Frontsoldaten

Etter ni år i krigen for Se og Hør vendte Håvard Melnæs (33) tilbake fra fronten. Her er hans rapport.

-  DU SKAL VÆRE KLAR over at dette er ikke den absolutte sannheten om Se og Hør.

-  Nei?

-  Nei, jeg har prøvd å være nøktern. Jeg skummer bare overflaten. Virkeligheten er, tro det eller ei, mye verre. Boka kunne vært ti ganger så lang og ti ganger så drøy.

Advokatene har jobbet lenge i kulissene. Brev er sendt mellom forlag og ukeblad. Se og Hør skal ha engasjert informasjonsrådgivere og et kobbel av kjendiser som skal rykke ut for å forsvare ukebladet og slakte boka. Det er lekkasjer, drittpakker og beskyldninger om innbrudd og tyveri. Ingen vifter med kniv mot hovedpulsåra til pengemaskina Se og Hør uten motstand. Håvard Melnæs går noen beintøffe uker i møte.

-  Hva jeg gruer meg mest for? Først og fremst mottakelsen.

-  Hva med reaksjonene fra Se og Hør?

-  Dem har jeg egentlig fått for lenge siden. Jeg er jo blitt kalt quisling og judas det siste året, og det var egentlig helt som forventa.

Det er ettermiddag, noen dager før bokbomba slippes. Vi er på taket av Grand Hotel. Håvard Melnæs sitter tilbakelent i sofaen, og er tydelig ubekvem. Han liker bedre å intervjue enn å bli intervjuet. Han vil ikke ha noe å spise - han er ikke særlig sulten for tida. I snart to år har han jobbet med boka. Det som tegner til å bli vinterens bokbombe er sluppet. Og for dem som ikke har fått det med seg: Den er så langt fra slagordet «gjør livet gladere» som det er mulig å komme.

-  Faren min leste et råmanus i høst. Han sa: «Håvard, det du må være fullstendig klar over, er at dette er ei bok uten helter.» Og det er helt riktig. Det er ingen helter. Boka er på mange måter et oppgjør med meg selv.

HÅVARD MELNÆS var 23 år da han kom til Se og Hør. Tidligere hadde han jobbet i en lokalavis i hjembyen Askim, deretter i Aftenposten og i VG. Han gikk på tekstforfatterlinja på Westerdahls Reklameskole, da han kom over en annonse der Se og Hør søkte etter en reporter.

-  Jeg var ung, sulten og innstilt på å jobbe hardt, sier han. -  Men i starten fikk jeg det ikke til. Det tok lang tid før jeg klarte å venne meg til Se og Hør-tankegangen. Jeg skjønte ikke hva som var en Se og Hør-sak.

Han hadde ingen kjendiskilder. De kjendisene han tok kontakt med, hadde allerede sin kontakt i ukebladet. Han forteller om hvordan han mistrivdes med å gå på premierer med en blomsterbukett med Se og Hør-sløyfe.

-  Jeg ville være journalist, men delte ut champagneflasker og blomsterbuketter, og skrev 20 linjer om det. Men jeg har et stort vinnerinstinkt og jobbet hardt for å få det til. Og etter hvert fikk jeg et stadig større nettverk av kilder, sier han og tar en pause.

-  Og på toppen av det, fikk jeg Sven O.

Det er Sven O. Høiby som gjorde Håvard Melnæs til en yndling i Se og Hør.

-  Jeg har jo et hatt et veldig nært forhold til

Sven O. Høiby og regner ham i aller høyeste grad som en venn fremdeles. Men det er klart det er mange ting som jeg helst skulle sett at vi aldri hadde gjort sammen. Som har medført at han har fått et dårligere og dårligere forhold til familien, som har ført til at han er blitt mer og mer latterliggjort i andre medier. Mange av sakene som gjorde Sven O. til riksklovn, har jo jeg skrevet. Og når jeg ser på det i ettertid, er jeg flau over at jeg ikke skar gjennom og beskyttet ham.

