Fra professor til fange

For to år siden var professor Felix Ulombe Kaputus eneste selskap rottene på cella hans, som var feite av å fråtse i råtnende lik.

Les også: Fundamentalister vil islamisere universitetene

FELIX ULOMBE KAPUTU jobbet som litteraturprofessor ved Lubumbashi University i Den demokratiske republikken Kongo da lederen for provinsiell sikkerhet ba om et møte en morgen i april i 2005.

- Dette var ikke uvanlig, og jeg ante fred og ingen fare, sier Kaputu. Han ble ofte kalt inn for å samarbeide og bistå i statlige spørsmål i forbindelse med forskningen sin.

- Jeg var faktisk ivrig fordi lederen var interessert i arbeidet mitt, legger Kaputu til.

MØTET BLE ALT ANNET ENN VENNSKAPELIG. Kaputu ble avhørt av en general og anklaget for å ha kjøpt og smuglet våpen mens han var på en konferanse om religion og kjønnsforskjeller i Japan. Videre insisterte generalen på at Kaputu var hjernen bak en opprørsstyrke på 20 000 mann, som skulle erklære provinsen Katangas uavhengighet.

Kaputu hadde ikke kjøpt noe annet enn en karatedrakt og et par bøker i Japan, og ble forbløffet av det han fikk høre.

- Anklagene var så absurde at jeg ikke visste hvordan jeg skulle reagere, minnes han. Han husker at generalen sa til vaktene at de skulle se til at han virkelig led.

- Det gjør ingenting om han dør. Presidenten har ikke bruk for ham, sa generalen.

DA HAN VAR INNSATT i Kinshasa fikk huden hans en svak grønnfarge som følge av sult, og blodtrykket hans var faretruende lavt. Han hadde blemmer bak i halsen etter å ha blitt dehydrert, noe som gjorde det vanskelig å svelge. Fortumlet, sulten og panikkslagen, men først og fremst uskyldig, ble denne vellykkede og høyt aktede professoren anklaget for å ha satt landets sikkerhet i fare og dermed fengslet under kummerlige kår.

I dag er professor Kaputu gjesteforeleser som amanuensis i litteratur ved Purchase State University i New York, etter å ha jobbet som forsker ved Du Bois Institute for African and African American Studies ved Harvard.

Munnen hans krøller seg til et forsiktig, litt sjenert smil, men øynene hans forteller om lidelse og tap. Selv om han er trygg i USA, takket være akademisk og finansiell støtte fra New York Institute of International Education og veiledning fra Scholars at Risk (SAR), jobber han fortsatt med å bearbeide det som skjedde i Lubumbashi en vakker vårdag i april 2005.

KAPUTU ER FØDT og oppvokst sør i Kongo, et land som, i likhet med andre land i Afrika, fortsatt sliter med koloniseringens ettervirkninger.

Barnesoldater utgjør ti prosent av hæren. Vold mot kvinner, som voldtekt og tvunget seksuelt slaveri, fortsetter å øke, og mer enn tusen mennesker dør hver dag som følge av sult og lovløshet. Kaputu fikk føle på kroppen at medlemmer av sikkerhetsstyrkene ofte er dårlig utdannet og betalt, og begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.

DEN MORGENEN han ble tatt til fange hadde Kaputu våknet opp hjemme som en distingvert professor, ved dagens slutt var han fanget i en liten, mørk og loppeinfisert arrest. Det skulle gå måneder før kona og de tre døtrene hans visste hvor han var, og plutselig ble han grepet av panikk.

- Jeg ble overbevist om at dette var slutten. Men dagen etter hadde jeg falt til ro og var klar for hva enn som måtte skje.

Kaputu, som lider av høyt blodtrykk, manglet ikke bare mat, vann og kommunikasjon med verdenen utenfor, han ble også nektet tilsyn av lege.

- Vi fikk en plastflaske til å urinere i, men etter flere dager uten vann forsvant dét behovet, fortsetter han.

