klassen. Nå er jeg sammen med dem som er eldre. PETTER 2000: - TRENEREN OG LEDEREN var så sikre på at vi kom til å tape at de meldte oss på en treningsleir i Sverige i morgen. Det stemte jo, det. Vi er så dårlige, vi.Rustadfeltet, bane 6, Norway Cup. Nordstrand har akkurat spilt mot Bjarg fra Vestlandet og tapt 0- 2. Petter har nummer 9 på ryggen, han kom utpå i 2. omgang og er ikke svett. Ikke sur heller, fordi om laget er slått ut av cupen.- Nei, vi taper jo så mye og vet at vi er dårlige. Det er egentlig veldig lite som er gøy med Norway Cup. Jeg spiller angrep fordi da er det minst sjanse til å gjøre selvmål. Denne gangen var jeg heldigvis bare borti ballen på avsparket.TO KONFIRMASJONER på 24 timer, sommerferie i inn- og utland og ran - de siste månedene har vært begivenhetsrike for Petter.- To konfirmasjoner har vel alle skilsmissebarn? sier Petter ironisk. Men medgir kjapt at han er alene om den opplevelsen blant alle han kjenner.- Hvorfor ble det sånn?- Nei, det gadd jeg ikke spørre så mye om. Jeg fikk kake og penger og holdt munn, jeg. Utbyttet ble vel i overkant av hva det ville blitt med bare ett selskap. De fleste har vondt av skilsmissebarn, he-he.- Tror du livet hadde vært bedre hvis du ikke hadde opplevd at mora og faren din skilte seg?- Nei! Svaret kommer raskt. Han roer ned et lite sekund. Så legger han til:- Helt seriøst: Virkelig ikke. Å bli ranet, derimot kunne han kanskje vært foruten? Det skjedde på Karl Johan.- Jeg og en kompis skulle kjøpe litt klær og sånn, plutselig dukka det opp to gutter som sa de skulle ha pengene og mobiltelefonene våre. Jeg har jo brukt 5000 kroner av konfirmasjonspengene på mobil. Vi nekta selvfølgelig. Da pekte de på noen voksne, sånn 17-18 år gamle, i en bil i ei sidegate. De sa at hvis vi ikke ga dem det, så ville vi bli tatt med og banka opp. Jeg ga dem seks kroner. Resten hadde jeg i skoen! Kameraten min ga dem litt mer.- Var du ikke redd?- Nei. Det er så mange som blir rana. Dessuten blir det jo anmeldt, da!PETTER FINNER TRENINGSJAKKE og drikkeflaske. Nå er det bare hjem og pakke bagen. Fotballinteressen er kanskje ikke på topp, men egentlig gleder han seg ganske mye til treningsleiren i Sverige.- Uten pappa, for første gang. Han er alltid med på turer, men nå får han ikke lov av meg.- Er det mer festing enn tidligere?- Ja litt, men jeg synes ikke det er spesielt gøy. Alle drikker jo, jeg har også prøvd, men jeg synes brus er bedre. Røyke gjør også alle overalt. Det er jo lov i skolegården til og med. Lærerne sier ingenting til det. Og så er det jo noe ecstasy og sånn, da. - Har du blitt tilbudt det?- Nei.PETTER FIKLER LITT med mobilen. Lurer på om det er noe mer vi trenger å vite.- Har du fått deg kjæreste ennå?- Det der spør du om hver gang. Jeg skal ringe hvis det skjer. HOLLY 2000: - DERE KAN IKKE ta bilder av meg, altså. Jeg har mista sminka mi, skjønner dere.En drøy halvtime etter avtalt tidspunkt dukker Holly opp ved Nationaltheatret i Oslo sentrum for intervju. Holly har hatt, sminke og veske. Hun er 13, skal begynne på ungdomsskolen om et par uker og fyller 14 om en måned. - Du ser jo mer enn bra nok ut for et bilde, dessuten har du jo sminke på deg, prøver vi.- Ja, men ikke nok, sier Holly. Etter en lang diskusjon går hun med på fotografering - mot at hun får ti minutter med lånt sminke på et toalett og fotografen ikke tar nærbilder. - DET HAR SKJEDD masse siden sist, mest småtteri, egentlig. Men jeg har forandra meg ganske mye: Jeg har blitt mer voksen. Fått en del nye venner. - Jeg er aldri sammen med noen på min egen alder, liksom. Veldig sjelden i hvert fall. De fleste er sånn 16-17, opptil tjue. Dem har jeg noe å prate om med. Det har jeg ikke med dem på min egen alder, liksom. - Verken gutter eller jenter?