Fremtidsdingsene som ble virkelighet

Den første Star Trek-episoden ble til for 40 år siden. I dag bruker vi mange av dingsene som ble sett på som utopiske i serien.

EN TELEFON UTEN LEDNING! Handlingen i romserien Star Trek foregår i det 23. århundret. Skaperen Gene Roddenberry lot karakterene snakke med hverandre trådløst. De hadde tilgang til informasjon i en stor database og de fulgte med på en stor videoskjerm på veggen. Det var helt science fiction da serien kom på 60-tallet. Og ja, det var nettopp det det var. Denne uka går den digre tenkomessa Cebit av stabelen. Vi er til stede, og rapporterer om de nyeste dingsene. For i 2004 er ikke de futuristiske dingsene fra 60-tallet så ukjente for oss lenger. Star Treks skapere var innovative, men det tok ikke så lang tid som de trodde. Vi har fått telefonsvarere for lengst, de er faktisk på vei ut. Og allerede før milleniumet brukte vi daglig flere av de tekniske nyskapningene de hadde i fremtiden i Star Trek: mobiltelefoner, internett og storskjermer. De tekniske duppedittene vakte enorm oppsikt i ei tid da de digre telefonene var festet på veggen og manglet nummerskive. Det er 40 år siden det startet. 11. mars 1964 var Gene Roddenberry ferdig med avsnittet «The Cage». Senere ble det nok en pilot før TV-selskapet var fornøyd, og i 1967 kom serien på lufta. - Effektene kommer helt opp mot det som lages i dag. De brukte modeller istedenfor datagrafikk, og på ting som man i dag bruker kanskje en time på trengte de 100 - 200 timer. Det var helt perfekt, sier Star Trek-entusiast Gunnar Bakke til Magasinet på nett. Mange designere innrømmer i dag at de er inspirert, mens andre holder kjeft, selv om det er lett å se for en kjenner hvilken serie de har sett på. EN TELEFON MED LOKK! Alle på Enterprise, romskipet i Star Trek, hadde egne kommunikatører som de brukte til å holde kontakten med resten av mannskapet på skipet når de var ute på oppdrag. Kommunikatørene i Star Trek har vært i bruk siden 2240-tallet, heter det i serien. De fancy dingsene sendte også ut et spesielt id-signal slik at medlemmene på skipet kunne beames tilbake. Fortsatt mangler vi altså litt, men vi kjenner igjen kommunikatøren i moderne klapptelefoner, der man åpner opp lokket for å bruke telefonen. Noen av de mest moderne av dagens telefoner har også innebygd GPS som hjelpere eieren fram i ukjent terreng. Systemet kan også hjelpe andre å finne deg og telefonen din, om du havner i en knipe. Vi er altså på vei mot noe. - Hele det konseptet har de fra Star Trek 1966, sier Gunnar Bakke. DE FANT DEN OPP. I Star Trek har alle en PADD, som de kalte det, en stor versjon av dagens PDA. PADDen brukte mannskapet i Next Generation som skriveredskap og oppslagsverk. Uhura, som er kommandooffiser om bord, bruker en øredings, en radiomottaker som også ble brukt som sender, ikke ulik de nyeste trådløse ear piecene Sony Ericsson og andre mobilselskap har lansert. - Også har jo bærbare pc\'er blitt helt vanlige. I Star Trek brukte kapteinene en form for bærbare skjermer helt fra midten av 80-tallet, sier Bakke. Det kostet rundt 100 000 dollar å lage en Star Trek-episode på 60-tallet. Det var mye penger den gangen. De gikk med på spesialeffekter og rekvisitter. Og den gang som nå: mannskapet på Enterprise sliter av og til med dekningen og kommer inn i soner uten kontakt ute på oppdrag. INNOVATØRER UTEN TEKNOLOGI. Mange av dem som laget rekvisittene på Star Trek-settet var industridesignerne, de hadde mange gode ideer til funksjonelle dingser, men de manglet teknologien. Også NASA var inne i bildet i utviklingen av serien, de bidro i utviklingen av romskipet Enterprise, og døpte til og med et av sine egne testskip nettopp etter det. At hele Star Trek-laget var til stede på dåpsseremonien forteller hvor nært samarbeidet var. EN AV VERDENS MEST SETTE SERIER. Star Trek har en enorm fanskare i hele verden, og det er ikke bare nerdene som lar seg påvirke. En rekke mennesker forteller at de har fått lyst til å gjøre nye ting og velge yrke etter å ha fulgt serien. Den første kvinnelige svarte amerikanske astronauten fortalte at hun valgte yrket sitt etter å ha sett Uhura i serien. Hun fikk forøvrig senere selv en liten rolle i Next Generation. Tusenvis har blitt leger på grunn av Star Trek. For i serien har legevitenskapen kommet mye lenger enn i 2004. ALTMULIGDINGSEN. Doktor McCoy bruker tricoder-sensoren sin til alt mulig. Den håndholdte dingsen ser sykdom og kurerer de syke i romskipet om det skulle være nødvendig. I virkeligheten var det en del av en saltbøsse som ble brukt i innspillingen. - Tricoderen brukes til alt, mekanisk, meteorlogisk og medisinsk, forklarer Bakke, som forteller at han har også sett McCoys hypospray i bruk i dag. Og ganske riktig, en rekke vaksiner blir satt uten nål i dag. Hyposprayen var i bruk allerede i den første Star Trek-serien, og den kom tilbake på nytt og på nytt. Og mens det var utenkelig på 60-tallet blir i dag blir flere og flere pasienter scannet og laserbehandlet isteden for å bli lagt under kniven. Det er litt som på Enterprise. HAR DU GÅTT DEG BORT?. Vi har ikke kommet på nivå med de automatiske oversetterne i Star Trek helt ennå. Det hadde vært ekstremt babbel og babelsk forvirring om de ikke hadde fungert i serien, for her snakker egentlig de forskjellige vesenene ulike språk. I datasystemet i Star Trek er oversetterprogramvare innebygd, og den oversetter automatisk når den har hørt nok på et språk. Arbeidet med en slik oversetter er i gang, og allerede finnes det flere programmer som oversettere skrift automatisk. Og den lille gutten som går seg bort i Marrakesh i Netcoms reklame skal visstnok snart få den hjelpen han trenger. På Cebit i fjor ble programmet MASTOR presentert, det skal med litt forbedringer kunne oversette fra tale til tale. FORTSATT LITT SCI-FI. Heldigvis tar vi ikke alt fra fremtiden som en selvfølge i dag. Star Trek er sci-fi, og langt fra alt i serien er blitt mulig. «Beam me up», funker ikke helt ennå. I Star Trek oppløses både folk og gjenstander på et sted før de øyeblikkelig gjenoppstår på et helt annet. I 2002 meldte australske forskere at de er i gang med et prosjekt som kan gjøre det mulig å frakte mennesker med lysets hastighet. Forskerne anslo den gang at vi i løpet av tre til fem år bruke teleportøren. Men det er ingen utsikter til å kunne flykte fra jobben til stranda. I første omgang er det ikke snakk om hele mennesker, men atomer. - Jeg håper de får det til, men jeg tror det ikke, sier Bakke. Noe må de ha igjen, entusiastene. Foreløpig finnes ingen Warp Drive som kan ta deg fra planet til planet i solsystemet. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

