Frognerfiffig

Det er ingen grunn til å la folka på Oslo vest få ha denne franske perlen for seg selv.

Reiser du sydvestover fra Stortinget, kommer du før eller siden til Frankrike. Hvis du har lyst på god fransk mat, men ikke gidder å reise så langt, kan du bare følge samme kurs og hoppe av på Frogner.

- Frogner, sa Fredag og smakte på ordet.

- Det er et navn som setter visse tanker i sving, også langt utenfor hovedstadens grenser. Jeg tenker på pene mennesker med dyre vaner.

Robinson nikket.

- Dyre, men ikke alltid like sunne vaner. Hvis vi skal tro det forholdsvis nyutgitte litterære verket «Frognerfitter»…

- Eh, ja, avbrøt Fredag og smilte til servitøren, som helt umerkbart hadde innfunnet seg ved bordet.

- Hva vil du anbefale?

L’accent Bistrot er, som navnet avslører, et spisested av det svært franske slaget. Og, skulle det vise seg, nok et eksempel på hvorfor det franske kjøkkenet stadig har en sentral plass i den kulinariske verdenen.

FRANSK FLØRT: Lengter du etter Frankrike er L\'accent et bra substitutt. Foto: FRANK KARLSEN
FRANSK FLØRT: Lengter du etter Frankrike er L\'accent et bra substitutt. Foto: FRANK KARLSEN Vis mer

- Coq au vin, sa Fredag.- Og ravioli fylt med foie gras til forrett.

Robinson var mer usikker. Snegler eller gratinert løksuppe til forrett? Eller kanskje terrine på svin, kyllinglever, portvin og foie gras? Robinson valgte det siste.

- Alle hovedrettene er veldig gode, men … , sa servitøren forsiktig.

- Men hva? ville Robinson vite.

- Jeg er veldig glad i indrefilet av svin. Den kommer med ovnsstekte poteter og en eple- og rødløkskompott som nesten smelter på tunga.

«Lytt til erfarne restaurantfolk» er en regel som sjelden slår feil, så Robinson ga sitt fulle tilsagn til svinefileten. En svært klok avgjørelse, skulle det snart vise seg.

Fra vinkartet ble ei flaske Côtes du Rhônes Cairanne fra Ferand-Brunel, årgang 2003, valgt. En vin som både Robinson og servitøren mente skulle passe bra. De hadde begge rett.

Men først var det tid for forretter. Raviolien serveres i to størrelser, Fredag valgte den største.

- Delikate pastaputer fylt med feit og fin gåselever, servert i tykk fløtesaus med parmesan, samt en dash trøffelolje. Jo, til sammen blir det ganske mektige saker, sa Fredag.

- Men dette er verdt hver eneste kilometer på tredemølla i neste uke.

Robinson var også svært fornøyd med sin terrine.

- Jeg er usikker på om denne er laget her, men godt er det uansett. Og salaten, med akkurat passe syrlig vinaigrette, skaper en fin motvekt.

Lokalet var over halvfullt, de to servitørene hadde mer enn nok å gjøre, men servicen var upåklagelig. Og lynrask. Ikke lenge etter sto hovedrettene på bordet.

Fredag var først litt skuffet over presentasjonen av hovedretten. Den tradisjonelle gryta, som egentlig skal inneholde kjøtt fra hanekyllinger, samt sopp og ymse grønnsaker kokt i en smakssterk og massiv vinsaus, ble servert i en keramikkskål. Det så ikke så veldig imponerende ut. Ikke var porsjonen så veldig stor heller. Men Fredag bekymret seg unødig. så snart første bit var innenfor leppene, var det bare fryd og godord som kom ut igjen.

- Perfekt mat for en sur vinterkveld. Selv om de er kokt sammen, har hver eneste bit bevart sin markerte, rene smak. Men det hadde kanskje ikke skadet om det ble servert poteter ved siden av.

Å be om poteter ble vurdert, men aldri gjort. Fredag hadde tross alt bestilt den største varianten av ravioli til forrett.

Robinson måtte si seg fullstendig enig med servitøren. Kjøttet var ekstremt mørt, det var også usedvanlig saftig. Løk- og eplekompotten var kokt så lenge at den var i ferd med å oppgå i en høyere, karamellisert enhet.

Om sluddet pisket på rutene i den tidligere slakterbutikken på Frogner, var det bare solskinn og glede å spore rundt bordet til Robinson og Fredag. Hadde de ikke vært ute i embets medfør, ville de kanskje droppet et søtt punktum denne kvelden. Men man har da en jobb å gjøre, er det bare å hoppe i det.

Robinson valgte klassikeren crème brûlée, mens Fredag syntes jordbær- og kanelsuppe med vaniljeis fristet. I hvert fall så mye som slikt kan friste når magen er stinn og man for seint husker at det ikke blir oppfattet som uhøflig å la litt mat ligge igjen på tallerkenen. Men når det er sagt: Både Robinson og Fredag spiste opp hver eneste lille smule av sine desserter. Og det skyldtes ikke høflighet. På ingen måte.

Prismessig ligger kanskje nivået på L’accent der man kan vente seg, adressen tatt i betraktning. Tre retter med ei flaske vin på deling, samt kaffe avec beløp seg til cirka 1600 kroner. Et besøk på L’accent erstatter på ingen måte en tur til Frankrike, men er absolutt ikke noe dårlig substitutt.

robinson&fredag@dagbladet.no

FRANSK PERLE: Om du har lyst på fransk mat, men ikke gidder å reise så langt.