Franske følelser

Det franske kjøkken regnes fremdeles som et av verdens beste. Ikke så vanskelig å skjønne etter et besøk på Brasserie Blanche.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

-  DET BLIR KANSKJE litt i overkant?

Fredag rynket litt på nesa. Hos Brasserie Blanche er det fransk for alle penga. Fransk meny, franske viner, fransk øl - og fransk musikk. Det var det siste som fikk Fredag til å komme med den kritiske bemerkningen. Edith Piaf, Charles Trenet - eller var det Yves Montand? - og andre franske chanteurer og chanteuser hadde allerede gjort sitt for å skape illusjonen av at vi satt på Montmartre i stedet for i Hegdehaugsveien i Oslo. Men når en herremann med mye vibrato satte i gang med den franske nasjonalsangen «Marseillaisen» ble det noe voldsomt.

-  Absolutt i overkant. Som om de skulle spilt «Ja, vi elsker» som muzak på Bondeheimen.

FOR DE ALLER FLESTE av oss vekker ordene «det franske kjøkken» straks assosiasjoner til noe eksklusivt, forfinet og elegant. Sett et fransk navn på en rett, og den får øyeblikkelig et snev av klasse. Foie gras, cuisses de grenouille og escargots lyder unektelig flottere enn gåselever, froskelår og snegler. Utallige norske restauranter er også tydelig inspirert av franske mattradisjoner, men ser du nøyere etter er det ikke så mange som reindyrker det franske. Det gjøres på Brasserie Blanche - og bra er det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer