Gammal moro

Med frekke vitser i kjeften og gittar’n på magen er GT-Sara (83) blitt Norges nye kultfenomen.

KJØR E6 MOT EIDSVOLL og ta av ved Dal. Passer togstasjonen, fortsett videre forbi lokale servicetilbud som Saras Pizza og Anbjørgs systue. Og brems når du ser et hvitt hus på høyre side av veien. Her, i andre etasje, over den nedlagte frisørsalongen «Grei på håret», bor Norges nye kultfenomen.

– Kom inn, kom inn, jeg har satt over kaffi’n og bakt krumkaker, kvitrer GT-Sara (83).

FREDAGSMØRKET HAR TATT kvelertak på Norge selv om klokka knapt er fire på ettermiddagen. Inne er det fyr på peisen og dekket til slabberas med småblomstret porselensservice på stuebordet. Men i motsetning til andre damer på hennes egen alder skal ikke Gerd Thoreid, som vise- og vitseartisten egentlig heter, pakke seg inn i et hekleteppe og gomle hjemmebakst i sofakroken resten av kvelden.

Nei, krumkakene er bare vorspielet.

Gerd har pyntet seg med hårruller i tupeen og strøket bronsefarget lakk på neglene. Snart skal vi ut på veien igjen. Over bakkar og berg og langt inni Finnskogen til fest på lokalet. Der er 83-åringen booket inn som hovedattraksjon ved siden av en stinkende rakfiskbuffé.

– Julebordstid er høysesong for opptredene mine, og i år er det helt vilt. Jeg må snart skaffe meg en egen bookingmanager nå, altså. Etter at jeg gikk rett inn på Norsktoppen og den derre VG-lista, vil alle ha en bit av meg. Plata mi ligger der på niende uka nå, foran’a Bremnes, de Lillos og Scandinavia, smatter Gerd fornøyd.

DET SKULLE RIKTIGNOK GÅ 77 ÅR fra hun debuterte på scenen til karrieren tok av. Som datter av en predikant var det naturlig å begynne med framføring av salmen «Navnet Jesus blekner aldri» i Frikirken i Hamar. En hit, i og for seg, i det religiøse miljøet hun og de ni søsknene hennes vanket i som små. Barnetroen har hun beholdt. Men som godt voksen og like musikkinteressert skaffet Gerd seg et pirrende artistnavn: Initialene sine, GT, og Sara, inspirert av den svenske sangerinnen Zarah Leander. Hun innså også at det kunne være lurt å spille litt på sex, i form av frekkiser mellom visene sine.

Dermed var det gjort.

CD-en «GT-Sara på farten med Full Rulle» hadde releaseparty på en lokal bensinstasjon i september og har allerede solgt i 12 500 eksemplarer. Den inneholder koselige låter av Alf Prøysen og Vidar Sandbeck. I frisk kombinasjon med «kjerringa som var så sidrumpa at hu måtte betale veiskatt». For ikke å glemme historien om mannen som solte seg med et lommetørkle over tissen. Og den om brannslukningsapparatet i dildobutikken som ikke skal gjengis her.

Siden har mobilen hennes gaula seint og tidlig. – Jeg vet ikke hvorfor folk elsker meg. Om det er fordi jeg er gammel eller fordi jeg er god, koketterer hun.

– Noen stusser så klart over kombinasjonen av religiøsitet og freidig moro. Men da sier jeg som faren min, predikanten: Jeg tror Gud har humor, jeg, Gerd. Bare se på alt det rare han har skapt. Ha-ha!

GT-Sara klukker.

– Nei, men jeg kan vel fortelle litt ekstra frekke vitser fordi jeg til gjengjeld synger så pent, pleier jeg å si. Barna og barnebarna mine bryr seg ikke om hva ’a bestemor driver med. «Du er gæren uansett, du,» sier Martin på tolv. For sikkerhets skyld ber jeg Fadervår før jeg legger meg om kvelden.

Hun slår hendene sammen.

– NÆMMEN, NÅ HAR JEG GLEMT å spørre om dere vil ha hvitt i kaffen! Ikke? Mer krumkake? Sandkake? Twist?

