Gaarders utvalgte folk

Forfatteren tråkket til mot «Guds utvalgte». Men tror de det selv?

HELGENS STORE SNAKKIS har vært suksessforfatteren Jostein Gaarders kronikk «Guds utvalgte folk». Her skriver han at han ikke anerkjenner staten Israel:

Vi tror ikke på forestillingen om Guds utvalgte folk. Vi ler av dette folkets griller og gråter over dets misgjerninger. Vi tror ikke på guddommelige løfter som begrunnelse for okkupasjon og apartheid. Vi har lagt middelalderen bak oss. Vi ler beklemt av dem som fortsatt tror at floraens, faunaens og galaksenes gud har valgt seg ut et bestemt folk som sine favoritter og gitt dem morsomme steintavler, brennende busker og license to kill.

UTSAGNET OM DE MORSOMME STEINTAVLENE, som altså er de ti bud, har forfatteren beklaget. Men kritikken mot Gaarder har vært dypere. Er dette antisemittisme? Snakker han om staten Israel eller skjærer han i virkeligheten alle jøder over en kam?

I innlegget på gammeltestamentlig form kritiserer Gaarder at Israel fortsatt bruker arkaiske etterlevninger om at de er Guds utvalgte for å argumentere for krig og grensedragning. En av kritikerne av Gaarder er religionshistoriker Bente Groth.

- Gaarder mener jødene har blitt hengende igjen i en gammel krigsreligion, noe som viser hans uvitenhet. Staten Israels politikk og armeen baserer seg ikke på bibelske forestillinger, de baserer seg på realpolitiske og militære hensyn. Alle de store partiene er sekulære (ikke-religiøse) partier, Israel er ikke noe teokrati, sier Groth til Dagbladet.no.

OPPHAVET TIL FORESTILLINGEN om at jødene er Guds utvalgte folk finnes i Mosebøkene, som jødene kaller Toraen. Her står det at jødene er valgt til å ha en hellig pakt med Gud. Jødene er utvalgt og fra dem skal det komme en messias.

I andre Mosebok sier Gud:

Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg.

Og i femte Mosebok heter det:

Når Herren hadde godhet for dere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene.

Senere utdypes dette i Tanakh, den hebraiske bibelen, og er mye omtalt i rabbinerlitteraturen.

HVA BETYR DET Å VÆRE UTVALGT? Groth mener jødene ikke legger i det at de er overlegne andre.

- Jøder legger ikke det samme i dette som Gaarder eller kristne tror at de gjør. De religiøse jødene ser på seg selv som et folk med spesielle forpliktelser. De tror at de en gang valgte å inngå en avtale med Gud, og at de skal være et spesielt folk. Dette innebærer ikke at man skal være bedre enn andre, bare annerledes. Om evig liv mener jøder at også ikke-jøder oppnår evig liv om de lever moralsk. Mens jødene må overholde alle disse religiøse forpliktelsene for å få det, sier Groth.

I forpliktelsene ligger det blant annet at jøder skal overholde sabbaten og følge reglene for hva man kan spise og kle seg i. Reglene dreier seg også om etikk og moral og forhold til andre mennesker. Å være utvalgt ses på som et offer heller enn som privilegier, selvpålagte krav om å oppfylle det Gud forventer av en.

- Jeg synes det er ufint at Gaarder blander en legitim kritikk av statens Israels politikk med sine misforståtte oppfatninger av hva jødedom er. Han viser ingen kjennskap til utviklingen i jødedommen i de siste 2000 årene, mener Groth. 

Hun mener det er feil å fremstille Jesus som den som kom med humanismen, og påpeker at Gaarder glemmer både korstogene og heksebrenningene når han fremholder kristendommen som humanistisk.


Å VÆRE UTVALGT FÅR STOR BETYDNING
mener forfatter og stipendiat Hanne Eggen Røislien som kom med boka «Bosettere på hellig grunn» i år.

Hun har intervjuet ortodokse jøder fra hele spekteret av bosetterbevegelsen, med mest fokus på de ytterliggående miljøene. Hun kjenner godt igjen argumentet om å være Guds utvalgte folk.

- Det er helt grunnleggende for en del ortodokse at dette er et land som er gitt til dem av Gud. De mener de har en hellig forpliktelse å bosette seg her for det jødiske folks frelse og for verdens frelse, sier Røiseland til Dagbladet.no.

Bosetterbevegelsen utgjør bare mellom 100 000 - 200 000. Blant disse igjen er det bare noen titalls tusen som regnes som ytterliggående. Denne gruppen tror vi lever i frelsens tidsalder akkurat nå, de tar sionismen, opprettelsen av staten Israel og utvidelsen i 1967 som tegn på det. For at frelsen skal fullbyrdes tror de at de må fortsette å leve i disse områdene, siden de er utvalgt til det.

Selv om de som støtter dette synet ikke er mange, blir de svært synlige, ikke minst i mediene.

- De er ganske få, men de har etablert bosetningen sine nærmest de palestinske byene. Her blander de territorielle krav med grov militarisert nasjonalisme, en nasjonalisme som er like mye en anti-arabisme. De står tungt på at de er et folk som er utvalgt og som står hierarkisk over alle andre. Problemet er at de er så brutale, de føler seg satt over andre mennesker, er tungt bevæpnet og bruker våpnene sine. De er faktisk forbudt av israelske myndigheter nettopp fordi de er så rå. De er helt uviktige på den ene siden, på den andre siden påvirker de palestinernes hverdag mest.

