{ndash}DAGBLADET ER EI LITA surmulende drittavis!Åsleik Engmark skriker i mobiltelefonen. Han har nettopp avsluttet en sein frokost på hytta til sine foreldre i Vestfold og sitter i bilen på vei hjem til Nesodden. Jeg har nettopp bedt om et intervju for å prate om sommershowet i Oslo, stand-up generelt og... {ndash}Dagbladet er ei møkkaavis full av misunnelse og frykt! Som utgir seg for å være noe for intellektuelle, utdannede og radikalere. Jeg har ikke lest Dagbladet siden Golfkrigen! ...og kanskje prate litt om dalmatinere, halvmaraton, Nesodden og trillingene...{ndash}Du, det der gidder jeg ikke være med på! Jeg snakker aldri om privatlivet mitt. Da kan vi like gjerne avslutte nå ! DAGEN ETTER, sein formiddag i Oslo sentrum. Det er lummert, og der står mannen som en av hans venner karakteriserer som «en liten sint, prinsippfast jævel». Store Gucci-briller, svarte jeans og en liten svart sekk. {ndash}Hvis det er greit for deg.., begynner Engmark. Han er blid og mjuk som en vaniljeis. {ndash}...så må jeg levere bilen min på et verksted ute i Bærum, så hvis vi kunne gjøre intervjuet i bilen?Og det er derfor vi sitter i en flaskegrønn Caravelle minibuss med gulvene dekket av ispapir og lufta stinn av dalmatiner. Når forestillingene til standupkomiker Åsleik Engmark anmeldes, blir det gjerne trukket fram at han har erfaring som skuespiller. Det gir ham en annen dimensjon i forhold til kolleger som står rett opp og ned og avleverer morsomme replikker. Bare 22 år gammel begynte han ved Det Norske Teatret og hoppet rett inn i tidenes musikalsuksess {ndash} «Les Misérables». Da musikalen omsider ble tatt av plakaten, ble Engmark værende. {ndash}Og der jobbet jeg inntil jeg sa opp for et par år siden, sier Engmark, og det er for så vidt riktig, men ikke helt. For Engmark har i lange perioder hatt permisjon for å gjøre andre ting. Lompelandslaget, Severin Suveren, «Egentlig» og «Hallo i uken». {ndash}Ja, masse permisjon. Så det riktige er å si at jeg var ansatt der i tolv år. Effektiv spilletid er kanskje, eh... åtte år. LIVET UTENFOR teatret ble for fristende. Da standupbølgen tok Norge, kastet han seg uti. Og uansett hvor han står på scenen har han en overordnet misjon: Åsleik Audgar Engmark fra Grefsen i Oslo skal redde verden. {ndash}Ikke hele verden, sier Engmark. {ndash}Jeg kan ikke redde en halv million sultende mennesker i Afrika, men jeg kan være med på å påvirke menneskers innstilling til livet og sine medmennesker. Et bitte lite bidrag. Det tror jeg. {ndash}Du misjonerer?{ndash}Å bare stå på scenen og prate visvas, har jeg liten sans for. Jeg kan prate visvas, og jeg gjør det i perioder. Men jeg vil helst prate om noe vesentlig. Jeg vil si noe om det å være menneske. {ndash}Har du funnet ut hva det er?{ndash}Nei, det skifter hele tida. For tida, etter 11. september, snakker jeg om frykten for døden, frykten for andre mennesker og frykten for å ikke være lykkelig. Unge mennesker har så store forventninger til eget liv at de ikke klarer å leve opp til dem. I stedet tar de livet sitt. Så det er viktig for meg å fortelle at lykke er å leve, sier Engmark. Det blir stille i bilen. Vi suser av gårde i solskinn og lett sommerkø. {ndash}«Lykke er å leve»?{ndash}Nei. Eh... Det hørtes kanskje litt... Jeg vil ikke at det skal være noe slogan, sier han og ler høyt. Han skifter angrepsvinkel. {ndash}Vi mister jo gudsbegrepene våre. Vi har ingen Gud å trøste oss med. Mange har ingen overordnet kjærlighet å lene seg til når det går tungt. Og man gruer seg til døden, for da er det ingenting. {ndash}Har du noen å lene deg til?{ndash}Jeg har vokst opp i et kristent hjem, men så kommer jeg i perioder der jeg tviler. Når det kniper, merker jeg at jeg har en gud likevel. DET VAR ALTSÅ EN VENN som karakteriserte Engmark som «en liten sint og prinsippfast jævel». {ndash}Ja vel. Hva la vedkommende til grunn for det? {ndash}Han sa det bare sånn.{ndash}Han mente kanskje at jeg var litt vanskelig? Jeg er litt dårlig på å forhandle. Jeg er dårlig til å gi etter for andres forslag. Men prinsipper har jeg ikke. {ndash}Så årsaken til at du ikke har lest Dagbladet siden Golfkrigen er ikke noe prinsipp?{ndash}Nei. Og jeg er glad for at jeg ikke er så prinsippfast. Det er tull når ting ikke kan tilgis og forandres. Jeg tror at livet er litt opp, litt ned og litt til siden. At det er flere løsninger. Og jeg leser Dagbladet av og til. Det hører til jobben min. Skumme de viktigste nyhetene. Men det er slitsomt å lese ei sånn avis. {ndash}FORUTEN STAND-UP {ndash} hva gjør du?{ndash}Nei, da driver jeg med privatliv, sier Engmark. Nå sitter vi på kafé.{ndash}Hvorfor er du så rigid på dette med privatliv? {ndash}Fordi min familie ikke skal være et hjelpemiddel i min karriere. Det er hva jeg gjør på scenen og ikke hvilke gardiner eller hvilken sofa jeg har, som betyr noe. {ndash}Men du har hund?{ndash}Ja, en dalmatiner. Vi har hatt dalmatinere i ti år. Nå har vi fått en ny, og hun vet at jeg aldri står opp klokka sju for å lufte henne. Det er bare tull at bikkjer må ut å pisse klokka seks om morgenen. Den sover til ti{ndash}halv elleve. Som jeg, sier Engmark og vil heller snakke om standupfestivalen i august. Og om sommershowet på Kristian Kvart i Oslo. Jeg vil snakke om trillingene, halvmaraton og om da han fikk full score på en intelligenstest i regi av Mensa Norge. Men ikke engang det siste vil Engmark snakke om. {ndash}Det sier jo ingenting om hvordan jeg klarer meg sosialt i samfunnet. Sånne IQ-tester er på vei ut. Nå er det BQ, MQ og EQ som gjelder. {ndash}Har du tatt noen av dem?{ndash}Nei, ærru gær\'n. Der hadde jeg falt fullstendig gjennom. {ndash}En siste ting: Var det for å gi deg en tøff start i livet at dine foreldre ga deg navnet Åsleik Audgar?{ndash}Hæ-hææ. Jeg snakket med fatter\'n om det der, og han sa så klokelig at det er ikke navnet som er utslagsgivende for om folk mobber deg eller ikke. Alle mine søsken har sånne navn. Mor og far ville bare gi oss navn som ikke alle andre hadde. I hele Norge var vi bare tre eller færre som hette Åsleik. Men nå er vi blitt fire, og det må vel være på grunn av meg? Tror du ikke? hallgeir.opedal@dagbladet.no