Vi kommer tilbake til Sven O. Høiby. Først litt mer om boka. I forordet skriver Håvard Melnæs at boka ikke er et «endelig oppgjør med en mørk fortid». Den er ikke noe forsvarsskrift eller et angrep, han er ikke bitter og har ikke til hensikt å ramme noen. Han skriver at han begynte som journalist for å fortelle gode historier: «Historier ingen hadde hørt før. Historier som kunne underholde. Historier som kunne si noe om det samfunnet vi lever i.» Og etter ni år i Se og Hør, skriver han, «skjønte jeg at jeg satt på en sånn historie».

DET ER MANGE som gjennom åra har forsøkt å avsløre Se og Hørs arbeidsmetoder. Ingen har klart det.

-  Se og Hør har mange ytre fiender, og da blir det en intern samhørighet: «Alle vil ta oss, vi må holde sammen.» Dette har Odd Johan Nelvik og Knut Haavik spilt bevisst på. I alle år jeg jobbet der, har jeg forsvart Se og Hør i tykt og tynt. Jeg forsøkte å overbevise meg selv om at det jeg sa, var riktig. Mye av det var det reneste sludder. Og hver gang vi ble kritisert, var det pekeleken.

-  Pekeleken?

-  «Ja, men se på TV 2, se på Dagbladet, se på VG, Nettavisen. Er de noe bedre?» Men det er en sannhet med ganske store modifikasjoner.

At Se og Hør betaler kjendisene for å stille opp i reportasjer, er ingen hemmelighet. Reporterne i Se og Hør har sine staller med kjendiser som de pleier. De sender vin og blomster til bursdager. Tilbake for oppmerksomheten får Se og Hør kjøpe eksklusive oppslag.

-  Du kan si at i alle sakene med ei sånn gul bombe der det står «Bare i Se og Hør», har kjendisene fått betalt. Mange av sakene er rein promotering av et image, der kjendisene har full kontroll over bilder, ingress, tekst og bildetekster. Ofte rimer ikke saken med virkeligheten, men sannheten er ikke det viktigste i Se og Hør. Det viktigste er å gi leserne det leserne tror de vil ha.

Leserne vil ikke bare ha hyggelige hjemme-hos-reportasjer. De vil også høre om skilsmisser og samlivsbrudd, de vil lese om konkurser, sykdom og alkoholproblemer.

-  Når noen skriver noe som er ubehagelig for sin kjendis, låner de navnet til en annen reporter. Og blir det bråk i etterkant, er det tort-og-svie-utbetalinger. Straks pengene er på konto, er alt fryd og gammen igjen. Det er veldig få kjendiser som klarer å være langsinte på Se og Hør, sier Melnæs.

Han har selv skrevet en sak under enn annens navn. I mange år har han spilt fotball med snowboarderen Terje Håkonsen. Håkonsen var blitt kjæreste med Mia Hundvin. Nettavisen sprakk saken, og Melnæs skrev om dem i Se og Hør. Artikkelen ble signert av en kollega.

-  At jeg lot meg presse til skrive den saken, var

et bunnivå for meg. Det var på mange måter begynnelsen på slutten, sier han.

MEN DET BEGYNTE langt hyggeligere. Han var ung og fikk plutselig fri tilgang på penger.

-  Det er vel få journalister som har spandert flere øl enn meg, sier Håvard Melnæs.

-  Kildeøl, som vi kaller det, er en effektiv måte å bli venner med kilder og kjendiser på. Ofte var det fine middager og de dyreste vinene på kartet.

-  Men når Se og Hør tar regningen, skjønner folk at du har en agenda?

-  Ja, selvfølgelig. Da jeg møtte Per Heimly første gangen, var agendaen min å overtale ham til å selge bilder av Ari Behn. Det visste han også.

Og som Melnæs sier: Etter jævlig mange øl og 250 000 kroner gikk Per Heimly med på å selge de bildene.

-  Kildeøl er ingen garanti for suksess. Jeg har drukket og spist med folk som ikke har villet samarbeide, men så er det mange som vil. Og når du først venner deg til fine middager og behagelige ekstrainntekter, er det fristende å fortsette.

Det er ikke bare kjendiser som får ekstrainntekter fra Se og Hør.

