Frykt og grønt

Håpet er lysegrønt. At det også er fullt av vitaminer, får man heller tilgi.

TEKSTMELDINGEN TIKKET INN mens det fortsatt var natt i Baltimore og jeg lå og sov. Den markerte et vannskille, et øyeblikk ingen hadde trodd ville inntreffe.

«I dag har jeg kjøpt grønnsaker for 518 kroner,» skrev Christopher.

Men først, litt bakgrunn: Da jeg ble kjent med Christopher, var det en stor lettelse for meg. Jeg hadde nemlig på dette punktet i mitt liv begynt å mistenke at jeg var unormalt opptatt av mat , og dette voldet meg en viss bekymring. Men i møte med Christopher skjønte jeg straks at jeg i verste fall var i normalitetens utkant, mens Christopher levde et sted i hinterlandet, fullstendig besatt av mat. Når han oppdaget en ny matvare, eller fikk dilla på en smak, kunne han ha flere ukers intense eksperimenterings- og nytelsesfaser, der han hypnotisk og med sløret blikk, som Homer Simpson når han er sulten, gikk rundt og fantaserte om hva han kunne gjøre med soyasaus eller and, eller and med soyasaus.

MEN DET PUSSIGE med Christopher var at han på ingen måte var opptatt av all slags mat. Han likte ikke fisk og ost, og han hatet grønnsaker. «En dag uten kjøtt, er ingen dag,» var hans motto. «Det er ikke en dag med grønnsaker, heller.» Jeg har ennå til gode å treffe noen som over så langt tid har klart å følge en til de grader streng kjøtt-kjøtt-saus-og-dobbel-porsjon-dessert-diett uten å ha lagt på seg mer enn hva Christopher har. Og det er en ubehagelig rettferdighet i at han også er det eneste mennesket jeg kjenner som har klart å spise på seg en sjokoladeallergi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FLASHFORWARD TIL FEM ÅR seinere, og vi jobber sammen igjen. Christopher har hoppet av en lovende akademisk karriere - en slik en med doktorgrader, akademiske konferanser om historiefagets framtid og ikke minst sabbatsår - for å jobbe med mat, eller det vil si slite som ville helvete et sted mellom fjernsynskamera og matfat. I løpet av de fem åra som har gått, har han fått munnen opp for ost - som jo er en annen, effektiv måte å få i seg fett på - og fisk, som man jo kan se på som en form for kjøtt.

Men, idet vi sammen setter føttene på amerikansk jord, på vei til en jobb i Baltimore, er han fortsatt hånlig skeptisk til grønnsaker.

Baltimore er en by der all ernæring er bygd opp rundt Christophers tre favorittyper mat: Kjøtt, sukker og fett. Det er ikke en grønnsak i sikte som ikke er fritert, eller gjemt under et enorm dekke av kjøtt, eller et hav med saus. Og kvaliteten er - hva skal man si? - ikke varierende, og ikke særlig høy.

I BEGYNNELSEN LER HAN lystig av min snobbete klaging og kaster seg over de karnivore fødevarene. Han har vel alltid syntes at jeg har litt femi smak. Men det viser seg raskt at det strenge baltimorske fraværet av noe som er ferskt eller grønt blir for mye i lengden, selv for Christopher. Etter å ha vært fanget i John Waters hjemby, mellom food courts og family restaurants i hva som synes som en evighet, men som i virkeligheten ikke er mer enn et par dager, reiser han seg plutselig en dag fra bordet på temarestauranten Hooters - der tema er bryster og fettmat - og erklærer et dypt og inderlig savn etter grønnsaker.

- Normalt ville dette vært midt i blinken. Hva er det som skjer?

- Christopher, du har fått voksen smak.

- Ja, jeg har visst det.

