Gatas gynt

Vil du se hvordan narkomane og uteliggere gjør seg som Ibsen-skuespillere, har du nå sjansen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET VAR DEN FØRSTE varme dagen i juni: På en medtatt gård på Ensjø utenfor Oslo skulle et filmteam spille inn femte og siste akt av Henrik Ibsens «Peer Gynt» - en delvis dokumentarisk nytolkning som vises på NRK1 første påskedag.

Vi befant oss like overfor innløpet til Vålerenga-tunnelen, men det var som å være i en annen tid. Gårdstunet var merket av elde, huset, låven og uthuset sto vindskeive og knaket. Skuespillerne var på plass, nå ventet vi bare på statistene.

SÅ KOM DE. Fra Frelsesarmeens suppebuss strømmet de til, den ene etter den andre. Kvinner og menn, yngre og eldre, mennesker som hadde gata som felles adresse. En hadde på seg blå boblejakke til tross for heten, en annen hadde fett, strittende hår. Mange av dem flakket med blikket. Noen hadde nettopp satt et skudd, andre ikke rørt rusmidler på dagevis. Et rynket ansikt smilte til et annet, de nikket til hverandre, hilste på skuespillerne, mens andre fant seg lydløst til rette.

Inne på tunet sto kameraene klare. Med seg hadde filmskaper Hallvard Bræin produsent Gaute Lid Larssen og skuespiller Sven Nordin. Frelsesarmeen og major Njål Djurhuus hadde sørget for castingen, som det så fint heter. Fra gata.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer