Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Fylla har skylda

Drap, slåssing og dødsulykker. Den norske helgefylla er en blodig affære.

DET ER NATT TIL LØRDAG, og en ung mann med genseren full av blod vandrer inn på Legevaktas skadeavdeling ved Akerselva i Oslo.{ndash}Jeg bare sto på dansegulvet. Så begynte to helt fremmede karer å skalle ned folk og slå. Jeg ble truffet i panna. De var sannsynligvis fulle, og hadde i hvert fall trent på helsestudio, sier Andreas (22). Oslo-studenten må sy to sting i panna, og kan vente seg en kraftig hodepine dagen etterpå. Den beige genseren er full av rustrøde blodflekker. {ndash}Ingenting OMO Color ikke fikser. Men kvelden er ødelagt, sier han til Magasinet. DET ER LENGE SIDEN norske kvinner tok med likskjorte til ektemannen når de skulle på fest. Men til tross for at Norge har et lavt alkoholforbruk i europeisk sammenheng, bare islendingene drikker mindre, har vi et stort alkoholproblem. Over halvparten av alle drap skjer i fylla, og over halvparten av ofrene var påvirket. Seks av ti voldsofre ved legevaktene i norske storbyer er alkoholpåvirket. En av tre dødsulykker i trafikken er knyttet til alkohol. Fylla er problemet vi helst ikke snakker så mye om. Avholdssak er noe av det mest politisk ukorrekte som finnes i dagens Norge. Presse, politikere og folk flest er mest opptatt av narkotika og smuglersprit. Men det er fylla som dreper i Norge, og ulovlig alkohol utgjør bare en brøkdel av forbruket. {ndash}I Norge og Sverige får vi mer skader ut av hver liter alkohol vi drikker sammenliknet med land som Portugal og Frankrike, sier forsker Ingeborg Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).Selv om det er en viss tilnærming i drikkemønstre, er det fortsatt store forskjeller mellom drikkekulturen i Sør- og Nord-Europa. Vi har begynt å drikke mer vin og mindre brennevin, men vi har ikke blitt helt «kontinentale» i drikkevanene. {ndash}I Sør-Europa er det sterkere sosiale normer mot å være full. Vi drikker stadig oftere i nord, men vi har ikke gitt avkall på fylla, sier forsker Hilde Pape ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) til Magasinet.SIRUS har beregnet at svenske priser på alkohol i Norge (40 prosent billigere øl, 25 prosent billigere brennevin, 31 prosent billigere vin) vil gi en økning i forbruket som vil føre til over 200 nye dødsulykker i året, 60 flere selvmord og 700 flere domfellelser for vold. Tallene har imidlertid en stor feilmargin. IKKE ALLE DRAP ender i drapsstatistikken. Bare spør Arve H. Lauritzen. 31. august 2001 ble hans 17 år gamle sønn Anders drept av en fyllekjører. Unggutten, som gikk på idrettslinja og hadde planer om å bli journalist, var på vei hjem over Fredrikstadbrua på moped da ulykken skjedde. Brua er høy og bratt, det er ikke lett å se hva som kommer opp andre veien. Anders var derfor sjanseløs da en 34-åring med over 2,4 i promille kom i motsatt retning i feil kjørebane i 110 km/t. 17-åringen døde momentant i sammenstøtet. Hans døde kropp ble slengt over rekkverket og landet på elvebredden 40 meter nedenfor. {ndash}Jeg er på en måte glad for at Anders døde momentant, så han slapp å oppleve å falle ned fra brua, sier Arve. Anders var det eneste barnet han og ekskona Marianne hadde sammen. {ndash}Vi har opplevd det verste et menneske kan oppleve, å miste et barn. Alle unødvendige dødsfall er tragiske, men å miste livet for en fyllekjører er så meningsløst, sier Arve. Sønnens død er det første han tenker på når han våkner, og det siste han tenker på før han sovner. Lauritzen synes vi nordmenn har et merkelig forhold til alkohol. {ndash}I utlandet behøver faktisk ikke et glass vin til maten og en konjakk til kaffen bety at en ender på fylla. Vi har et primitivt forhold til alkohol i Norge, vi har rett og slett en drikkeukultur. 34-åringen som kjørte drapsbilen, ble dømt til fire år og seks måneders fengsel for uaktsomt bildrap og flere andre forhold. Men Anders havnet ikke drapsstatistikken, han havnet i kategorien for trafikkdrepte.