PÅ TELEFONEN et par dag seinere, når han er vel hjemme i Oslo, ringer han meg i Baltimore, der jeg fortsatt vansmekter på uhyrlige doser kjøtt, fett og sukker. Han roper henrykt:

- Vet du hva? Man får veldig mye grønnsaker for 518 kroner. Jeg kommer til å ha mat til ei uke. Og når du kommer hjem, skal jeg be deg på grønnsakmiddag.

Bakt fennikel med veldig mye chevre på

Det hender at Christopher serverer retten med noen dråper av en rødvinssirup oppå, for å få med noe søtt. Det er slett ikke så dumt, Denne lager du ved å koke inn en blanding av sukker og rødvinseddik (50/50) til den blir seig som sirup. Du kan også lage en balsamicosirup bare ved å koke inn litt balsamico til den blir tjuktflytende. Jeg har brukt en eplesirup, og det var godt, det også.

Dette er nydelig grønnsakrett, basert på en oppskrift jeg har fått fra Christopher Sjuve, forfatteren av den etterlengtede, men ennå ikke utgitte boka «Det billigste jeg vet». Fordi Christopher vet at grønnsaker kan være kjedelig og magert, liker han å ha veldig mye ost på fennikelen sin. Du vil kunne kjenne igjen dette smarte trikset i neste oppskrift også.

2- 3 store fennikel

1 ss fennikelfrø

200 gr chevre (hvit geitost)

pepper

ev. estragon

ev. en rødvinssirup

Skjær fennikelen i 2 cm tjukke skiver og kok dem i vann sammen med fennikelfrø i 8- 10 minutter. Sil vekk vannet, men ta vare på noen av fennikelfrøene. Forvarm ovnen til 220 grader.

Legg en diger skive chevre på hver fennikelskive. Strø gjerne over noen av fennikelfrøene fra kokevannet. Bak i ovnen til osten har smeltet. Krydre med pepper. Hell eventuelt over noen dråper rødvinssirup før du serverer.

Spinat med muskat, mascarpone og bakt laks

Dette er en deilig rett, også dette en oppskrift jeg har fått fra Christopher, med noen små endringer av meg. Mascarpone er en myk, italiensk ost med forbløffende høyt fettinnhold. Du kan bruke andre, milde oster også.

Uten laks er dette en fin grønnsakrett. På en ristet brødskive er det en fin lunsj.

Nok til 2

1 stor pakke spinat, 500 gram

1 fedd hvitløk, finhakket

1 liten løk, finhakket

250 g mascarpone

1 klype muskat

2 skiver laks

olivenolje

ev. krutonger

ev. kanel eller rosmarin

Vask og tørk spinaten godt. Mye av den spinaten du får kjøpt er allerede vasket, men dette er gjort med maskin, så det kan gjemme seg en del jord på bladene, og det er verken sunt eller godt.

Forvarm ovnen til 200 grader.

Varm ei stor gryte eller stekepanne over høy varme. Ha i et par dråper olje, løken og hvitløken, og la frese i et halv minutt. Ha i spinaten og la den steke i et par minutter, mens du kaster rundt på dem. Etter litt gir spinatbladene fra seg så mye væske at de blir kokt eller dampet, snarere enn å bli stekt. La dampe i et par minutter til. Sett gryta til side og bland inn mascarpone. Smak til med muskat, salt og pepper. Muskatsmaken skal være tydelig, men vær forsiktig, for det kan lett bli overveldende.

Legg spinatblandingen i en ildfast form. Krydre lakseskivene med salt, og eventuelt litt kanel eller rosmarin (svært forskjellige smaker, ja visst, men begge passer til laks), og legg i det ildfaste fatet. Stek i ovnen i 10 minutter. Du kan med fordel snu laksen underveis. Dryss eventuelt over krutonger og server.

Bakt og sunt: Ost kan gjøre mye med en grønnsaksrett. Bruk gjerne chevre på denne fennikelretten.
Spinat: Feit mascorpone gjør denne retten til en fin liten snack. Med laks er den lunsj.