Røiselien forklarer at palestinerne i praksis blir den største trusselen for at disse settlerne skal kunne fullføre oppgaven sin.

- Det som er viktig å presisere er at dette er den ideologiske, ortodokse bosetterbevegelsen, og at det ikke er alle jøder som mener dette. For dem som mener dette, står palestinerne som hinder for et stort kosmisk prosjekt. Palestinerne blir deres verste fiender. Og det får store konsekvenser, sier forfatteren.

BÅDE KONSERVATIVE norske kristne og jødiske settlere som er for en utvidelse av Israel finner sine argumenter for dette i de religiøse bøkene. 

En del ortodokse jøder og sionister har sett det som et mål å utvide Israel til det troende mener er det gamle, bibelske Israel. Det omfatter blant annet Vestbredden (Judea og Samaria) og hele Jerusalem, og strekker seg et stykke inn i Libanon. Ortodokse som ønsker å bosette de okkuperte områdene mener at områdene som Abraham og hans etterkommere holdt til i er hellige. Hebron er jødenes nest helligste by, og mange mener de har en plikt til å bo der patriarkene er begravd.

Men dette synet er langt fra det eneste. En del religiøse er for full tilbaketrekning fra de okkuperte områdene, mens de ultraortodokse er motstandere av opprettelsen av staten Israel. De venter på messias, og så lenge han kommer, kan man leve hvor man vil. Å bli settler på Vestbredden i dag er poengløst for dem.

OPP GJENNOM HISTORIEN er det ikke bare jøder som har sett på seg selv som utvalgt.

Muslimer mener også de er utvalgt og at Mohammed er Guds utvalgte. Det samme kommer til uttrykk i kristendommen. Alle disse tre religionene gjør krav på eksklusivitet, mens jødedommen skilles ut ved å ikke være misjonerende, men knyttet til et fellesskap som man føres inn i.

- Det tre religionene som er blitt til i Midtøsten, jødedom, kristendom og islam har en eksklusivitetstanke, en tanke om et eget religiøst fellesskap som representerer den sanne tro, og som gjør at det religiøse samfunnet er et samfunn av utvalgte, utvalgt både til frelse og til å bringe budskapet videre, sier førsteamanuensis Kari Vogt til Dagbladet.no.

I dag tror for øvrig sekter som mormonene og Jehovas vitne at de er utvalgt, sistnevnte sekt tror bare 144 000 er utvalgt til frelse.

Synet på dem som står utenfor felleskapet er ulikt. Det finnes tolkninger allerede blant de store tenkerne i middelalderen som formet islam om at også andre enn muslimer kan frelses.

AT JØDENE ER UTVALGT er ingen sentral forestilling blant moderne jøder. Majoriteten av dagens israelere er sekulære.

Rundt 30 prosent av Israels jøder er ikke-praktiserende. Rundt 30 prosent feirer helligdager og deltar i noen religiøse aktiviteter og lever som om de ikke skulle være troende ellers. Mellom 10 - 15 prosent som er ortodokse.

Blant dem som praktiserer troen er det gjerne rabbinske forklaringer som legges til grunn for hvordan vi forstår ting i vår tid, ikke de langt eldre Mosebøkene.

Bare et lite mindretall bruker bibelske lover og forestillinger politisk. Likevel, teksten i Mosebøkene er så langt fra uten betydning  i dag.

- Det blir et problem når dette politiseres. Også mange jøder protesterer mot den politiske tolkningen om at det utvalgte folket også har et ubestridt krav på landområder og at dette legges til grunn for en okkupasjonspolitikk. Når denne eksklusivitetstanken knyttes til et politisk prosjekt og blir til et krav, oppstår problemene, avslutter Vogt.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

VANDALISERT: Holocaustminnesmerket i Berlin ble vandalisert med hakekors i mai. I forbindelse med krigen i Libanon har jøder verden over, også i Norge, opplevd rasistiske overgrep.
MOSTANDERE AV STATEN ISRAEL: De ultraortodokse jødene har dette synet til felles med Jostein Gaarder, som heller ikke anerkjenner staten Israel. Mange ultraortodokse har ikke israelsk statsborgerskap og er imot opprettelsen av Israel.
NEW YORK: Ortodokse jøder i demonstrasjon mot Israel foran det israelske konsulatet i slutten av juli.
LIBANON DEMONSTRERER: Her markeres det mot massakren i Qana 30. juli som drepte nær 60 libanesere.
UTVALGT I MOSEBØKENE: Jødene utpekes som utvalgt i Det gamle testamentet. Her utstilles litt av Dødehavsrullene i Maltz Museum of Jewish Heritage i Ohio.
HARDT UT: Jostein Gaarder har måttet tåle hard kritikk, men har også fått mange støtteerklæringer, etter at han skrev kronikken «Guds utvalgte folk».
SJOKKERT OVER GAARDER: Journalist og forfatter Mona Levin har vært en av Gaarders sterkeste kritikere.
KRIGEN I MIDTØSTEN VEKKER HARME: Israel har tapt PR-krigen i krigen mot Libanon.
CANADA: En gruppe ortodokse jøder i demonstrasjon mot krigen i Libanon. Over 10 000 mennesker deltok 6. august i Montreal.
ANDRE KREVER MER LAND: Ytterliggående, ortodokse jøder legger de gamle, religiøse tekstene til grunn, og mener de som utvalgt folk har plikt til å bosette hellig land.
UKRAINA: Ukrainske jøder viser sin støtte til Israel under en demonstrasjon i Kiev.