DEN DAGEN HAN BLE FENGSLET fikk han selskap av mer enn 60 menn, blant andre leger, ledere for opposisjonspartier, militære ledere og sønnen av en tidligere president. De ble holdt atskilt fra omverdenen i to uker i Lubumbashi. To uker senere, 17. mai 2005, ble 15 av de høyest profilerte fangene overført til Makala sentralfengsel i Kinshasa.

- Her er du ikke lenger noen professor, advarte fengselsbetjenten da Kaputu ankom.

- Jeg setter deg i en celle som er reservert for de farligste kriminelle, sa han og slengte igjen den tunge metalldøren bak Kaputu.

Forholdene i fengselet var elendige. Stanken fra råtnende lik hang igjen i det lille rommet uten lys og uten tak. Taket hadde blåst av under en storm, og regnvann dannet sølepytter på gulvet. Når familiemedlemmer kom for å besøke fangene, ble de anbefalt av vaktene ikke å sløse bort pengene sine.

- Er han først her inne, så er han allerede død, sa de til dem. Fanger hadde blitt satt inn, glemt og etterlatt for å dø i disse cellene før.

UTENFOR FENGSELET var Kaputu alt annet enn glemt. 26. mai ga Amnesty International ut rapporten «Tortur og mishandling/behov for medisinsk hjelp», basert på den ulovlige arrestasjonen.

Menneskerettighetsorganisasjoner og kolleger verden over drev med utrettelig lobbyvirksomhet for å få løslatt Kaputu. Men det var særlig én journalist, Ghislaine Dupont ved Radio France Internationale, som sørget for at presset på regjeringen var konstant.

Hun var nådeløs i sin jakt etter svar. Hvor var disse våpnene? Soldatene? Treningsleirene? Duponts reportasjer, sammen med press fra Amnesty og andre menneskerettighetsforkjempere tvang regjeringen i Kongo til å løslate Kaputu.

ETTER MER ENN FIRE MÅNEDER i fengsel ble Kaputu satt fri, og han gikk tilbake på jobb dagen etter. Men hans iver etter å undervise igjen bleknet snart da han så soldatene som voktet døren til forelesningssalen. Det gikk opp for ham at han aldri ville ha frihet til å undervise og fortsette forskningen under en slik administrasjon.

Den nordre provinsen i Kongo var bestemt på å kvitte seg med intellektuelle fra sør og erstatte akademikere med sine egne kandidater. Kaputu hadde en mistanke om at grunnen til arrestasjonen var hans tilknytning til den tidligere rektoren på Lubumbashi University, som var opposisjonsmedlem av opprørsorganisasjonen Rally for Congolese Democracy. Kaputu hjalp ham senere å flykte til Belgia; en handling som resulterte i Kaputus dødsdom i Kongo.

DET BLE ALT FOR DAGLIGDAGS med nyheter om professorer, aktivister og journalister som «tilfeldigvis forsvant». Livet hans var i fare, nå mer enn noen gang. Han sørget alltid for å være sammen med studenter i offentlighet, og begynte å sove på forskjellige steder fra den ene natten til den andre.

- Når du først er anklaget, er du det for alltid, sier Kaputu.

Han måtte flykte. Gjennom kontakter ved den amerikanske ambassaden i Kinshasa fikk Kaputu et visum og flyktet til USA via Sør-Afrika. Han ble senere fortalt at tjenestemannen som ga ham stemplet for å dra ut fra Kongo hadde blitt fengslet for å ha latt Kaputu forlate landet.

- Jeg er ingen politiker, jeg er universitetsprofessor, det er tilstrekkelig for et menneskeliv, sier Kaputu. Hans drøm er at intellektuelle og akademikere en dag kan samarbeide med regjeringen om å forbedre situasjonen i Kongo.

FORELØPIG SER MYNDIGHETENE ut til å ville bringe akademikere, intellektuelle og politiske opponenter til taushet. I motsetning til mange av kollegaene sine, insisterte Kaputu på å lære studentene sine å tenke kritisk, lete etter sannheten og oppnå likhet mellom kjønnene.

