Framtidsdrømmene som aldri kom

Vi fikk ikke flygende biler og mat i pilleform i år 2000. Men snart kommer romheisen!

VISJONÆRE FORFATTERE SOM Jules Verne og H.G. Wells fantaserte om verdensrommet, underjordiske byer, tidsmaskiner og undersjøisk turisme for over hundre år siden.

I etterkrigstida følte folk seg sikre på at i nær framtid - og iallfall idet vi passerte år 2000 - ville flygende biler og robottjenere være dagligdagse fenomener.

Vi skulle feriere på månen, innta mat i pilleform, fly rundt på svevebrett og kommunisere ved hjelp av tankelesing og hologrammer.

MEN VI SKRIVER 2007, og ennå er ingen av disse tingene blitt realisert i den formen fordums spåmenn så for seg. Hva har skjedd? Er det teknologien eller menneskenes etterspørsel som har sviktet?

Akkurat det tar forfatteren Daniel H. Wilson for seg i den nye boka «Where\'s my jetpack? A guide to the amazing science fiction future that never arrived».

Visjon for visjon tar Wilson for seg hva våre forfedre drømte om, hva som gikk galt og hvor vitenskapen står i dag på de ulike feltene.

RAKETTBELTET er ifølge Wilson sci-fi-teknologiens hellige gral. Og Wendell Moore fra Bell Aerosystems i USA lagde faktisk en fungerende rakett-ryggsekk i 1961.

Konseptet bak et slikt rakettbelte er ganske enkelt, motoren drives av en reaksjon mellom sølv og hydrogenperoksid (det samme stoffet som brukes til hårbleking).

Framtidsdrømmene som aldri kom

Bell-beltet ble brukt i James Bond-filmen Thunderball. Powerhouse Productions har tilbudt leie av moderne rakettbelter siden 1983, og disse har blitt brukt til blant annet åpningen av OL i Los Angeles.

Og i 1991 fløy Michael Jackson, eller det som iallfall skulle se ut som ham, ut av stadion iført et fullt fungerende rakettbelte mot slutten av konsertene på Dangerous-turneen.

Du kan kjøpe en oppskrift på hvordan du bygger din egen «jetpack», eller et svevende skateboard ala det Michael J. Fox brukte i «Tilbake til fremtiden», på hjemmesida til firmaet Future Horizons.

Ulempen er at slike belter er lite effektive og vanskelige å fly. Og utviklingen har stoppet opp noe, særlig etter at det amerikanske militæret en gang for alle innså at helikoptre fungerte langt bedre i strid enn enkeltsoldater spent fast i rakettbelter.

MAT I PILLEFORM skulle redde verden fra matmangel i ei tid med enorme utbygde byer, lite jordbruksland og overbefolkning.

Billige, syntetisk framstilte piller som inneholder akkurat det menneskekroppen trenger av næringsstoffer, vitaminer og mineraler.

NASA har bidratt til at vi har kommet noen steg nærmere drømmen om å velge bort matlaging og oppvask til fordel for en enkel pille. Reiser ut i verdensrommet er dyre og kompliserte, og hvert gram innspart vekt ombord i en romrakett teller. Det betyr at maten må komprimeres mest mulig.

Tidlig på sekstitallet sugde astronautene eplemos og vitaminer ut av «kaviartuber» av aluminium. Senere kom frysetørret mat i pulverform, og nå jobber NASA med å kunne dyrke kjøtt i laboratorier i verdensrommet.

Av en eller annen grunn har de fleste av oss mer lyst på en saftig biff enn en tørr pille, og det er nok hovedgrunnen til at matpillene ikke har vunnet fram.

Men vil du absolutt ha komprimerte måltider, kan du verve deg til det amerikanske militæret. De har utviklet ferdigmåltider som er 1/3 mindre enn de vanlige stridsrasjonene.

Kanskje lykkes de med å krympe et helt måltid til pillestørrelse om få år?

GLEM HDTV. SNART KOMMER 3DTV. «Helt siden «Star Wars» og «Star Trek», og sikkert lenge før det også, har sci-fi-fans elsket hologrammer mer enn tykke barn elsker kake», skriver Daniel Wilson i «Where\'s my jetpack?»