«Senkveld»-gutta på TV 2 har i høst hatt henne som fast vitseforteller. Olav Thon hyrte GT-Sara til å spre gla’stemning i bursdagen sin. Da Anne-Kat. Hærland giftet seg, var gamlemor selvskrevent innslag. Intet arrangement er for stort. Eller for lite.

– I går underholdt jeg på et eldresenter på Lillestrøm. Dagen før der var jeg i militærleiren på Sessvollmoen, på en konferanse for leger og sykesøstre. I morgen skal jeg til Nord-Odal på julebord. Så er det show for finansfiffen på Hotel Continental i Oslo til uka, oppsummerer hun.

Og tasser inn på badet for å legge siste hånd på sveisen. GT-Sara kan ikke få fullrost den nye kinesiskproduserte manken sin til 7000 kroner.

– Når du er blitt så gammel som meg og det tynnes på toppen, er det godt for selvtilliten å få på noe mer fjon, nikker hun til seg selv inn i speilet.

– Blir du rik nå?

– Nei. Og det kan du skrive med store bokstaver. Jeg er ikke noe flink til å ta imot betaling. Men jeg har så jeg klarer meg ved siden av pensjonen.

På med grønne støvletter. Grønne drueklaser i ørene. Komplettert med et par grønne, diamantbesatte briller til 69 kroner fra Nille på nesa. Sånn. Divaen er klar. Finnskogen neste.

– Må bare slokke peisen først, sier GT-Sara og løper inn i stua igjen med en fjernkontroll.

Zapp!

– Er den ikke artig? Jeg har kjøpt vidunderet på postordre for litt over 3000 kroner. Jeg ante ikke at sånt noe eksisterte engang, jeg, før jeg fant den i Ellos-katalogen. Tenk det, en ekte juksepeis med nydelig flammeimitasjon! Hæ? Noen utskeielser må man tillate seg når man er blitt rikskjendis, kniser hun. 

EN LITEN BIL lastet med tre mennesker og en gitar farer av sted i 80 kilometer i timen. Innover og innover i et altomsluttende mørke. Finnskogen skal vise seg å være akkurat så fullt av trær, om ikke finner, som navnet tilsier. Og lite annet. Det er få hus. Enda færre gatelys. Og knapt nok noe veiskilt som kan betrygge oss om at vi durer i riktig retning.

– Ja, nå er vi i ville skauen, jenter. Jeg skjønner ikke at noen gidder å dra langt inni her for å høre på meg, altså, sukker GT-Sara og later ikke til å bekymre seg.

Snarere tvert imot.

– Du store min, så fint det er med disse selvlysende pinnene langs veien, kommenterer hun.

Og når nok et monster av en trailer kommer kjørende imot oss med en hale av personbiler bak seg:

– Se, der kommer’a andemor med ungene sine!

Ut ifra begeistringen å dømme kunne man antatt at dama knapt har kjørt bil før. Noe som ikke kunne vært en mer feil slutning. GT-Sara har opptrådt, eller «underholdt» som hun konsekvent sier, på hver eneste lille kro, taverna og motell vi passerer gjennom hele Akershus og Hedemark fylke. I tillegg til fjerne destinasjoner som Harstad, Brønnøysund, Molde, Trysil, Larvik, Sandefjord. Det er bare i Bergen hun aldri har vært.

– Jeg brukte eksmannen min som sjåfør inntil nylig. Vi sa ikke stort til hverandre, men vi kom oss da fram. Han kunne kjøre i time på time om natta, det beundret jeg ham for, altså. Om det var snø eller regn eller slaps. 

TEMAET EKTESKAP er ikke et spesielt morsomt kapittel i Gerd Thoreids liv. Hun har forsøkt to ganger. Første gang ble hun enke i ung alder med en liten baby å ta seg av. Gerd serverte, slakta, bakte og vaska på gårdene i distriktet for å forsørge seg og dattera. Hun har livnært seg og de etter hvert to døtrene som gartner. Vært tømmerhogger. Bibliotekar. Altmuligdame i militærleir. Søndagsskolelærer.