- Det spørs, noen jenter går det an å prate med. Men noen jenter er helt barnslige. Jeg skjønner ikke hvor de kommer fra, liksom... Sånn er det med gutter også. Jeg kjenner ingen gutter på min egen alder som er noe. - Hva gjør dere når dere er sammen?- Vi går rundt, i byen, overalt... Er sammen med venner. Det er ikke så mye fester om sommeren. Da er vi mer ute og bader og sånn. - Hva skal du gjøre fram til skolen begynner?- Vet ikke, slappe av, ikke tenke noe særlig.- Gruer du deg?- Ja. Det er bare sosser på den skolen. Berter og sosser og hele den gjengen der. De er fra Snarøya, ikke sant. Jeg kjenner ingen av de folka.DEN STØRSTE FORANDRINGEN for Holly i løpet av de siste månedene har vært flyttingen fra mamma i Bærum til pappa på Torshov. Holly forteller at det gode venninneforholdet til mamma ikke er som før. - Alt er annerledes nå. Det starta med at jeg begynte å sminke meg og ble kjent med eldre folk. Det var for så vidt greit, men så begynte jeg å bryte avtaler, komme for seint hjem og sånn. Det er derfor jeg har flyttet til pappa. Pappa er ikke så streng, sånn som mamma er. Hun er jo så redd. Pappa er mer sånn at bare han vet hvor jeg er, hva jeg gjør, og hvem jeg er sammen med, så er det greit. Hos mamma må jeg være hjemme halv elleve - i helga! I ukedagene har jeg ni som innetid, det er jo sykt! Holly mener at hovedårsaken til at hun har hatt en del bråk det siste året, ligger i at hun måtte gå første klasse om igjen og er eldre enn de andre i klassen. - Det er ikke noe kult å være et år eldre og føle seg enda eldre enn det også. Alt begynte i fjor - jeg følte at jeg ikke hadde noe i den klassen å gjøre. Derfor har jeg vært litt mye borte, skulka. Hvis jeg får barn, skal jeg aldri la dem være eldst i klassen. - Hva gjør du når du skulker?- Bare er hjemme. Men så ringte jo læreren hjem til mamma. HOLLY HAR BEGYNT å røyke, og hun har vært full. - Det blir mest øl. Det er lettest å få tak i. Folk jeg kjenner som er litt eldre, ordner det. Men jeg synes det smaker dritt.- Stoff?- Nei, heldigvis. Jeg har jo møtt folk som har røyka hasj og sånne ting, men jeg har ikke gjort det selv. Noen henger i miljøer hvor det er stoff, andre ikke. - Og i deres miljø, hvordan er det der?- Nei, ikke noe hva jeg vet. EN MÅNED SEINERE, 2. september 2000: Ei venninne av Holly tar kontakt med Hollys mor. Hun forteller at Holly driver med narkotika, og at hun er livredd for at Holly skal dø. I forbindelse med skolestart rømmer Holly hjemmefra. Hun blir funnet dopet hjemme hos sin nye 22 år gamle kjæreste i Bærum. Det er ei uke siden Holly fylte 14, men kjæresten og de andre som er til stede da hun blir funnet av politiet og moren, tror hun er 17 år, slik hun har fortalt. Holly tas i forvaring av barnevernet. Hun legges inn ved lukket ungdomspsykiatrisk akkuttmottak, og overføres tre uker seinere til en såkalt utprøvingsinstitusjon. Holly nekter å snakke med moren sin. Etter to og en halv måned flytter hun hjem. Til pappa. PETTER 2001: - HAR DU FORTALT om bilen, Petter? Haha!Petter og fotballkompisene, Simen, Vegard og Ragnar, sitter på den tomme tribunen ved treningsfeltet til Nordstrand dagen etter at de er slått ut av Norway Cup. - Drit i det\'a! sier Petter, og hoier heller på noen jenter som går forbi på andre siden av fotballbanen. - Vi bare lånte bilen til moder\'n, forteller Petter etter litt press fra de andre. De vil at han skal fortelle om sommerens mest minneverdige hendelse: da han og to kamerater tjuvlånte bilen til mamma og kjørte rundt på Nordstrand helt til noen av mammas venner tilfeldigvis så dem og meldte fra.