OVERSETTER:</B> Gorn-kapteinen snakker med Kirk via den automatiske oversetteren. Amerikanske forskere jobber med den saken.
PADDEN:</B> Ikke ulik dagens PDA. Her får doktoren en hemmelig beskjed i Star Trek Voyager.
COMPUTEREN I STAR TREK:</B> M-5 multitronic fra 1968 skal styre et romskip uten menneskelig innblanding.
2004:</B> Sony Ericsson har lansert en øreplugg du kan snakke i. <br>Foto: SONY ERICSSON
MEN DEN FINS JO I DAG!</B> En slik dings som Uhura bruker her selger både Sony Ericson og andre mobilselskaper nå, en <KUR> ear pice</KUR>.
LEGEVESKA:</B> Og her er ustyret til McCoy. Hypospray med hans eksperimentelle motgift.
TELEPORTERTING:</B> Fortsatt ikke mulig i dag, men australske forskere jobber med saken. Her Kirk og McCoy.
FLIP OVER:</B> Kommunikatørene de hadde i de aller første Star Trek-årene ligner mistenkelig mye på dagens mobiltelefoner.
HYPOSPRAY:</B> Dr. McCoy vaksinerer mannskapet med nålefri sprøyte.
<B>KLAPP DEN OPP:</B> Dagens versjon av klapptelefonen. <BR>Foto: SONY ERICSSON
<B>OPERERER UTEN KNIV:</B> Vanlig på Star Trek for 40 år siden, og på vei i 2004. Her opererer McCoy på Sarek mens Spock donerer sitt T-negative blod.
HØYTEKNOLOGISK:</B> Star Trek var forut for sin tid.