Fremmede venner

Støtte kan komme fra uventede steder. Heldigvis.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Han satt rett overfor meg på T-banen. Lyseblå skjorte, diskré slips og mørk dress. Han så ut som en hvilken som helst forretningsmann på vei til jobb. Jeg hadde aldri bitt meg merke i noe av alt dette, hvis det ikke plutselig skjedde noe uventet. Et sted mellom sentrum og Tøyen begynte kroppen hans å riste. Så strømmet tårene. Han svelget et nesten lydløst hikst før han gjemte ansiktet i hendene. Først ble jeg overrasket, så ble jeg brydd. Deretter skamfull. Skamfull, fordi jeg ikke fikk meg til å gjøre det jeg burde. Resten av turen gjorde jeg det altfor mange av oss gjør: Jeg stirret stivt framfor meg og forsøkte å late som ingenting.

Jeg mistet min far for snart 22 år siden, og i fjor sommer døde min mor. Min far kunne statistisk sett blitt eldre, men rakk å fylle 74, mens min mor ble 88. Så egentlig har jeg vært heldigere enn mange. Men å miste folk man er glad i, gjør alltid vondt. Det er alltid trist. Selv om jeg visste dette godt, og ingen av tapene kom brått eller overraskende, ble jeg litt satt ut av min egen reaksjon. Den så jeg rett og slett ikke komme.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn