Fredsinitiativ i vasken

Norske offiserer og soldater sørger over at deres innsats i Kosovo er skuslet bort av et impotent internasjonalt samfunn.

NORDMENN I ANARKIET. Da den norske Telemarksbataljonen kom til Kosovo sensommeren 1999, hersket kaos i den serbiske provinsen. Røyken lå lavt over landsbyene Obilic, Kosovo Polje, Bresje og Ugljare. Området der unge norske soldater skulle skape fred. - Det var det totale anarki. Det fantes verken politi, rettsvesen eller sykehus. Serbiske hus sto i brann og gamle serbiske kvinner ble slått ihjel, forteller brigader Robert Mood til Magasinet på nett. Han var sjef for den første Telemarksbataljonen som gikk inn i Kosovo. De skulle sikre landsbyene utenfor Pristina. - Branner antent av molotovcoctails og håndgranater som ble kastet inn i serbiske hus, var dagligdags. Det å stå på kanten av en massegrav og kjenne eimen av døde mennesker gjorde et voldsomt inntrykk på meg, fortsetter han. Det var nordmenn som skulle skape fred i de mest voldelige og betente områdene, langt unna TV-kameraene i Mitrovica der slagene ble fulgt av en hel verden 24 timer i døgnet. TRANGEN TIL HEVN.- Vi hadde skapt oss et bilde av albanerne som ofre og serberne som overgripere. Men virkeligheten vi møtte var en albansk befolkning med enorm trang til gjengjeldelse. Alt var snudd helt på hodet. De tok alle teknikker i bruk for å få hevn og fordrive den serbiske befolkningen. Målet var å få alle serbere ut av Kosovo, sier Mood. - Det var en voldsom latent konflikt som lå der. Vår største utfordring var å få kontakt og tillit. Vi måtte sette grenser og slå hardt ned på dem som krysset den grensa. - Samtidig var det viktig å vise at vi kunne legge børsa på ryggen og skape kontakt og dialog. Vi var med i kommunestyrer, møter i politistasjonen, og i brannvesenet. Unge soldater klarte å få albanere og serbere inn i samme hus for å snakke sammen. Den militære innsatsen norske gutter og jenter viste var helt fantastisk, forteller han. - IMPOTENT. Robert Mood er ikke like imponert over den sivile innsatsen verdenssamfunnet la ned. Og han mener opprøret forrige uke har ført Kosovo-konflikten tilbake til nivået i 1999 - det totale anarki. - Jeg så allerede den gangen at det internasjonale samfunnet ikke taklet overgangen mellom fred og nasjonsbygging. De brukte militærmakt til å legge lokk over konflikten. Så skjedde det ikke mye mer. - Nå er ånden sluppet ut av flaska, og resultatet ser vi. Det er leit etter at så mange soldater fra så mange land har gjort en så formidabel innsats for å sikre fred mellom partene, sier Mood. - Det slår meg hvor impotent det internasjonale samfunnet er i fasen mellom krig og varig fred. FN, OSSE, EU, og USA har ikke en annen tilnærming enn å vente og håpe på at tiden skal gjøre jobben. Det internasjonale samfunnet skuslet bort sjansen, og det viser et veldig behov for å komme videre med metoder for å gjenoppbygge samfunn umiddelbart etter at militærmakt har skapt fred. Hvis ikke legger vi igjen soldaters liv og milliarder av kroner til ingen nytte, sier brigaderen. BEST I KLASSEN. I fire år sikret norske soldater fred og tilsynelatende fordragelighet mellom kosovo-albanere og kosovo-serbere i det norske oppdragsområdet. Allerede etter kort tid høstet bataljonen synlige resultater. I løpet av årene er styrken blitt framhevet som best i klassen flere ganger av generalene som leder KFOR-styrken. Nordmenn fikk albanere og serbere til å spille fotball sammen. De bygde den aller første (og eneste) multietniske skolen. Mens franske soldater møtte volden i Mitrovica med panser og tåregass, kunne norske soldater etter kort tid innføre sykkelpatruljer uten gevær og skuddsikre vester i landsbyene Obilic og Kosovo Polje. - GJORDE VÅRT BESTE. - Vi så at det nyttet. Det var helt fantastisk. Vi bygde en albansk