Frankrikes vei mot høyre

Han hater innvandring, vil rettsforfølge 10-åringer og har omtalt holocaust som en «detalj i historien». Nå kjemper høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen om nøklene til det franske presidentpalasset.

Seint søndag kveld ble Frankrike rammet av et politisk jordskjelv. Høyreradikale Jean-Marie Le Pen (73) fikk 17,9 prosent av stemmene i den innledende runden i landets presidentvalg. Nå har han muligheter til å bli Frankrikes neste president. Jean-Marie Le Pen, som leder det ytterliggående partiet Nasjonal Front, levnes få sjanser til å slå ut landets sittende president Jacques Chirac i den avgjørende valgrunden. Men Le Pen har allerede blåst nytt liv i et ytterste høyre alle trodde var dødt. Fra å være den evige tredjemann i franske presidentvalg er han blitt en reell kandidat. Jean-Marie Le Pen ble født 20. juni 1928 i den vesle byen La Trinite-sur-Mer i Bretagne i Vest-Frankrike. Han utdannet seg til jurist, og fikk jobb som direktør for et plateselskap. 26 år gammel lot han seg verve som fallskjermsoldat til den franske Fremmedlegionen. Ifølge Le Pens tegneserieaktige biografi, som er tilgjengelig fra partiet Nasjonal Fronts hovedkontor, gjorde han aktiv tjeneste for de franske fargene i Indokina og Algerie. Seinere skal Le Pen ha mistet et øye under en slåsskamp i gata. Le Pen fikk sitt første politiske verv i 1956. Den munnrappe 28-åringen ble representant i nasjonalforsamlingen for Pierre Poujades høyrepopulistiske parti for skattenektere. Poujade mente små bedrifter ikke burde skattlegges ved overtakelse, slik at de kunne gå i arv fra far til sønn. Ved siden av innvandringsmotstand har dette vært en av Le Pens kjepphester gjennom alle år. Ni år seinere deltok Le Pen aktivt i valgkampen for den høyreekstreme kandidaten Jean-Louis Tixier-Vignancour. Her ble innvandringen fra Nord-Afrika hovedtemaet. I 1972 dannet Le Pen partiet Nasjonal Front. Partiet har Frankrikes nasjonalheltinne Jeanne D\'Arc som skytshelgen, og det ideologiske fundament er tuftet på fransk nasjonalisme og innvandringsmotstand. Spesielt har Le Pen og hans partifeller rettet skarp skyts mot muslimske innvandrere fra tidligere franske koloniområder i Nord-Afrika. Ifølge Nasjonal Front utgjør denne innvandringen en trussel mot Frankrike og franskmenns dagligliv. Andre saker som ligger partiets hjerte nær er skatt, sikkerhet og arbeidsledighet, og en frykt for at EU og globalisering skal svekke fransk selvråderett og kultur. Jean-Marie Le Pen har til sammen stilt som partiets kandidat til presidentvalg fire ganger. Første gang var i 1972, da han fikk under én prosent av stemmene. Le Pen ga imidlertid ikke opp. Han stilte igjen som presidentkandidat i 1988 og fikk 14 prosent av stemmene. Ved å glefse til både høyre og venstre gikk Le Pen opp til 15 prosent da han stilte til sitt tredje presidentvalg i 1995. Siden har han og partiet pendlet fram og tilbake både i oppslutning og i antall parlamentsmedlemmer. Men aldri har Le Pen hatt flere velgere i ryggen enn han hadde på søndag. Jean-Marie Le Pens mange kritikere mener han er både intolerant, bøllete og fiendtlig innstilt til alle som er uenig med ham. Meningsmotstandere i fransk politikk har mange pinlige episoder å vise til når de skal karakterisere ham. En av de mest kjente var da Le Pen mistet besinnelsen og slo ned sosialistkandidat Annette Peulvast-Bergeal under en valgkampanje i 1997. Angrepet endte i politianmeldelse og rettsak, og Le Pen måtte trekke seg fra