– Det eneste yrket jeg ikke har prøvd er prostituert.

– Får du mye oppmerksomhet av mannfolka når du er ute og opptrer?

– Enormt! Men det er mest fra de yngre gutta. Jeg veit ikke hva det er med dem på min egen alder, men jeg blir litt voldsom for dem. De vil heller ha stille kjerringer med beksømstøvler og krimplinkjoler, tror hun.

Men blir alvorlig når hun legger til:

– Det er leit altså, det må jeg si, når jeg underholder på eldresentre og det sitter nydelige damer der som er yngre enn meg og helt hjelpeløse etter hjerneslag. Og menn også, for den saks skyld. De blir jo ofte stusslige enda tidligere. Mange av vennene mine er enten senile eller døde. Av de ni søsknene mine er det bare storesøstera mi Ruth på 89 og meg igjen nå.

Stillhet.

SÅ: En enslig fakkel i veikanten. Vi er framme. Festen kan begynne på Finnskogen Turist & Villmarksenter.

– Hei. Jeg er GT-Sara. 83 år med alt intakt.

Helt fra åpningsreplikken er stemningen i taket. Rakfiskspiserne hikster. De slår håndflatene på lårene og har det moro på en nesten massesuggerert måte, opprømt av hverandre, råtten fisk og akevitt. Etter hvert rekker ikke GT-Sara å komme til poenget en gang før 200 munner brøler ut latter og rakånde.

– Folk begynner vel å bli lei fjas og tull. De har fått nok av stand up som tråkker på andre mennesker, tror artisten selv om hvorfor den likeframme humoren slår så an.

– GT-Sara er herlig selvuhøytidelig. Det er ikke ofte vi opplever gamle mennesker på denne måten, forklarer ergoterapeut Anne Marte Hals (29).

Til ivrige nikk fra kollegaen og venninna Iselin Lerdalen (22).

– Det er nesten så jeg gleder meg til jeg selv blir 83, sier hun.

Mens den dobbelt så gamle venninneduoen Randi Moen (62) og Eva Tronbøl (59) ikke kan bli enige om hvilken frekkis de syns var aller best:

– Den med tannlegen, mener Eva.

– Den med regnbuen, protesterer Randi.

– Det første tegnet på at vi damer blir eldre er når skoa klemmer mer enn mannfolka, sier stjerna selv i mikrofonen.

Og vet at det ikke gjelder for henne.

PÅ VEI UT i den svarte natta igjen med gitaren over skuldra blir hun overfalt av menn som vil sikre seg en GT-kos. Hun får ei rød rose stukket til seg på parkeringsplassen. Og den ikke helt edru, men smigrende avskjedsreplikken:

– Sara! Du var suveren. Kan du bli hundre år, tror du?

– Jeg veit ikke.

– Prøv så godt du kan ’a!

SALMER PÅ KJØKKENET: Gamle tær i nylonstrømper tramper takta mot linoleumsgulvet. Ut av gitaren strømmer melodier fra pinsevennenes sangbok Maran Ata. GT-Sara varmer alltid opp stemmen i lyset fra heklelampa over kjøkkenbordet om morgenen. I dag var hun oppe ti over fire.
MEDBRAKT: CD-en «GT-Sara på farten med Full Rulle» ble lansert på en bensinstasjon. Og rulla rett inn på VG-lista og Norsktoppen.
JUKSELAPP: I kveld varter stjerna opp med ei vise om seg selv.
GAMLISUNGDOM: Iselin Lerdalen (22) og Anne Marte Hals (29) på første rad gleder seg til de blir 83.
GJENNOMFØRT: Det er med god grunn GT-Sara går for å være Eidsvolls mest elegante dame. Kveldens farge er grønn: Grønne støvletter og grønne øredobber. De grønne lesebrillene med diamanter, fra Nille, ligger klare.
LILLE BILDE PÅ VEGGEN DER: Hvem er den råeste dama i landet her? Svaret er gravert inn i ramma.
FULL RULLE: Fjongt skal det være. Krøll må til før kveldens show.