-  Se og Hør har tystere overalt. Alt fra Slottet, kredittselskaper, alle tv-kanaler, banker, Telenor, folkeregisteret, flyplasser, hoteller. De går nesten etterretningstjenesten en høy gang. Og Se og Hør har en stor fordel: De kan betale disse folkene for å fortelle ting de egentlig ikke burde fortelle.

-  Og dette er systematisk?

-  Se og Hør har jo aldri lekt butikk. Det har vært butikk fra dag én.

Et annet utslag av systematikk er det såkalte kjendisregisteret. Én mann er ansvarlig for å oppdatere registeret.

-  Det er et register der alle små og store kjendiser står oppført med så mange detaljer som mulig. Telefonnummer, adresse, fødselsnummer, kanskje personnummer. Navn på ektefelle, barn og telefonnummer til alle disse. I tillegg legges det inn alle tips som Se og Hør får om hver enkelt. Se og Hør får inn utrolig mange tips. De omhandler alt fra utroskap, narkotika, kleptomani, ja, hva som helst. Veldig mye av dette er rykter og sladder som ikke har rot i virkeligheten, men alt registreres systematisk.

HISTORIENE I BOKA er mange. Noen er rystende, andre morsomme. Melnæs skriver om reporteren som har vært ansatt i 25 år, men som fremdeles presenterer seg som sommervikar. Om reporteren som skifter dekk for en av sine kjendisvenner. Om Odd Johan Nelvik som skriver hyggelige hjemme-på-hytta-intervjuer med seg selv. Om Carl I. Hagen som åpnet hjemmet sitt for 100 000 kroner. Om den gangen Melnæs ble drapstruet av en kolerisk Kjell Inge Røkke. Og i den andre enden av skalaen: Han skriver om den gangen en reporter fra Se og Hør oppsøkte en nyoperert Kenneth Sivertsen på Haukeland sykehus. Halve hodeskallen var operert bort. Sivertsen satt med lue på hodet. Reporteren fra Se og Hør holdt fram fem tusenlapper og sa at pengene var hans dersom han tok av seg lua. Kenneth Sivertsen tok pengene, Se og Hør tok bildene.

-  Ledelsen i Se og Hør kåret oppslaget til årets beste kjendisreportasje i 2005, sier Håvard Melnæs.

I boka skriver han også om den dagen da han ble kalt inn på kontoret til Odd Johan Nelvik.

-  Nelvik hadde lest avsløringer i engelske tabloider, og mente at Se og Hør var blitt alt for snille. Han ville at jeg skulle dra til London og kjøpe spionutstyr. Jeg trodde det var en spøk, men han mente det i fullt alvor. Høsten 2002 dro jeg over og var innom fire spionbutikker. Jeg kjøpte blant annet en mynt, som ikke var en mynt, men en skjult mikrofon; jeg kjøpte en kulepenn, som ikke var en kulepenn, men et kamera.

-  Hva skulle utstyret brukes til?

-  Ideen var å lokke Mette-Marit i ei felle. Det ble aldri gjennomført.

-  Hvilken felle da?

-  Av hensyn til kildevern, kan jeg ikke si mer om den saken. Sorry.

Han blir stille.

-  Kan jeg få to minutter for meg sjæl og ta en sigg?

Han går ut på balkongen. Står i sola og røyker.

I BOKA OMTALER HAN det de internt i Se og Hør kaller spaningsoppdrag. Boka skildrer en kald vinterdag der en fortvilet og gråtende Mette-Marit bønnfaller en reporter og en fotograf fra Se og Hør om å la henne være i fred.

-  Spaning er måten vi jobber på når vi ikke har kilder. Vi venter utenfor hus og leiligheter. Det er en av de mest nitriste jobbene som fins. Punktum.

Og så er det paparazzibilder av kjendispar, men som egentlig ikke er paparazzibilder.

-  Dette er et spill kjendiser og Se og Hør har spilt i alle år, hevder Håvard Melnæs.

-  Av ulike grunner kvier enkelte kjendiser seg for å stille opp i Se og Hør. Det er mer legitimt for dem å bli tatt på fersken enn å stille opp. I overensstemmelse med kjendisen tar Se og Hørs fotograf paparazzibilder på et offentlig sted, gjerne i en park. Og i teksten står det at «venner bekrefter kjærligheten, men selv vil ikke hovedpersonene kommentere forholdet». Ofte får de betalt.