{ndash}Hadde han stått på brua og skutt Anders i fylla, hadde han blitt tiltalt for drap. Skal du drepe i Norge, bør du bruke bil, sier Arve H. Lauritzen.I fjor ble det drept 42 mennesker i Norge ifølge Kripos\' drapsstatistikk. Hvor mange som er drept eller skadd av fyllekjørere, finnes det ikke statistikk over. Tall fra før promillegrensen ble senket til 0,2, viste at 27 prosent av alle bilførere innblandet i dødsulykker var påvirket av alkohol. I fjor døde over 300 mennesker i trafikkulykker i Norge. Utrykningspolitiet opplyser at det er en viss nedgang i antall ulykker knyttet til alkohol, men ingen dramatisk endring. Grovt regnet betyr det at promillekjørere tar livet av 75 personer hvert år. SILJE EIRIN AUFLES VALSTAD (22) holdt for tre år siden på å havne i drapsstatistikken. Avgangseleven fra landbrukslinja ved Øya videregående skole i Orkdal fikk sine framtidsdrømmer knust av en stein på mellom 500 gram og 4,2 kilo. Hun hadde vært på fest i Lauvåsen fritidspark i Orkdal med venner natt til 17. mai. Vennegjengen bestemte seg for å overnatte i en bil, men siden det var trangt i bilen og varmt vær ute, bestemte Silje og kameraten Morten Kristiansen (16) seg for å sove ute. Silje hadde drukket en halv flaske vin. En gang mellom klokka kl. 04.15 og 05.00 ble Silje slått seks ganger i hodet med en stein. Morten ble slått ni ganger. De ble funnet blodige og forslåtte av noen forbipasserende. Morten døde få timer etterpå, Silje overlevde med store hodeskader. Like bortenfor ble det funnet en blodig ung mann med kramper. I nærheten lå flere blodige steiner. Blodprøver antyder en promille på 1,7{ndash}2. Mannen ble dømt for drap i Orkdal tingrett, frikjent av en jury i Frostating lagmannsrett, men frifinnelsen ble opphevet av Høyesterett. Saken skal førstkommende mandag opp for lagmannsretten på nytt. Silje lå i koma i fem dager etter overfallet. Hun mistet store deler av språket sitt, og var lammet i høyre side. På venstre side av hodet har hun en kunstig plate på ca. 5 cm i diameter. Store deler av hodeskallen på den siden var knust. «Skaden er så omfattende at det i stor grad påvirker hennes muligheter til å leve et normalt liv,» skrev overlegen ved Munkevoll rehabiliteringssenter sju måneder etter overfallet.Nå, nesten tre år seinere, har Silje fått tilbake tale-, lese- og skriveevnen, og har førlighet på høyre side av kroppen. Men livet er helt forandret. {ndash}Før var jeg ei aktiv jente. Jeg drev med alt mulig: kajakk, fjellklatring, ski, snowboard og karate, jeg var mye ute. Nå gjør jeg nesten ingenting, sier Silje. HVOR MANGE FYLLA DREPER hvert år i Norge, vet vi ikke. De fleste narkotikadødsfall er overdoser, mens alkoholdødsfall ofte gjemmer seg bak andre årsaker som selvmord, vold og ulykker. {ndash}Det er helt klart et behov for å få en bedre kartlegging av omfanget av det mest alvorlige skadetilfanget som skyldes alkohol. Dette trengs for å begrunne iverksettelse av tiltak, og for å måle eventuell virkning, sier Rossow. En femårig undersøkelse ved universitetet i Umeå i Sverige viste at 29 prosent av alle unaturlige dødsfall er relatert til alkohol. Alkohol antas å føre til 1100{ndash}1700 akutte dødsfall i året i Norge. Dødsfall av kroniske alkoholskader kommer i tillegg. Til sammenlikning var det i 338 narkotikarelaterte dødsfall i Norge i 2001. MEN DET ER NARKOTIKA rusdebatten handler om i Norge. {ndash}Journalister mener det er verre at en dør av narkotika enn fem av alkohol. Akkurat som det er forskjell på egne og andres barn, mener journalister at det er forskjell på ens egne gylne drikker og andres dødelige gifter, sier overlege Hans Olav Fekjær ved Blå Kors-klinikken i Oslo. {ndash}Jeg har forsket på rus i elleve år. Du er den første journalisten som kommer på eget initiativ og spør om skadevirkninger knyttet til alkohol, sier Ingeborg Rossow. En undersøkelse Norsk