skole i en serbisk skolegård. Og det ble en suksess, sier kaptein Dag Lunde. Ingienøroffiseren tjenestegjorde i Kosovo det første året, og sammen med mannskapene engasjerte han seg sterkt i brobyggingen mellom det etnisk delte samfunnet. - Vi gjorde så mye mer enn å bygge leire til norske soldater. Blant annet bygde vi klubbhus og opprettet to lokale fotballag som vi trente - et albansk og et serbisk. Det ga formidable resultater, hvor kriminalitet og etnisk trakassering gikk betraktelig ned. Så mange mennesker ble involvert i disse lagene framfor å gå ledige og finne på faenskap. Vi tok dem med til Norway Cup, forteller Lunde. - EN STOR ULYKKE. Dag Lunde mener lediggangen som preger samfunnet i Kosovo er roten til alt vondt. Uoffisielle tall viser at arbeidsledigheten er opp til 70 prosent i provinsen. - De norske styrkene fikk de mest utfordrende stedene å skape fred i. Vi har gjennom årene gjort det beste vi kunne ha gjort, ut i fra ressursene vi ble tildelt. Men militære styrker er bare et verktøy for å skape stabilitet. Å bygge opp et helt samfunn krever så mye mer. Her har jeg inntrykk av at det internasjonale samfunnet ikke har lykkes, og den siste tids hendelser er en stor ulykke for Kosovo. - Klart, jeg syns det er trist å se at vår innsats nå synes forgjeves, men det gjør meg ikke bitter. For dette er usikkerheten vi må forvente i vår bransje som soldater. Derimot er det utrolig synd for Kosovos framtid, og et horn i sida til det internasjonale samfunnet, sier Lunde til Dagbladet.no. - DE ER LIVREDDE. Journalisten Rune Ellingsen tjenestegjorde som presseoffiser i den norske bataljonen i 2000. Han reiste tilbake til det norske området som sivilist for å skrive bok om den serbiske minoriteten. - Jeg prøvde å skildre deres virkelighet, og kanskje nyansere den oppfatningen jeg tror mange har av konflikten i Kosovo. Jeg har vært i kontakt med flere av dem jeg kjenner etter opprøret forrige uke. I Obilic er det ingen serbere igjen. Alle serbiske hus er nå brent ned. - Det er bare noen serbere tilbake i Kosovo Polje, Ugljare og Bresje. De fleste venter på muligheten til å flykte til Serbia, men er livredde for å bli tatt av albanerne på veien. De tør ikke gå ut, og holder seg innendørs og ser på nyhetene. De er sjokkert over det som skjer. Men mest av alt er de sinte på KFOR og FN som ikke maktet å hindre overgrepene, forteller Ellingsen. - HÅPET ER UTE. Boka han skrev ble aldri utgitt. Ingen foreleggere interesserte seg for en Kosovo-bok med serbisk utgangspunkt, forklarer Ellingsen. - Det var rundt 5000 serbere i de norske områdene for et par år siden. Etter det som skjedde forrige uke er det kanskje 1000 tilbake. Folk flest bare venter på å komme seg unna, og føler de ikke kan bo i Kosovo. Jeg begynner jo selv å innse at det ikke kan eksistere et multietnisk Kosovo i framtida. Når man tenker tilbake på alt det norske soldater har fått til, virker det så bortkastet i dag. Alt av holdningskampanjer og multietnisk samarbeid er ødelagt, sier han. - INGEN ENDELIG LØSNING. Oberst løytnant Iver Tokstad var den siste bataljonsjefen i eget norsk området. Våren i fjor ble det norske bidraget skåret ned til omlag 500 soldater, og omgjort til en beredskapsstyrke som kan settes inn hvor som helst i provinsen. - Det spiller nok ikke så stor rolle om det er norske, svenske, eller finnske soldater som står i disse områdene. Men omstruktureringen var nok uansett et signal til lokalbefolkningen at NATO var i ferd med å redusere, sier han til Dagbladet.no. - Jeg oppfattet at den positive utviklingen var jevnt stigende fram til kommunevalget i november 2002. Mange av serberne, som stort sett følger føringer de får i fra Beograd, misoppfattet nok disse føringene og avstod fra å stemme. Dette førte til at bare noen få serbere ble stemt inn, og den