offisielt virke i ett år. Det var med et nødskrik at han fikk beholde sitt sete i EU-parlamentet i Strasbourg. Dette var langt fra første gang at høyreekstremisten havnet på avisenes forsider. Tilbake i 1987 kom Le Pen med et utsagn verden aldri vil glemme, da han sa at nazistenes gasskammer, der millioner av jøder ble drept, kun var «en detalj» i historien om andre verdenskrig. Han ble bøtelagt for dette utsagnet, men har siden kommet med flere omstridte utspill om jøder og Nazi-Tyskland. Han skapte også bråk da han foreslo å kaste innvandrere ut av Frankrike fordi de vanner ut «den franske identiteten». - Masseinnvandringen har så vidt begynt. Det er i dag det største problemet Frankrike, Europa og resten av verden står overfor. Vi risikerer å bli oversvømt, har Le Pen uttalt til BBC. Jean-Marie Le Pen mener innfødte franskmenn skal ha førsterett til både jobb, bolig og andre privilegier. Han hevder han verken er rasistisk eller antisemittisk. I stedet omtaler han seg selv som en «patriot som prøver å holde liv i Den franske flammen». I 1998 ble Nasjonal Front splittet i to etter en personlig maktkamp mellom Le Pen og hans høyre hånd Bruno Mégret. Tilhengere av Mégret prøvde å ta makten over partiet, men planene mislyktes. Mégrets mange støttespillere i partiapparatet gjorde det imidlertid mulig å innkalle til en ekstraordinær partikongress, der han ble valgt til leder for partiet som seinere tok navnet Mouvement National Républicain (MNR). Le Pen har aldri kommet over Mégrets kuppforsøk, som han fremdeles kaller «det store sviket». Mégret stilte som én av Le Pens 15 motkandidater i årets innledende runde i valget av ny president. Med under to prosent av stemmene må imidlertid Mégret se langt etter Le Pen, som på sin side benytter enhver anledning til å diskreditere sin tidligere kronprins. Le Pen blir rasende bare han hører navnet på «forræderen», og så seint som forrige søndag ble han bøtelagt etter å ha anklaget Mégret for korrupsjon under et direktesendt radioprogram. Ifølge CNN ble Mégret beskyldt for å ha tatt imot «skitne penger» fra president Jacques Chiracs valgkampkasse, noe retten fant injurierende og uten rot i virkeligheten. Le Pen måtte betale til sammen 1000 euro - 7600 norske kroner - i bot, og én euro i symbolsk oppreising til Mégret. Splittelsen av partiet skapte så masse rabalder at de fleste trodde Le Pens karriere var over. Velgerne sendte partiet ned til under fem prosent på opinionsmålingene, mens politiske kommentatorer tok til å skrive partiets nekrolog. De var imidlertid for raske på labben, for Le Pen og hans folk har lappet partiet sammen igjen. Noen kommentatorer peker på søndagens valgrunde som en triumf for Frankrikes ytterste høyre fløy, mens andre mener det hovedsaklig er motkandidatene Chirac og Jospin som har skylda for Le Pens oppsving. Velgerne har hatt problemer med å se særlig forskjell på konservative Jacques Chirac og sosialistiske Lionel Jospin, og ved å glefse til begge kanter har det lyktes Le Pen å danke ut Jospin i første omgang. Selv forklarer Le Pen valgtriumfen slik til en fransk tv-stasjon: - Velgerne har først og fremst tatt avstand fra folkene som har styrt dem så dårlig. Dernest er det uttrykk for håp om forandring. Valgresultatet er en katastrofe for ei allerede splittet venstreside i fransk politikk. Le Pen danket ut sosialistkandidat og statsminister Lionel Jospin, som svarte med å kaste håndkleet inn i den politiske ringen. Høyrevinden som allerede har blåst over