Han nevner flere navn. Pia Tjelta, Linn Ullmann, Jahn Teigen, Kjell Inge Røkke.

-  Om alle har fått betalt, vet jeg ikke. Røkke ble presset til å stille opp. Se og Hør fotfulgte ham og hans nye kjæreste døgnet rundt. Det ble helt umulig for dem, og til slutt overtalte Se og Hør Kjell Inge Røkke til å stille opp på oppstilte paparazzibilder mot at de sluttet med overvåkingen. En av Norges mektigste menn ble truet i kne av Norges største ukeblad, noe jeg vet at han angret på hver dag siden. Og ikke nok med det: Etter noen uker var Se og Hør på plass igjen med fotografene.

EN STOR DEL AV boka omhandler Sven O. Høiby. Ved juletider 1999 ble det kjent at Norges kronprins Haakon hadde forelsket seg i en alenemor fra Kristiansand. Håvard Melnæs ble sendt til sørlandsbyen for å grave fram stoff om det nye medlemmet av kongefamilien. Han hadde hørt at hennes far skulle bo på Vågsbygd sør for Kristiansand, men han sto ikke oppført med telefon. Melnæs gikk rundt og spurte etter ham. De møttes, Melnæs presenterte seg, og ble enige om å treffes seinere i baren på Caledonien Hotel. De drakk øl. Opp fra en pose trakk Sven O. Høiby flere bilder av datteren.

-  Han er mye smartere enn folk tror. Han visste at datteren hadde et rulleblad som var mer skapt for tabloidpressen enn for kongefamilien. Forutsetningen for at jeg fikk bildene, var at jeg skulle skrive pent om henne. Motivet for å samarbeide i starten var ikke å tjene penger, men at datteren skulle komme best mulig ut av det. Det var jo en sensasjon da jeg kom tilbake til redaksjonen med de bildene. Det hadde aldri skjedd før at noen hadde så tette kilder rundt kongehuset. Og på den tida var Mette-Marit samtaleemne nummer én i landet. Jeg fikk en del oppslag i den perioden.

-  Og så tok det av?

-  Og så tok det fullstendig av.

I begynnelsen var Høiby Se og Hørs hemmelige kilde. For å kunne holde tett kontakt, utstyrte de ham med mobiltelefon. Men så sprakk det. Høiby fortalte om telefonen i Fædrelandsvennen. Han begynte å snakke i flere medier. Familien skjønte spillet og holdt ham utenfor.

-  Da han ikke lenger hadde flere tips, skiftet vi fokus. Vi gjorde Sven O. Høiby til hovedperson, sier Melnæs.

Oppslagene med Sven O. Høiby ble mange. Under kronprinsbryllupet dekket Se og Hør utgiftene, deriblant til Høibys festantrekk. Til sammen rundt 50 000 kroner. Til bryllupsfesten på Slottet ble han utstyrt med et lommekamera.

-  Drømmevinklingen vår var: «Se de private bildene fra festen. Bare i Se og Hør.» Jeg instruerte ham om hvem det var viktig å ta bilder av: Mette-Marit, Haakon og Marius, selvsagt, men også Eva Sannum og kronprins Felipe av Spania. Han tok noen bilder av meg på hotellrommet for å sjekke at det funket - og så gikk han.

Se og Hør fikk ikke drømmevinklingen. Kameraet ble beslaglagt av sikkerhetsvaktene.

UNDER BRYLLUPET mellom prinsesse Märtha Louise og Ari Behn i Trondheim i mai året etter, lette Se og Hør etter en egen vinkling på begivenheten. Under et redaksjonsmøte kom en opp med ideen om å la Sven O. Høiby møte Cowboy-Laila.

-  Gudene vet hvordan han kom på den tanken. De hadde jo aldri truffet hverandre, sier Melnæs. Men Høiby var med, og kjørte til Løten sammen med en reporter og fotograf, der Cowboy-Laila og Sven O. Høiby poserte sammen.

