Fra onde ånder til radiosender i tennene

Schizofrene vrangforestillinger er ikke det samme i Afrika som i Norge.

«JEG VAR DJEVELEN, den ondeste personen i verden, jeg måtte drepe eller brenne meg selv for å redde verden fra å bli forgiftet av meg. Jeg gikk så langt som til å sette fyr på mitt eget ben, for å sette fyr på hele meg, og brant merker inn i pannen for å bevise at jeg var Kain sånn at folk skulle få en advarsel og holde seg borte.»

Slik beskriver den schizofrene poeten og forfatteren Pamela Wagner sine egne vrangforestillinger webloggen sin

De som er tungt rammet av den kompliserte lidelsen schizofreni, hører ofte stemmer i hodet eller har alvorlige vrangforestillinger. For andre ser det ut som personen går inn i en annen og bisarr verden, for den som lider av schizofreni er det virkeligheten.

Menneskere med schizofreni kan ha paranoide vrangforestillinger, og føle seg forfulgt og overvåket. Eller forestillingene kan være grandiose: Man er overbevist om at man står i kontakt med overnaturlige vesener, har radiosendere i tennene, får beskjeder fra Gud eller rett og slett er en annen person. Man hører og ser ting ingen andre hører og ser.

«Men hvor kommer denne typen tanker fra? Hvorfor tror andre de er Gud eller Jesus? Eller sånn som en jeg møtte, som påsto at han hadde skrevet sangene til John Lennon?», spør Wagner.

DET ER ET vanskelig spørsmål å besvare. Det er fortsatt mye man ikke vet om schizofreni. Det vi vet, er at vrangforestillingene ikke er så adskilt fra den «normale» verden som man kanskje skulle tro.

Vrangforestillingene ser ut til henge tett sammen med kulturen og bakgrunnen til de som som lider av schizofreni. For å ta et eksempel: På Cuba skal det være en tendens til at vrangforestillingene dreier seg om å tro man er Che Guevara eller Fidel Castro, i Norge er ikke disse forestillingene særlig vanlige.

- Religiøs paranoia: at man tror man er Jesus eller opplever at man har gjort noe galt og blir straffet av Gud, finner vi stort sett bare i kristne og muslimske samfunn, sier professor i psykologi David Lackland Sam ved Seksjon for Utviklingspsykologi ved Universitetet i Bergen til Magasinet på nett.

Han forklarer at vrangforestillingene til pasienter med schizofreni stort sett er knyttet til det som er mest vanlig i et samfunn.

- I Brasil finner man for eksempel oftere forestillinger om at kroppen har blitt forvandlet, eller blitt veldig stygg. Og forklaringen tror man er at den brasilianske kulturen er svært sentrert rundt skjønnhet, sier Sam.

Psykiater Ingrid Melle som er overlege og forsker ved Ullevål universitetssykehus, har mange års erfaring med behandling av pasienter med schizofreni. Hun forteller at afrikanske pasienter oftere ser ut til å ha ideer om at de er besatt av ånder, og at åndene er påført personen og familien av noen som vil dem vondt.

Melle er likevel forsiktig med å fastslå at dette er konkrete uttrykk for en spesiell kultur,  eller om det har med den enkelte pasientens særtrekk å gjøre.

- Men det vi ser, er at afrikanske pårørende oftere tror disse forestillingene er sanne enn norske pårørende til pasienter med schizofreni.

Melle mener dette kan henge sammen med lokale religiøse forhold. Kanskje er det normalt å tro at man kan være besatt av ånder i noen afrikanske kulturer. Schizofreni blir dermed ikke en sykdom på samme måte som i vestlige samfunn.

I VESTEN HAR MAN sett schizofrene vrangforestillingene endre seg med den teknologiske og kulturelle utviklingen. Før kunne pasientene tro de var Napoleon eller Jesus. Nå dreier det seg oftere om å ha radiosendere i tennene og være i kontakt med aliens.

- På 30-tallet var det vanligere med religiøse forestillinger enn det er i dag. Da sto religionen sterkere i Norge. På 50-tallet, i en tid med atomprøvesprengninger, ble det vanligere å oppleve at man ble bestrålt og overvåket med kamera. I dag ser vi en del tilfeller av at folk tror de har fått implantert elektroder i kroppen eller er styrt utenfra, forteller Melle.

X-files faktoren ser ut til å ha satt sitt preg på schizofrene forestillinger i vår tid.

- Vi kan se at forestillingene i Vesten er medieavhengige. For ti år siden dukket det opp en ny type vrangforestillinger hos folk med schizofreni i USA. Samtidig som det ble etablert et nytt fiendebilde i filmer og media, begynte folk i økende grad å tro de var arabiske ledere, eller var i kontakt med disse, forteller psykolog Atle Solbue ved Haukeland sykehus til Magasinet på nett.

PAMELA WAGNER BESKRIVER hvordan hennes sykdom utviklet seg:

«På college økte stresset og paranoiaen. Først var opplevelsen mildt behagelig: Jeg «visste» at alle tenkte på meg og snakket om meg, men det føltes ganske positivt og fikk meg til å føle meg virkelig. Senere endret dette seg dramatisk. Jeg begynte å tro at en lokal farmasøyt plaget meg ved å injisere tanker i hodet mitt og stjele tankene mine, og fikk meg til å kjøpe ting jeg ikke hadde bruk for. Den eneste måten jeg kunne unnslippe hans dødelige stråling på var å gå i en sirkel, en mile i diameter, rundt apoteket der han jobbet. Og selv da var jeg overbevist om at jeg var i stor fare.»

