Fremad marsj

I dag skal likestillingsdirektør Mona Larsen-Asp (42) gå i 8. mars-tog. For aller første gang.

{ndash}DET TOK 13 ÅR, men her er vi, sier Mona Larsen-Asp muntert. Likestillingens vaktbikkje sitter blid og forslått bak et møtebord på direktørkontoret i Grensen i Oslo. Etter 13 år i likestillingens tjeneste som henholdsvis konsulent, førstekonsulent, kontorsjef, nestleder, fungerende leder og underdirektør kunne Mona Larsen-Asp i fjor høst ta det siste steget {ndash} opp i direktørstolen. Nå er det hun som kommenterer, reagerer og raser.{ndash}Jeg har akkurat telt opp intervjuene siden jeg begynte i fjor, og jeg kom vel opp i noen og åtti. {ndash}Hvor du raser og reagerer?{ndash}Ja. Alt fra aktive utspill til å kommentere aktuelle saker. Det er jeg veldig fornøyd med. Det hjelper ikke å sitte her og tutle med vårt, hvis vi ikke får det ut. {ndash}Har du rast mot noe i dag?{ndash}Nei, i dag traff jeg en venninne på toget, så jeg fikk ikke lest avisene. Men man utvikler en sånn ryggmargsrefleks. Som da VG satte et bilde fra dette teaterstykket «Sporvogn til begjær» på førstesida. Og der er hun, hva heter hun da? Kristin eh... Kirsti! Kirsti Holmen! {ndash}Kjersti Holmen. {ndash}Kjerstin Holmen, ja. Og så viser de et bilde der hun blir voldtatt, under tittelen «Rå sex». Da skurrer det i ryggmargen. Voldtekt er det nest verste et menneske man kan gjøre mot et annet menneske, og så omtales det som sex. Dette går på holdninger. MONA LARSEN-ASP er fra villaområdet Høybråten nord i Oslo, hun tar toget til jobb, har to barn og er skilt. Hun spiller klarinett i Tempo Høybråten, og noen ganger bowler hun, som dagen før dette intervjuet, da hun trynet og slo ryggen etter et forsøk på å være morsom med ei bowlingkule. Den fonetisk litt uheldige konstellasjonen av etternavn skyldes at hennes farfar ble adoptert av misjonærene Aksel Asp og Lauritz Larsen. Ifølge www.kvinnebasen.no har Mona Larsen-Asp to kompetanseområder: likestilling og journalistikk. Med andre ord er hun som skapt for stillingen som konstituert likestillingsdirektør. Av saker hun har kommentert det siste halvåret, kan nevnes kriminalisering av kjøp av sex, Fred. Olsen og flyvertinnene, voldsalarmer, prostitusjon, kvinnelønn og annonsekampanjen der OBOS brukte en blond, barmfager kvinne som blikkfang. {ndash}Dette er noe av det verste jeg har sett! raste Larsen-Asp. Kanskje ikke den viktigste saken, men...{ndash}Hvorfor var ikke det en viktig sak? spør Larsen-Asp skarpt. For å si det som det er: Hun venter ikke på svar.{ndash}For meg dreier ikke dette seg om denne ene annonsen. Vi ser på TV, leser aviser og hører på radio, og overalt kommer signaler som påvirker oss. Reklamen sier at unge jenter bare er opptatt av å menstruere og vaske håret. Ellers er budskapet at jenter skal være sexy og tilgjengelige. Når du legger sammen alle signalene, når du ser på totaleffekten, så blir det et veldig press, særlig mot unge jenter. Den OBOS-annonsen er bare ett eksempel, sier Larsen-Asp, trekker pusten: {ndash}Vi forbeholder oss retten til å snakke om en sak om gangen. Vi kan ha flere tanker i hodet på en gang. Det kan være pensjoner denne uka, og prostitusjon den neste. Vi må få slippe den der hersketeknikken: «Har dere ikke viktigere ting å ta dere av?» {ndash}Er det hersketeknikk?