Gallup gjennomførte for Aftenposten og de store regionsavisene i 2001, viste at det er narkotika norske tenåringsforeldre frykter mest når det gjelder barns oppvekstvilkår. På annenplass kom vold mellom barn. Alkohol og fyll var ikke blant svaralternativene. Men hva er det ungdommen ruser seg på?Over halvparten av alle ungdommer mellom 15 og 20 år har vært fulle minst en gang i løpet av det siste halvåret. Til sammenlikning oppgir en av seks å ha brukt cannabis, og 2,7 prosent å ha brukt ecstasy - noensinne. En av ti under 18 har vært full mer enn 50 ganger. Drikkingen gir ungdom problemer. En av seks 15{ndash}19-åringer har det siste året havnet i slåsskamp på grunn av drikking. {ndash}Det største problemet med ungdommer som røyker hasj, er ikke hasjen, men at de drikker utrolig store mengder alkohol, sier forsker Hilde Pape ved NOVA. {ndash}HER STARTET EN SLÅSSKAMP som nesten ble til et drap. Her borte sparket en fyr løs på en annen som lå nede. Det var bare flaks at han ikke fikk alvorlige skader. Avholdsmann og Ap-politiker Knut Storberget viser oss rundt på det gigantiske diskoteket Alexis på Elverum. De to etasjene rommer tre barer, ni tappetårn og hele 850 gjester. Rusbrus står utstilt i egne montere på veggen. Storberget er lommekjent på stedet. Han vet hvor trappene er, hvor stor garderoben er, hvordan lyssettingen er. Som forsvarsadvokat har han vært her på åstedsbefaring over ti ganger. Storberget mener utelivet må ta mye av skylda for fyllevolden. {ndash}Skjenkestedene tar grundig feil når de snakker om drikking i kontrollerte former. Det er ikke det. Det er mørkt, trangt, lite sosial kontroll og vanskelig å roe ting ned når det først går galt. Utestedene er preget av en konfliktkultur, en konkurrerer om damer, bartenderens oppmerksomhet og taxi hjem. Rune Rindalsholt, Frp-medlem og daglig leder og deleier av Alexis, er ikke enig. Han mener at med god drift kan en få bukt med utelivsvolden. {ndash}Før var dette stedet et katastrofeområde, det var i avisene nesten hver dag. Men etter at vi tok over for to år siden, har vi fått bukt med mesteparten av volden. Det er noe slåssing fortsatt, men vi kaster konsekvent ut en kjerne på 15{ndash}20 personer som vi vet er ute etter bråk. {ndash}FYLLA RAMMER MER dem som ikke drikker. De er nyktre og skjønner jo hva som skjer, sier Ask Rosseland (24) til Magasinet. Da han var 13 år gammel, døde tanta hans av leverproblemer.{ndash}Jeg trodde hun hadde en litt spesiell parfyme. Nå har jeg jo skjønt at det luktet fyll, sier han til Magasinet. Vi møter Ask og hans samboer Maria Rommel (30) over et glass utepils på lekteren på Aker Brygge. Paret tar seg gjerne et glass, men er ikke så glad i fylla.{ndash}Jeg har aldri likt å bli full, jeg foretrekker å ha kontroll, og det er jo ganske harry å sitte og drikke seg full, sier hun til Magasinet. - PASSIV DRIKKING er et mye større problem enn passiv røyking, sier Hans Olav Fekjær. Med «passiv drikking» mener han alle de som plages av andres rus. I Norge er det ca. 60000 såkalte stordrikkere. Mange har familie og barn. {ndash}Det har vært en unaturlig konsentrasjon om skader alkoholikere påfører seg selv, og volden de utøver. Men det meste av den hensynsløse atferden som fylla resulterer i, er ikke fysisk vold. Det gjelder ikke bare å spare folk mot seg sjøl, men å spare folk mot andres fylleatferd, sier Fekjær. Omfanget av slike skadevirkninger er vanskelig å kartlegge. {ndash}En stor del av skadepanoramaet til alkohol er hverdagsskadene, sier Ingeborg Rossow ved SIRUS.Hun tenker på naboer som mister nattesøvnen, angst for å gå på byen på grunn av vold, trakassering, å bli slått uten å bli alvorlig skadet, hærverk. En kartlegging gjennomført i 1999 viste at opp imot 40 prosent av befolkningen hadde blitt plaget av fulle folk det siste året. ALKOHOLEN FORSVINNER NEPPE. Forbudstida var ingen suksess. Prispress fra nabolandene og et stadig mer omfattende taxfreesalg gjør høyere avgifter uaktuelt. Ikke engang KrF er for økte priser på alkohol. Forskerne Hilde Pape og Ingeborg Rossow mener følgende mindre kontroversielle tiltak kan ha virkning: Bedre kontroll på aldersgrenser og overskjenking. Flere kontroller, og strengere reaksjoner mot dem som bryter reglene. Bedre opplæring av serveringspersonell og dørvakter. Bedre kontroll med fyllekjøring på sjøen. Opprettholde kontrollnivået i trafikken. Kartlegging og rådgivning om alkoholvaner ved legebesøk. Knut Storberget mener vi ikke kommer utenom en reduksjon i totalforbruket hvis skadenivået skal ned.