serbiske minoriteten fikk langt mindre innflytelse. - Det førte nok til en erkjennelse om at kampen var tapt for serberne. De mistet interessen til å finne en løsning. Samtidig hadde kosovo-albanerne store forventninger til at det internasjonale samfunnet skulle komme opp med en politisk løsning for Kosovo, sier Tokstad. - VAR RIKTIG. Iver Tokstad tror mange av soldatene som har tjenestegjort i Kosovo føler sterkt for jobben de har gjort, og det som nå har skjedd de siste ukene. - Det NATO har gjort i Kosovo er ikke bare nyttig men helt nødvendig. Men den militære innsatsen handler mer om å legge lokk på situasjonen enn å finne en løsning. Først og fremst mangler det en endelig politisk løsning som legger grunnlag for et politisk og økonomisk system i Kosovo. Det ansvaret ligger ikke på soldatene, men på det internasjonale samfunnet - og det har ikke blitt oppfylt. Det går jo så utrolig treigt, sier han. Nå håper han i allefall at Forsvaret kan dra lærdom av arbeidet i Kosovo for framtidige misjoner. - Året i Kosovo var det fineste i min karriere. Jeg er stolt av de folkene jeg hadde med meg. Og det som skjedde forrige uke viser at det har vært og er viktig og riktig av Norge å bruke ressurser på soldater i KFOR. Det var mange røster som sa det var bortkastet at vi i det hele tatt var der, sier Tokstad. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: kristoffer.egeberg@dagbladet.no

KOSTBART: Norge har brukt enorme ressurser på tilstedeverelsen i Kosovo. Her hentes en nattpatrulje ved Obilic av et norsk helikopter høsten 2001. <br> Foto: Foto: CCT/Forsvaret
KRITISK: Oberst løytnant Iver Tokstad (t.h)ledet den siste norske bataljonen med eget ansvarsområde. Her i møte med den britiske brigadesjefen Simon Mayall.<br> Foto: Foto: Scanpix
TILBAKESLAG: I dag er det lite som vitner om innsatsen soldatene har gjort. Denne serbiske kvinnen blir brakt til sikkerhet av KFOR-styrkene. <BR>Foto: Tore Bergsaker
FLYKTER: Plementina, Kosovo 2004. Hjemme hos Ivana Shobot er det et yrende liv etter at hun tok i mot 12 flyktninger fra Obelic. F.v. Sanje Radic (17) med Srdjan (5 mnd.), Suzana Milutinovic (19) med Angela (1 mnd.) og Ivana Shobot <BR>Foto: Tore Bergsaker
BESKYTTES: I fire år har norske soldater holdt partene i sjakk utenfor Pristina. Her eskorteres serbere på vei til jobb i 1999.<BR> Foto: Hans Arne Vedlog
<B>I BRANN: Da norske soldater kom til Kosovo i 1999, stod serbiske hus i brann. Flere serbere ble slått ihjel i sine hjem, som senere ble påtent og brent ned.<br> Foto: Hans Arne Vedlog
SVIKTET: Brigader Robert Mood (t.v.) hilser på daværende OSSE-leder Knut Vollebæk. Mood mener det internasjonale samfunnet, med FN, EU, USA, og OSSE i spissen, har skuslet bort NATOs innsats i Kosovo. <br> Foto: Scanpix
FRED: Landsbyen Obilic var åsted for noen av de grusomste etniske voldsepisodene da Telemarksbataljonen rykket inn i 1999. Etter kort tid kunne soldatene patruljere på sykkel i fredelige omgivelser. Under forrige ukes kosovo-albanske opprør ble de siste serberne i landsbyen fordrevet.<BR> Foto: Forsvaret
SNEK SEG UT: Norskarrangert fotballcup i 2002. Et albansk lag fra Drenica vant over serbiske Ugjljare i finalen 5 - 4. Opprinnelig skulle de ikke få lov å være med. Rektoren på skolen deres nektet dem da transporten deres kom, fordi han hørte det var en multietnisk turnering. Skuffet, men ikke knekket, ventet de til rektoren gikk hjem, så hoppet de inn i en drosje og trosset han. De møtte opp 10 minutter før starten av turneringen.<BR> Foto: Forsvaret
FRAMSKRITT: Norske KFOR-soldater arrangerer multietnisk fotballcup for barn. <br> Foto: SCANPIX
SLUTT: Etter at tre kosovo-albanske barn druknet i en elv forrige uke, falt lokket av trykkokeren i Kosovo. Nå raser de etniske kampene med samme styrke som i 1999.<BR> Foto: Tore Bergsaker