-  Og Løten er ikke stort. Mens de ble fotografert, ringte noen fra bygda tipstelefonen i Se og Hør og fortalte at Sven O. og Cowboy-Laila var blitt kjærester. Og siden en stor del av kjendisjournalistikken går ut på at folk skal misforstå, laget Se og Hør saken: «Vi er bare gode venner.»

Saken slo ned som ei bombe, ikke bare blant bryllupsgjestene i Trondheim.

-  Det ble en snakkis. Og er det noe Se og Hør kan, så er det å smi mens jernet er varmt. Neste trinn ble at Se og Hør tok dem med til Venezia og tok bilder som skulle gi inntrykk av at det var noe i lufta. Det var en fullstendig iscenesatt virkelighet.

I JANUAR 2004 fødte Mette-Marit Norges nye tronarving, Ingrid Alexandra. I leiligheten hjemme på Vågsbygd fikk den nybakte bestefaren høre nyheten. Han hadde ikke sett datteren på to og et halvt år, men fikk det for seg at han ville besøke henne på Rikshospitalet. Klokka seks om morgenen ringte han Håvard Melnæs, som syntes at det var en dårlig idé.

-  Han var ikke helt edru, kan du si, forteller Melnæs.

Men kampen om kjendisene er stor, og Høiby ringte TV 2. De ville gjerne spandere flybillett til Oslo. Dette var ikke i Se og Hørs interesse, og det var heller ikke i Mette-Marits interesse. Det endte med at Se og Hør ringte broren hennes, Espen Høiby. Han jobbet i SAS. Sammen la de en plan.

Flyet landet på Gardermoen. I ankomsthallen ventet TV 2. Men ute på rullebanen ble Sven O. geleidet inn i en ventende bil av sønnen, og kjørt til badehotellet Clarion Hotel Oslo Airport. Der ventet Håvard Melnæs. «Jeg trodde aldri at jeg skulle samarbeide med deg,» sa Espen Høiby. «Alt for Norge,» svarte Melnæs.

-  For å holde ham lengst unna Rikshospitalet, ble det min jobb å kjøre rundt på Østlandet med en full, pottesur og fly forbanna Sven O Høiby. Det var en helt vanlig dag på jobben, det.

Seinere ble det turné med Sputnik og bryllup med stripperen Renate. Se og Hør ordnet klær, bryllupsreise til Thailand og kontaktet ambassaden i Haag.

-  Da jeg ringte til Sven O. og sa at han skulle gifte seg i Haag, sa han: «Haag? Hvorfor det?»

Haag ble valgt fordi det var det stedet det nygifte paret minst sannsynlig ville bli sett av nordmenn som kunne tipse andre medier.

-  Se og Hør satte bryllupsdatoen, men Renate ville gifte seg ei uke seinere. Da hadde hun fri fra hjelpepleierstudiene, og i tillegg hadde hun bursdag. Uka før passet bedre i forhold til Se og Hørs påskenummer. Og da blei det sånn, sier Melnæs.

-  Hadde de giftet seg uten Se og Hør?

-  Hadde de ikke giftet seg i Se og Hør, hadde de antakeligvis giftet seg i Her og Nå, sier Melnæs.

Siste gang han hadde kontakt med Sven O. Høiby, var lille julaften. De har ikke lenger kontakt - «av juridiske grunner», som Melnæs sier.

DE FØRSTE åra gjorde Håvard Melnæs alt for å gjøre en best mulig jobb for Se og Hør. Han ble seniorreporter med ei årslønn på åtte- ni hundre tusen, inkludert bonuser.

-  Jeg surfa på den bølga i mange år. Se og Hør er jo en surrealistisk arbeidsplass, det er nesten som å jobbe i russeavis. Halve tida mi jobbet jeg på desken. Vi lagde morsomme titler, og ristet på hodet av alt kjendisene klarte å si og stille opp på. Jeg hadde ironisk distanse til alt, jeg flyttet fokus og fortrengte.

-  Fortrengte?

