Fransk krokodillefeiring

Få sportsgrener har øvd så stor innflytelse på moteindustrien som tennis. I år feirer verdens mest berømte tennismerke 75-årsdag.

I 1994 HUSKET den da 90 år gamle René Lacoste (1904-1996) tilbake til et helt spesielt øyeblikk 71 år tidligere: «Kvelden før kampen, der det franske laget knapt hadde noen sjanser, gikk vi med lagkapteinen gjennom gatene i Boston. I en butikk for reiseeffekter fikk vi øye på en flott koffert av krokodilleskinn. I spøk sa jeg til lagkapteinen: ‘Hvis jeg vinner i morgen, får jeg da den kofferten?’ ‘Det er greit,’ sa han.»

Den 19 år gamle rikmannssønnen var på dette tidspunktet temmelig nybakt fransk innendørsmester i tennis. Opptaket til Frankrikes Davis Cup-lag hadde sendt René Lacoste over Atlanterhavet. Kampen som kunne innbrakt ham krokodilleskinnskofferten, tapte han. Men da han fortalte historien til en journalist, skrev amerikaneren at «Lacoste tapte riktignok kofferten av krokodilleskinn i går, men likevel står det fast at han spilte som en ekte alligator!» Lacostes venner mente ifølge Marcel Grauls’ bok «Kronen på merket. Historier om merkevarenes pionerer» (2005) at det var en god karakteristikk av franskmannens faste, beregnende spillemåte. René Lacoste ble «Krokodillen».

I ÅR FEIRER klesmerket han skulle komme til å grunnlegge ti år seinere, sitt 75-årsjubileum. Under French Open i sommer, åpner turneringens museum en utstilling over Lacostes liv og verk. Firmaet har designet en jubileumskolleksjon der en større krokodille enn vanlig dekorerer plaggene - den samme krokodillen René Lacoste hadde fått brodert på blazeren sin etter at en venn av ham, motetegneren Robert George, hadde tegnet det smilende reptilet til hans ære. «Det forteller om merkets varige makt at, 75 år seinere, er Lacoste-poloskjorta en klippe ikke bare for profesjonelle toppspillere som Andy Roddick og Richard Gasquet, men også for Palm Beach-pensjonister, «preppy» collegestudenter, homofile fetisjister, Wall Street-ansatte i fritida og frankofile ‘jocks’,» skrev The New York Times nylig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

René Lacoste selv hadde imidlertid aldri så mye med skjorteproduksjonen å gjøre. Historien begynte da Lacoste, som til tross for sine upåklagelige sportsresultater slet med helsa, midt i 1920-åra følte behov for et annet spilleantrekk enn datidas langbukser og langermede skjorter. «Han finner fram til en tennisskjorte med korte ermer og lager et spesielt stoff i en spesiell vevteknikk som blir kalt jersey petit piqué, der bomullen er vevd slik at den lett absorberer svetten. Formen er inspirert av de riktignok langermede skjortene til polospillere i India. Derfor også betegnelsen polo shirt,» skriver Marcel Grauls.

SKJORTA VAR en revolusjon på tennisbanen. At den var ettersittende gjorde den dessuten meget kontroversiell. Men fortsatt var det bare Lacoste selv og venner han fikk spesiallaget skjorter til, som bar den. Først i 1933 ble den satt i produksjon. Gjennom tennissporten var Lacoste blitt kjent med André Gillier, som i mellomkrigstida var Frankrikes største produsent av strikkevarer og nå ble poloskjortegründer. Ifølge Grauls var det første gang et varemerke ble synlig plassert på et klesplagg: Den grønne krokodillen prydet brystet på den hvite poloskjorta. Men Lacoste selv var fullt opptatt med bremse- og flydelfabrikken han hadde startet et par år tidligere, etter å ha lagt opp som tennisspiller ved overgangen til 1930-tallet (med sju grand slam-seirer bak seg). Med tida ble det først og fremst tennisstjernens sønn, Bernard, som arbeidet med klærne som bar familiens navn.

SEKS ÅR ETTER lanseringen, solgte Lacoste 300 000 hvite skjorter i året. I 1953, omtrent på samme tid som den da aldrende tennismesteren Fred Perry lanserte sin laurbærkransdekorerte poloskjorte, kom Lacoste-skjorta for første gang i flere farger. Bernard Lacoste var mannen som deretter brakte plaggene verden rundt. Med tida lanserte merket dessuten parfyme, sko og klokker. Imens videreutviklet faren sine oppfinnertalenter. Allerede i 1925 hadde René Lacoste funnet opp en ballkastermaskin som fikk stor utbredelse. På sine eldre dager fortsatte han å lage utstyr til både golf- og tennissporten. Mest kjent er metalltennisracketen som spillerlegenden Jimmy Connors brukte, og som erobret markedet fra treracketene. Ifølge Grauls ble 46 grand slam-turneringer i 1960- og 1970-åra vunnet med metallracketen Lacoste hadde utviklet.

I DAG ER det imidlertid først og fremst klærne som skriver Lacostes navn inn i stilhistorien. Som mange andre motefirmaer, har Lacoste satset både på kunstnersamarbeid og «co-branding». Merket inviterte andre designere til å lage sine varianter av den tradisjonelle poloskjorta, og for to år siden skapte den kjente britiske lampe- og møbelformgiveren Tom Dixon både en øko- og en teknoskjorte. I fjor var det industridesigneren Michael Youngs tur til å omfortolke Lacoste-skjorta: Hans versjon kombinerte tekstil med plastikk. Ifølge The New York Times er liknende samarbeidsprosjekter planlagt med de brasilianske designbrødrene Fernando og Humberto Campana og med Marc Newson, formgiveren som er blitt superstjerne etter at arbeidene hans har innbrakt skyhøye beløp som kunstgjenstander. I sommer lanserer også det amerikanske prestisjemagasinet Visionaire et nummer som kommer i fire ulike versjoner med til sammen tolv eksklusive Lacoste-skjorter inkludert. Plaggene er dekorert med arbeidene til viktige samtidskunstnere som Thomas Demand, Richard Phillips og Thomas Ruff.

Denne saken står på trykk i dagens Søndag. Vil du lese flere saker fra søndagsmagasinet, klikk på linken under.

Fransk krokodillefeiring
SOSSESKJORTAS FAR: René Lacoste i full sving. Skjorta han siden ga navn til har, i likhet med konkurrenttennisskjorta Fred Perry, overlevd skiftende motebilder, og framstår i dag først og fremst som en sosseklassiker i stilhistorien.
VERDENSKJENT: I dag er det klærne Lacoste er kjent for.