- De bare så bilen hennes kjøre rundt uten henne og syntes jo det var litt rart. Men det var kult, da. Én sovna i baksetet! DET ER KNAPT to uker igjen til han skal begynne på videregående. Petter tror det blir helt greit. Han har ikke noe imot å bli kjent med litt nye folk. Fag og skolearbeid er han ikke fullt så opptatt av. Ikke nå.- Jeg skal bare komme inn på BI og få meg en jobb jeg kan tjene penger på. - Hva slags jobb da?- Vet ikke, et eller annet. Jeg skal ikke bli fotballspiller, i hvert fall. Kompisene ler og forteller at Petter er skikkelig dårlig i fotball. Det er Petter enig i.- Hva bruker du penger på nå?- Litt av hvert. Jeg kan ha tusen kroner, så går det ei uke, og så er alt borte og jeg har ikke gjort noe, liksom. Bare kjøpt tyggis og kebab og brus.Petter fingrer med mobiltelefonen. - Hvem betaler regninga på den?- Egentlig har mamma gjort det. Men nå må vel egentlig jeg gjøre det. Etter at regningene begynte å bli større enn mor og søster sine til sammen, får jeg jo dårlig samvittighet bare av å ta den opp. Jeg skylder vel mor 3000- 4000 i regninger til nå. Det koster jo 3-4 kroner i minuttet å prate. De hjemme mener at jeg burde gå med avisa, men det er jeg ikke interessert i. Jeg synes ikke pengene er verdt det slitet. Men jeg klipper gresset en gang i måneden. Det tar et kvarter.- Og for den jobben får du?- Jeg får bo hjemme. Mange jeg kjenner vasker badet og klipper gresset og lever av det. Men det er de færreste. PETTER HAR VÆRT FULL for første gang. Det skjedde på skoleballet før jul i tiende klasse og er visst ikke en opplevelse å dvele ved. I egne øyne er Petter den samme gamle, vanlige fyren. Festlivet er dårlig, og når de ikke spiller fotball, sitter gutta som regel hjemme hos hverandre og spiller dataspill. - Men mamma og pappa vil vel kanskje si at jeg har blitt litt mer bråkete, mener Petter. - Petter er en sosial fyr. Veldig populær hos damene, hevder kameratene. HOLLY 2001: - SORRY. JEG MÅ skjerpe meg med de tingene her.Etter flere forsøk på å få til en avtale med Holly dukker hun endelig opp. Nesten til avtalt tid. Hun har fått seg piercing i leppa og ny, mer frika klesstil.- Hvordan har du det?- Hmm - bra. Men spør om noe lettere, er du snill.- Jeg har flytta til pappa, han er ikke så streng. Og jeg har vært på institusjon fordi jeg skulka og røyka hasj og sånn, oppsummerer Holly det siste året. - Institusjon var kjipt, men jeg kom jo hjem etter et par måneder. Nå må jeg jo levere urinprøver, så nå har jeg slutta, sier hun. Slutta til tross for at nesten «alle» ifølge Holly røyker hasj, også dem på hennes egen alder. - Miljøet er best, den greia med at «Oj, røyker du hasj, så er du med». Selve hasjen er faktisk ikke noe særlig. Jeg hadde bare prøvd et par ganger, men så var jeg uforsiktig, litt sånn «Gud, hvordan kan de mistenke meg for noe sånt?». Men det gjorde de jo.Holly ler litt.- Mamma ble jo kjemperedd og lei seg, og pappa trodde ikke på meg. Men nå vet han det.TIDA PÅ INSTITUSJON har ifølge Holly vært så som så:- Det hjelper jo ikke akkurat når de som er der driver med alt mulig rart, og alle sitter og prater om å gjøre det hele tida. Og enda det var en lukket institusjon, så klarte noen å få med seg hasj inn der. Jeg var ikke med på det, altså!