Livaktige, tredimensjonale framstillinger av mennesker som befinner seg langt unna, slår knockout på dagens kommunikasjon via telefon, chat og videotelefoni.

I 1971 fikk Dennis Gabor Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid med holografi - vitenskapen om hologrammer. Til forskjell fra tradisjonelle fotografier, inneholder et hologram også informasjon om objektets størrelse og tredimensjonale form.

Et system japanske forskere har jobbet med i over 40 år, bruker 16 synkroniserte kameraer og like mange små prosjektorer for å lage 3D-hologrammer som virker på fjernsyn. Dessverre er teknologien langt unna å bli kommersialisert ennå.

Likevel er det ting i emning.

Firmaet Dimensional Studios tilbyr 3D-hologrammer, og viste fram teknologien sin blant annet med et hologram av modellen Kate Moss på et moteshow for Alexander McQueen i fjor.

Og tilsynelatende stilte Elvis Presley opp i hologram-versjon i en duett med Celine Dion under en American Idol-sending i april i år.

Men som denne videoen viser, var det ikke et ekte 3d-hologram som ble brukt. TV-teknikerne kombinerte en dobbeltgjenger på scenen med dypetsede videobilder av Elvis når kameraet zoomet inn på de to sangerne.

VI HAR ALTSÅ kommet et stykke på vei, men ikke så mye lenger enn til drømmestadiet når det gjelder fantastisk framtidsteknologi.

Ingen av disse teknologiene har blitt dagligdagse fenomener, og det vil nok ennå drøye noen år.

Men det finnes betryggende nyheter for alle som ønsker å leve med drømme-dingser som i «Tilbake til fremtiden», «Blade Runner» eller «Futurama».


Og på noen områder har vitenskapen faktisk lykkes:

• EN KINOSAL MED LUKT ble presentert så tidlig som i 1960. Men Smell-O-Vision ble aldri noen suksess. Publikum ville rett og slett ikke ha dufter som ble sluppet løs til spesielle scener i filmen.

I 1981 prøvde man seg igjen, med lukte-kort som ble delt ut til filmen Polyester. Også dette med liten etterspørsel. Kanskje bringer framtida websider med lukt i stedet?

• PILLEN SOM FJERNER behovet for søvn, finnes i dag. Virkestoffet modafinil er godkjent for å behandle narkolepsi og kokainavhengighet, og pillene fås mot resept i Norge.

Det amerikanske luftforsvaret har testet stoffet på jagerpiloter, og det skal ha holdt testpersoner våkne i opptil 88 timer i strekk, ifølge «Where\'s my jetpack».

• VERDENS FØRSTE private romfartøy kom på vingene i 2004. SpaceShipOne blir nå utviklet til SpaceShipTwo, som forventes å kunne fly turister ut i verdensrommet seint i 2009.

• EN HEIS til verdensrommet lar seg bygge med dagens teknologi, ifølge forfatteren av «Where\'s my jetpack». Takket være nanorør av karbon, som en japansk forsker har utviklet. NASA lokker med opptil 1 million dollar i prispenger til den som lykkes i å designe en fungerende romheis.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

SPÅDOM: Slik så magasinet «Popular Mechanics» for seg framtidas garasje i 1951.
BIL MED VINGER: Taylor Aerocar står på museum i Seattle.
SMELL-O-VISION: Et revolusjonerende system som spredde lukt i kinosalen under filmvisninger, ble lansert i USA i 1960. Det ble ingen suksess.
FRAMTIDSVISJON: Flygende biler i filmen «Det Femte Element». Før de kan bli en realitet, må vi løse åpenbare problemer med trafikkstyring i lufta.
HEISANN! En heis til verdensrommet lar seg faktisk bygge med dagens teknologi.
SVEVER HØYT: Problemet med rakettbeltene, er at de krever mye energi og er vanskelige å lande.
I LUFTA: Moller SkyCar er ett av forsøkene på å lage en flygende bil.
ROCKETMAN: En av framtidsdrømmene som har blitt realisert, er rakettbeltet eller «jetpack\'en».
HOLOGRAM: Et tredimensjonalt hologram av Kate Moss ble vist fram på en motevisning for Alexander McQueen i fjor.