«På tross av to sykehusinnleggelser tok jeg collegeeksamen og fortsatte på medisinstudier på universitetet. Men etter litt over et år kunne jeg ikke fungere lenger. Da beskyldte stemmene i hodet meg for å være homofil, og som de sa: «Satans hore». Det å ta på en pasient fikk meg til å føle at jeg fikk elektriske sjokk. Og jeg var sikker på at de andre studentene kunne lese tankene mine og gjorde narr av meg, så forelesningene ble uutholdelige.»

I NORGE REGNER man at det er mellom 12 000 og 16 000 mennesker med diagnosen schizofreni. Bare en tredjedel av disse har det man kaller «et godt sykdomsforløp». Det vil si at personen enten blir kvitt symptomene eller fungerer rimelig godt på medisiner.

Schizofreni er en av de mest kompliserte og fryktede av de psykiske lidelsene vi kjenner. Men selv om helbredelsesprosenten er ikke særlig høy, betyr ikke det at de som lider av schizofreni behøver å ha like tunge symptomer hele tiden.

Forskerne er fremdeles usikre på hva som forårsaker lidelsen, men noen faktorer peker seg likevel ut.

- Vi regner at 65 prosent av sjansen for å få sykdommen skyldes genetikk, det vil si arvelige faktorer. Men så vidt vi vet kan ikke dette tillegges ett bestemt gen, sier Anne-Kari Torgalsbøen.

Sykdommen påvirkes også av miljøfaktorer, og ofte er det en blanding av arv og miljø som ser ut til å utløse den. For eksempel kan en traumatisk hendelse, eller et veldig stressende miljø, få sykdommen til å bryte ut hos en som allerede er arvelig disponert.

NOE AV DET MEST påfallende når man studerer schizofreni i forskjellige kulturer, er at det er større sannsynlighet for å bli frisk i ikke-vestlige enn i vestlige kulturer. Ingen er sikre på hvorfor. Førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Anne-Kari Torgalsbøen, forteller en historie for å forklare hva det kan skyldes. Fortellingen ble i sin tid skrevet ned av den medisinske antropologen Benjamin Paul:

«Maria, en ung indianerkvinne fra Guatemala, begynte å oppføre seg merkelig, og støte familen fra seg. Hun hallusinerte og trodde åndene omringet henne for å ta henne med til de dødes rike. Familien tilkalte en sjaman, som erklærte at overnaturlige krefter hadde tatt bolig i Maria. Årsaken til dette var at slektninger av Maria hadde vist upassende adferd, sa han. Sjamanen foreskrev helende ritualer som hele familien måtte være med på, og sa at hun måtte flytte til sin fars hus. En uke senere var Maria frisk.»

- Paul mente grunnen til at hun ble frisk, var at hun aldri ble bebreidet. Hennes åndelige opplevelser ble sett på som troverdige hendelser. Hun var det uskyldige offeret for de magiske konsekvensene av andres forseelser, forklarer Torgalsbøen.

Hun mener dette kan tyde på at holdningene kan ha betydning for om pasienter med schizofreni blir restituert eller ikke. I en del kulturer oppleves mindre utstøting og stigmatisering enn her. Der er ånder og besettelse mer aksepterte forestillinger. 

Ingrid Melle mener noe av forklaringen også kan være at vi må yte så mye i våre vestlige samfunn. Du kan ikke jobbe halvveis, eller bare litt. Enten får du det til, eller så gjør du det ikke. Men hun legger til at tungt rammede schizofrene i ikke-vestlige land som ikke blir friske, kan leve under helt forferdelige forhold. I mange tilfeller er behandlingstilbudene fraværende.

- I vestlige samfunn blir schizofrene ofte stigmatisert, vi tenker at den syke aldri blir frisk, og snakker ikke om det. I andre samfunn er det mindre ensomt og tettere nettverk, og dette kan ha positiv betydning for den schizofrene, avslutter David Lackland Sam.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

VARIERER MED KULTUR: Schizofrene vrangforestillinger ser ut til å henge tett sammen med kultur og bakgrunn. På Cuba skal det være en tendens til at schizofrene vrangforestillinger dreier seg om å tro man er Che Guevara eller Fidel Castro. Det er ikke særlig vanlig i Norge.
BEDRE PROGNOSE: I vestlige samfunn blir schizofreni ofte stigmatisert. Man tenker at pasienten aldri blir frisk, og snakker ikke om det. I andre samfunn, som det afrikanske, lever menneskene mindre ensomt og i tettere nettverk, og dette kan ha positiv betydning for personer som lider av schizofreni.
RELIGIØSE VRANGFORESTILLINGER: På 30-tallet var det vanligere med religiøse forestillinger enn det er i dag. Da sto religionen sterkere i Norge.
ENDRER SEG: I Vesten har man sett de schizofrene vrangforestillingene endre seg med den teknologiske og kulturelle utviklingen. Før kunne pasientene tro de var Napoleon eller Jesus.
50-TALLET: I en tid med atomprøvesprengninger ble det vanligere å tro at man ble bestrålt og overvåket med kamera.
FULLT UTVIKLET PSYKOSE: I alvorlige tilfeller kan pasienter med schizofreni gli inn i en bisarr verden, der man opplever seg å være forfulgt, eller utpekt av noen eller noe. Personen fjerner seg helt fra verden utenfor.
STYRT FRA VERDENSROMMET: I dag ser man en del tilfeller av at pasienter som tror de har fått implantert elektroder i kroppen eller er styrt utenfra.