{ndash}Ja. Det er å latterliggjøre og bagatellisere. Det er den hersketeknikken vi opplever når vi sitter i møter med menn. Det går fint helt til kvinnene begynner å si noe. Da begynner mennene å snakke sammen.{ndash}Det der er tull!{ndash}Nei, det har jeg opplevd flere ganger. {ndash}Men det har vi alle. Hersketeknikker blir jo brukt på tvers av kjønn. {ndash}Ja, det er riktig. Og det er ikke noe bedre når kvinner bruker dem. {ndash}Brukte jeg hersketeknikk nå, forresten?{ndash}Nei. Nå var du bare uenig. Men det er ofte litt tilfeldig hva vi reagerer på. Grunnen til at vi reagerte på den OBOS-reklamen, var at en journalist ringte meg. Mange av disse utspillene hadde det kanskje ikke blitt noe av. Men vi svarer når vi føler det er relevant, sier Mona Larsen-Asp, før hun legger til: {ndash}Ellers må jeg si at Markedsrådet konkluderte med at den OBOS-annonsen var kjønnsdiskriminerende.LIKESTILLINGSBAROMETERET er et barometer som viser hvordan det står til med maktbalansen mellom menn og kvinner. {ndash}Hva viser likestillingsbarometeret? Ustadig?{ndash}Status quo. Innen næringslivet går det tilbake. Dette er det tredje året vi lager det barometeret, og det har ikke forandret seg noe særlig. Det er noen prosentforskjeller her og der, men det går smått. {ndash}Det har jo vært en revolusjon siden 60- og 70-tallet?{ndash}Jo, du har rett i det. Her i huset er vi nok ikke så opptatt av hvor bra vi har det. Jeg ser det. Vi er veldig fokusert på det som ikke er så bra. Hvor er vi kommet til kort? Og derfor glemmer vi noen ganger å si at det ikke er så gærent. Men oppgaven vår er å være pådrivere. Og nå har det stoppet opp. Skal vi videre, må vi inn med sterke virkemidler, ellers vil det ta 175 år. {ndash}Hvem er likestillingens fiende? Menn?{ndash}Nei, langt ifra. Den største fienden mot likestilling er at vi tror at vi er i mål {ndash} at vi er likestilte. For det er vi ikke. Noe som er gått helt gærent, er for eksempel vold mot kvinner. {ndash}Akkurat det der lurer jeg på: Hva har vold mot kvinner å gjøre med likestilling? {ndash}Vold mot kvinner er det mest ekstreme uttrykket for mangel på likestilling. Vold mot kvinner er nå flyttet ut fra hjemmene, og er anerkjent som et samfunnsansvar. {ndash}Du som kvinne identifiserer deg med kvinner som blir slått. {ndash}Helt klart. {ndash}Men jeg som mann identifiserer meg ikke med menn som slår.{ndash}Nei, og det er en av de grunnleggende forskjellene mellom menn og kvinner jeg har lurt mye på. Hvorfor gjør ikke menn det? Hvorfor er det for eksempel ingen mannsbevegelse mot vold mot kvinner? {ndash}Ser jeg en mannlig fotomodell som reklamerer for undertøy, tenker jeg: «Ham om det.» Ser du en kvinne gjøre det tilsvarende, sier du: «Nei, nå må jeg reagere på vegne av...»{ndash}Ja, men det er fordi kvinner har en annen historie. Vi har ført en kamp og har lært oss til å reagere «på vegne av». Jeg tror mange menn tenker at likestilling er et ansvar for kvinner. Og vi sier: Nei, det er det ikke. Det er et fellesprosjekt. I DAG SKAL Mona Larsen-Asp holde sin første appell. På Youngstorget. {ndash}Da skal jeg snakke om kriminalisering av kjøp av sex. Det er bare en liten appell, men jeg må forberede meg godt. Være pen i tøyet.{ndash}Og etterpå er det rett i tog som vanlig?{ndash}Ja, men ikke som vanlig. Jeg har aldri gått i 8. mars-tog. {ndash}Hva?{ndash}Jeg går i 8. mars-tog åtte timer hver eneste dag! Men nå skal jeg altså gå. Og etterpå skal jeg treffe venninner på kafé. hallgeir.opedal@dagbladet.no