- Hva har skjedd etter at du kom ut derfra?- Jeg begynte på Bjølsen skole og flyttet til pappa. Bjølsen skole er egentlig veldig OK, det var bare vanskelig for meg å være der hele tida. Jeg begynte jo i niende klasse i stedet for åttende, så for det første så kunne jeg ikke så veldig mye. Jeg kunne ikke så mye i sjuende klasse heller, for jeg skulka jo så mye. Nå bor Holly på Vestre Aker skole, som er en internatskole for barn med atferdsvansker. - Jeg skal gå på skole der til jeg begynner på videregående, men det er ikke sikkert jeg skal bo der. Om åtte uker skal jeg få komme hjem og se om jeg klarer å stå opp om morgenen og sånn. Vi får se - det er barnevernets påfunn, men mamma og pappa synes også det er kjempebra at jeg lærer noe.På Vestre Aker er klassene små, miljøet oversiktlig. - Alle har det samme problemet: konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og sånne ting. Lærerne vet hvordan vi er. Jeg er eldst, men vi er bare tretti stykker på hele skolen. Tolv som bor der. Jeg er ikke en sånn bråkmaker eller frekk eller noe, men lærerne behandler meg som de andre. KICKBOKSING OG DEN NYE venninna Kristina er de to tingene som opptar Holly mest utenom skolen.- Kristina har bare bra karakterer. Hun er 17, og vi har det kjempegøy sammen. Hun har gått på kickboksing i et år, jeg var med for første gang i går. Ellers er jeg vel sammen med de samme folka som jeg begynte å vanke sammen med i fjor. Vi treffes hjemme hos meg, eller på Milk, et sted som spiller tekno. Av og til går vi på fest, men jeg synes ikke det er så kult, egentlig er det bare falskt. Du må være kjempefull for å prate med noen. Kjærlighetslivet til Holly er ikke på topp. Én kjæreste ble sendt på avvenning for et halvt år siden fordi han rusa seg. - Jeg prøvde å få ham til å bli bedre, men han klarte det ikke. Han brukte jo alt mulig. De skal få ham til ikke å ruse seg, men han har fortsatt lyst. Før jeg traff ham, var jeg sammen med en på 22 i åtte måneder. Jeg var veldig forelsket i ham og han i meg. Men så forandret han seg, ble veldig kontrollerende. Han likte plutselig ikke dem jeg var sammen med. Jeg var sammen med dem likevel og løy til ham. - Hvordan reagerte han da du gjorde det slutt?- Han ble veldig lei seg. Jeg har ikke sett ham siden. Han skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det slutt, men det er ikke noen vits i å prøve å forklare det.- Hvorfor ble du forelsket i ham?- Han var jo kjempekjekk. Jeg sa at jeg var mye eldre i begynnelsen. Jeg føler at folk er litt annerledes mot meg når jeg sier at jeg er eldre. Nå sier jeg at jeg er 18. Før sa jeg 16.- Hvordan reagerte han da han fant ut hvor gammel du egentlig var?- Nei, han hadde allerede hørt det fra mange. Men jeg sa at det ikke var sant, og at jeg kunne vise ham passet mitt. Så fortalte faren min det til ham. - Hva syntes faren din om forholdet?- Han likte det ikke, men som jeg sa til ham: «Skal jeg være kjæreste med ham så du vet det, eller skal jeg være det bak ryggen din?»FORTSATT STÅR HOLLYS rom hos mamma og venter på henne, men Holly tviler på at hun flytter tilbake.- Jeg har det fint med pappa. Det er lettere å være venner med mamma nå også. Når jeg bor hos henne, blir det så mye tull med andre ting. Mamma kan ikke gjøre noe lenger. Det er ikke hun som lager reglene. DEL 2: PETTER OG HOLLY 2002-2004

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media