- Jeg vokste opp i en fattig familie, og jeg har jobbet veldig hardt for å komme så langt, sier Kaputu, og han understreker ordet «veldig» før han stopper opp. Han snur seg og kikker på bokhyllen på kontoret sitt, proppfull av bøker om mytologi og historien og folket i Kongo.

- Faktisk er min interesse i Kongo ikke mulig å undertrykke, den er en del av livet mitt.

HAN SØRGER IKKE BARE over tapet av moderlandet, han er også fylt av uro for sikkerheten til sin kone og deres tre barn, som fortsatt er igjen i Kongo.

På grunn av ham blir de overvåket til enhver tid. Kaputu har ikke sett dem siden morgenen han ble arrestert, og han fikk aldri sagt farvel til moren sin, som døde av slag den dagen han ble arrestert. Det ser ut som om Kaputu er i USA for å bli, i det minste for en stund. Selv om han gleder seg stort over å undervise, har sårene fra tiden i fengsel ennå ikke grodd. Det er ikke trygt å returnere til Kongo med en dødsdom hengende over seg. Han føler seg fremdeles truet, også i USA.

- Jeg fikk panikk, sier Kaputu etter å ha deltatt på en konferanse i Manhattan nylig. En delegasjon fra den kongolesiske regjeringen var i samme by.

- Jeg gjorde alt jeg kunne for å unngå medlemmer av delegasjonen; jeg er ikke klar for å møte dem, forklarer Kaputu.

Han vet at han ikke har noe annet valg enn å bli i USA, men han tenker ikke på annet enn å dra tilbake til Kongo.

- Det var ikke lett å godta dette, sier Kaputu.

- Men vet du, jeg har vært heldig som har lært så mye av lidelsene.

Denne artikkelen er et samarbeid mellom Global Knowledge og Vox Publica. Den er oversatt og tilrettelagt for Magasinet på nett av Maria Løvoll. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ENDELIG FRI: Professor Felix Kaputu ble feilaktig fengslet av den kongolesiske regjeringen og tilbrakte flere måneder i en loppebefengt fengselscelle. Takket være Amnesty International, en nådeløs reporter og andre menneskerettighetsforkjempere, ble Kaputu satt fri og jobber i dag som assisterende litteraturprofessor ved Purchase State University i New York.
VOLDTEKTSOFFER:</B> Vold mot kvinner, som voldtekt og tvunget seksuelt slaveri, fortsetter å øke i landet. Bildet viser en kvinne som skjuler ansiktet sitt fordi hun er offer for voldtekt.
KOLONIHERSKEREN:</B> Under den belgiske kong Leopold IIs styre regner man med at 10 millioner kongolesere døde. Kongo var aldri i stand til å danne en stabil regjering etter at belgierne plutselig trakk seg ut i 1960.
STORE FLYKTNINGEGRUPPER:</B> I begynnelsen av november i år kom 5000 flyktninger til Rubaya, på flukt fra kampene mellom regjeringsstyrkene og opprørerne i landet.
REGJERINGSSOLDATER:</B> På patrulje i begynnelsen av november.
BRUTAL ARRESTASJON:</B> Professor Felix Ulombe Kaputu var uskydlig, men ble arrestert på brutal måte.
VARIG KJÆRLIGHET: Selv om en dødsdom truer professor Felix Ulombe Kaputu, lengter han likevel tilbake til de grønne åsene i hjemlandet sitt. - Jeg tenker ikke på annet enn å dra tilbake til Kongo, sier han.
<B>MANGE BARNESOLDATER I HÆREN:</B> Barn utgjør ti prosent av hæren i landet.
DAGENS PRESIDENT:</B> Joseph Kabila i samtale med George Bush i Det ovale kontor i Det hvite hus i oktober i år.
PÅ FLUKT:</B> Professor Felix Kaputu lengter tilbake til hjemlandet, men det er for farlig for ham å dra tilbake.