-  Jeg fortrengte og fortrengte, og ble verdensmester i å lure meg sjæl. Det var en del ting jeg måtte lukke helt ute. Etter tre år måtte jeg slutte å lese lederne. Jeg orket ikke tenke på at jeg jobbet for noen som skrev sånt. Samtidig var jeg ofte i opposisjon til ledelsen. Og på et eller annet tidspunkt begynte jeg å tenke i stedet for å fortrenge. Mye av det jeg lo av de første åra, klarte jeg ikke lenger å le av. Jeg følte meg helt tom, alt føltes meningsløst. Jeg prøvde å si til meg selv: Håvard, dette er overtenking.

-  Overtenking?

-  At jeg tenkte så mye på disse greiene, at jeg på en måte tok feil.

Når han fortalte kompisene om alt han opplevde, skjønte han at han satt på en vanvittig historie. Han fikk ideen om å skrive bok. Ni måneder før han sluttet i Se og Hør sommeren 2005, skrev han kontrakt med Kagge Forlag.

-  Er det noe du savner fra tida i Se og Hør?

-  Ingenting! Jeg har ikke savna Se og Hør én dag. Den lettelsen jeg følte da jeg gikk ut døra den siste dagen, er helt ubeskrivelig.

-  Hvorfor har det tatt så lang tid å skrive boka?

-  Det har vært mange avveininger. Hvor mye skal jeg ta med? Vi har gått mange runder om hva som er etisk innenfor, hva som er juridisk innenfor. Jeg vil ikke dolke noen i ryggen. Men å være ærlig, samtidig som jeg ikke skal dolke noen i ryggen, har vært en hårfin balanse. Jeg har gjort altfor mye gærent selv til å rakke ned på noen.

EN VENN AV Håvard Melnæs mener at det store mysteriet ved ham «er at han er så sympatisk til å ha vært så kynisk. Hvordan kan han som er så varm, ha vært så kald?». Og som han legger til: «Det er jo på mange måter en ussel jobb han har gjort.»

-  Jeg ble i en periode kalt kameleonen. Sånn jobbmessig kunne jeg finne tonen med mange slags forskjellige typer mennesker. Men, ja, nei - jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har aldri løpt etter kjendiser på fritida. Men når jeg har vært på jobb, har jeg vært på jobb.

En annen bekjent mener at han har gått gjennom en prosess de to siste åra.

-  Det er klart at det har vært en prosess. Manuset så ganske annerledes ut for ett år siden enn det gjør i dag, sier han.

Melnæs har fortsatt mange venner i Se og Hør, men det er ikke enkelt å holde kontakt med dem.

-  Jeg vet nok litt mer om hva som skjer i Se og Hør enn det ledelsen ynder å tro. Men det er veldig problematisk, det der. I høst vurderte ledelsen seriøst at det å ha kontakt med meg, var oppsigelsesgrunn. Jeg har noen veldig gode venner i Se og Hør, folk jeg er glad i, og når jeg snakker med dem, er det alltid med kjærestens eller konas mobil. Ansatte i Se og Hør er jo overbevist om at de blir overvåket av ledelsen.

-  Det er store krefter du skal opp mot?

-  Det er mørke krefter. Men jeg håper at boka vil belyse noe som skjer her hver eneste dag. Jeg håper at den fører til en ordentlig debatt. Og jeg håper at de som leser Se og Hør, nå kommer til lese bladet med et litt annet blikk.

Mange ansikt: - Jeg ble i en periode kalt kameleonen. Sånn jobbmessig kunne jeg finne tonen med mange slags forskjellige typer mennesker, forteller Håvard Melnæs.
VENNINNE:</B> Lille Håvard klenger seg på venninnna Beate i Japan.
MISJON:</B> I fem år bodde Håvard Melnæs i Japan der faren jobbet for et misjonsselskap. Håvard i midten på første rekke.
HJEMME:</B> Håvard Melnæs og Sven O. Høiby besøker mormor. Boka er dedikert til mormor Rosa Grundt.
PÅ TUR:</B> Søstera Silje, en ukjent kineser og Håvard i Hong Kong.
BURSDAG:</B> En vannkjemmet, pyntet og pottesur Håvard Melnæs.
JULAFTEN:</B> Middag hjemme hos mormor og morfar i Askim. Håvard sitter ved siden av bestefar til høyre.
HOLLYWOOD:</B> Håvard og fotografen Sebastian treffer Lillian Müller i Los Angeles.