Østerrike, Italia og Danmark, hviner nå over Frankrike. Politiske kommentatorer snakker om blåbrune tendenser og vaklende sosialdemokratier, og jøder, afrikanere og andre minoritetsgrupper i Frankrike skjelver ved tanken på Le Pen i presidentpalasset. I Frankrike har folk allerede tatt til gatene for å vise sin avsky mot mannen som kjemper med nebb og klør mot afrikansk innvandring. I Brüssel fryktes det at Le Pens motstand mot overherredømme kan få konsekvenser for det europeiske samarbeidet. Gjennom hele årets valgkamp har økende kriminalitet og franskmenns følelse av utrygghet vært de store valgkampsakene. Situasjonen har vært som skapt for Jean-Marie Le Pen, som setter dette i direkte forbindelse med muslimsk innvandring, som han sammenlikner med en invasjon. - Immigrasjon til vårt land har sammenheng med usikkerheten og arbeidsledigheten. Folk stoler på meg fordi jeg kan se denne forbindelsen. Hovedårsaken til at kriminaliteten øker er en direkte konsekvens av masseinnvandringen, uttalte Le Pen nylig til CNN. Le Pen har med stor suksess har ridd ei bølge av fremmedfrykt og politikerforakt. Den aller viktigste valgsaken er fremdeles å stoppe innvandring til Frankrike, og å bevare fransk selvstendighet. Le Pen vil derfor reforhandle EU-avtaler, og rive Frankrike løs fra eurosamarbeidet. - Egen valuta er en forutsetning for selvstendighet, hevder Le Pen overfor BBC. Le Pen har vunnet nye velgere i år ved å kjøre ha såkalt nulltoleranse for kriminalitet. Han foreslår blant annet å senke den kriminelle lavalderen til ti år, å bygge 200 000 flere fengselsplasser, samt å ta barnetrygda fra foreldre med kriminelle barn. Ifølge Aftonbladet skal Le Pen, som er en iherdig forsvarer av dødsstraff, til og med ha truet med å gjeninnføre giljotinen. Den 73-årige ringreven har opptrådt langt mer ungdommelig enn alderen skulle tilsi, selv om han har lært å dempe språket en anelse. Det kan ha bidratt til å overbevist velgere på flukt fra sentrum og venstresida av fransk politikk. Le Pen har blåst nytt liv i et ytre høyre som alle trodde var dødt, og sammen med konkurrenten Mégret har Le Pen og ytterste høyre fløy større oppslutning blant franske velgere enn noensinne. Dersom de to kamphanenen skulle slå sine pjalter sammen, kan de bli en hodepine for Chirac i andre valgomgang. Få tror at Le Pen kan slå Chirac, men teoretisk sett kan Frankrike få sin første statssjef fra ytre høyre siden marskalk Henri Petain i 1940. Slik kommenterer president Chirac valgresultatet overfor The Guardian: «Jeg oppfordrer alle franske menn og kvinner om å samle seg om å forsvare menneskerettighetene. I dag er ikke bare vår nasjonale enhet og repulikkens verdier i fare, men selve grunnideen om menneskeheten, rettigheter og verdighet står på spill.» Det gjenstår ennå å se hvordan Le Pen gjør det i et tomannsrace med den sittende presidenten, men høyreekstremistenes delseier er allerede et faktum. (Kilder: BBC, CNN, The Guardian, Dagbladet, Aftonbladet, Aftenposten, The New York Times) solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Omstridt presidentkandidat:</HLF> Jean-Marie Le Pen.
<HLF>«Frankrike gråter»: </HLF> Mange franskmenn har de siste dagene uttrykt skam over å være franske etter at Le Pen kunne bli en av de to siste kjempende presidentkandidatene.
<HLF>Protester:</HLF> Allerede valgkvelden kom det flere steder til spontane demonstrasjoner i protest med Jean-Marie Le Pens valgsuksess. I Paris kom det til blodige sammenstøt mellom protestanter og politifolk.