{ndash}Mengden vi drikker, er en størrelse som styres av pris og tilgjengelighet. Er det noe vi politikere faktisk har mulighet til å styre, så er det alkoholforbruket. Men det har vist seg vanskelig å få folk til å slå mindre i fylla, sier han. Han har også en liste over alkoholpolitiske tiltak han mener det burde være realistisk å få flertall for: Mer europeiske lukningstider, det vil si rundt kl. 01-02. Gi skjenkestedene større ansvar for kundene, og for skadene de påfører seg på vei hjem. Senke avgiftene på alternativer til alkohol, som brus og alkoholsvake produkter. Ikke selge øl med mer enn 3,5 prosent alkohol i dagligvarebutikkene. Styrke Vinmonopolet. Verken politikeren eller forskerne nevner forebyggende tiltak som holdningskampanjer. De virker bare i svært liten grad. {ndash}I den grad de har effekt, så er den liten og forbigående, og slike kampanjer krever mye ressurser. Det er mye som gjøres under overskriften forebygging som er tull og tøys, og i verste fall har motsatt effekt, sier Pape.{ndash}Politikerne må ikke bruke denne type forebygging som en sovepute. Det kompenserer ikke for lavere priser og svakere kontroll, sier Rossow.{ndash}Så det blir de gamle kjipe tiltakene?{ndash}Ja, dessverre. Litt forenklet kan en si at tiltakene som virker, er upopulære, mens de som er populære, ikke virker, sier Pape. TILBAKE I EN SOKKELLEILIGHET i Mosjøen sitter en uføretrygdet 22-åring. Hun drømte om å ta veterinærhøyskolen, men sliter såpass med hukommelse, hodepine og konsentrasjon at det er utelukket. Hun skriver dagbok for å huske hva hun selv har gjort. {ndash}Alt ble ødelagt. Men jeg klager ikke, jeg kunne hatt det verre sier Silje. {ndash}Jeg må tenke på det som er bra. Det er bare tull å tenke på alt det triste, da blir jeg bare dårlig. Silje er ikke blitt avholds etter drapsforsøket, men sier hun alltid har vært forsiktig med alkohol. Hun mener det er for mye fyll i Norge, og sier gjerne ifra når hun mener folk har fått nok.{ndash}Folk drikker, og så pooof, mister de kontrollen. Folk må tenke på og skjønne hvor mye de tåler. Må man virkelig drikke seg full hver helg? Da blir det fort problemer. De fleste tror at slikt ikke vil skje dem, men plutselig gjør det det. bjorn.k.bore@dagbladet.no Har vi en «drikkeukultur» i Norge?

<HLF>Slått ned:</HLF> Byturen endte på legevakta for Andreas (22) etter at han ble slått ned av en fremmed mann på et utested i Oslo.
<HLF>Fredag natt 01.00:</HLF> Høy stemning på Café Con Bar i Oslo. Snart stenger utestedene. Da blir det kø på drosjeholdeplassen, kebabsjappa og legevakta.
<HLF>Mistet framtida:</HLF> Silje Eirin Aufles Valstad fikk slått inn hodet med en stein mens hun sov etter en fest i Orkdal. Hun overlevde så vidt, men fikk store skader. Kameraten Morten mistet livet.
<HLF>Fredag natt 03.00:</HLF> Nattas første voldsskade på Legevakta. En ung mann er slått ned på et dansegulv. Legen må sy.
<HLF>Mistet sønnen:</HLF> Arve H. Lauritzens sønn ble drept av en fyllekjører på Fredrikstadbrua. - De som blir drept av fyllekjørere, tas ikke med når vi snakker om kriminalitet og drap. Det blir helt feil, sier han til Magasinet.
<HLF>Ukontrollerte former:</HLF> - Mange voldssaker starter på eller like utenfor skjenkesteder, sier Ap-politiker, avholdsmann og forsvarsadvokat Knut Storberget.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media