Gatas gynt

Vil du se hvordan narkomane og uteliggere gjør seg som Ibsen-skuespillere, har du nå sjansen.

DET VAR DEN FØRSTE varme dagen i juni: På en medtatt gård på Ensjø utenfor Oslo skulle et filmteam spille inn femte og siste akt av Henrik Ibsens «Peer Gynt» - en delvis dokumentarisk nytolkning som vises på NRK1 første påskedag.

Vi befant oss like overfor innløpet til Vålerenga-tunnelen, men det var som å være i en annen tid. Gårdstunet var merket av elde, huset, låven og uthuset sto vindskeive og knaket. Skuespillerne var på plass, nå ventet vi bare på statistene.

SÅ KOM DE. Fra Frelsesarmeens suppebuss strømmet de til, den ene etter den andre. Kvinner og menn, yngre og eldre, mennesker som hadde gata som felles adresse. En hadde på seg blå boblejakke til tross for heten, en annen hadde fett, strittende hår. Mange av dem flakket med blikket. Noen hadde nettopp satt et skudd, andre ikke rørt rusmidler på dagevis. Et rynket ansikt smilte til et annet, de nikket til hverandre, hilste på skuespillerne, mens andre fant seg lydløst til rette.

Inne på tunet sto kameraene klare. Med seg hadde filmskaper Hallvard Bræin produsent Gaute Lid Larssen og skuespiller Sven Nordin. Frelsesarmeen og major Njål Djurhuus hadde sørget for castingen, som det så fint heter. Fra gata.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DAGEN ETTER: Vi har forflyttet oss til et grustak i Lier utenfor Drammen. Sola dirrer over steinmassene, det er ikke en sky på himmelen.

Skuespiller Egil Schønhardt (58) venter på å bli sminket om til å bli selveste Peer. Den tidligere sjømannen og vedlikeholdssjefen likner en litt sliten utgave av den svenske skuespilleren Allan Edwall, med dype rynker som renner nedover ansiktet. Med et glimt i øyet går han rundt og snakker på trønderdialekten han ikke har gitt slipp på etter mer enn tretti år i hovedstaden.

- Hvorfor takket du ja til å være med i filmen?

- Regissøren kom bort til meg og spurte, og jeg svarte at jeg ikke orket. Men jeg har aldri vært noe god på mas, så jeg sa etter hvert ja for å bli kvitt ham. Så fikk jeg lese manus og jeg likte det. Hvor mange ganger får man en sånn sjanse? Det er ikke så mange som får spille «Peer Gynt».

GARVEDE AMATØRER: Frelsesarmeen sto for casting da rollene i siste akt av Ibsen-klassikeren Peer Gynt skulle fylles av folk fra gata. På en gård på Ensjø utenfor Oslo strømmet de til. Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN
GARVEDE AMATØRER: Frelsesarmeen sto for casting da rollene i siste akt av Ibsen-klassikeren Peer Gynt skulle fylles av folk fra gata. På en gård på Ensjø utenfor Oslo strømmet de til. Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN Vis mer

Egil tar en sup av vannflaska og ser utover det golde landskapet. Lufta er helt stille, ikke et vindpust flytter på sandkornene.

- Jeg blir mer og mer fascinert av hele stykket og har diskutert masse med Sven Nordin. Han er en dyktig skuespiller, men noen ganger har jeg veldig klare meninger. «Peer Gynt» er egentlig nok til å interessere folk, tror jeg, men her har manusforfatteren fått til noen ekstra lag. Det som fortoner seg som noe i utgangspunktet, viser seg å være noe helt annet. Og under der igjen finner du et nytt lag, sier Egil.

I femte og siste akt av det berømte dramaet blir Peer konfrontert med livsløgnen sin. Han står helt alene.

- Da hjelper det kanskje at det er folk fra gata som er skuespillerne?

- Når vi kommer i mål, får vi bevist at det ikke er noe i veien med evnene våre. Det er det mange som tror, altså. Men det er mye glimrende hjerner blant rusmisbrukere. Det er bare det at det bikker over for noen. Jeg er 57 år og var en ekte 68-er. Du vet, sex, drugs and rock’n’roll og hele den greia der. Men jeg synes ikke noe om det i dag, bedyrer Egil.

FILMTEAMET setter utfor grusveien ned mot bunnen av grustaket. Det er som å kjøre rundt i et månelandskap, med overflaten erstattet av singel, grus og kampesteiner. Sandhaugene fyller horisonten. Klatrer du opp på én topp, er det eneste som venter deg en ny. Bilene parkerer, regissør Hallvard Bræin jumper ut og gir seg til å demonstrere hvordan Egil skal rulle nedover sandhaugene. Bokstavelig talt: Han kaster seg utfor. Egil kikker skrått på ham.

- Jeg gleder meg noe jævlig, gliser Egil.

- Men jeg skal ikke rulle ned hele skråningen, dessverre. Det blir nok litt filmtriksing.

Gatas gynt

Den eneste lyden som bryter den øde stillheten er filmskapernes dieselbil. Så ropes det på Egil. Det er klart for opptak. En gammel sjømann som det ikke gikk helt etter planen med, står midt i hjertet av grustaket og gestalter Henrik Ibsens Gynt. Filmfotograf Kjell Vassdal sitter på huk iført kakifarget lue og gjør et par siste finjusteringer. Han mumler noe om noen utforutsette skyers retning inn i bildet. Barføtt går Egil over grusen. Det må gjøre vondt, men han setter det ene fotbladet foran det andre og fortsetter. Regissøren roper «kutt» og «en gang til» om hverandre. Egil banner for seg sjøl og sier at «det går jo faen ikke an å gå her». Regissøren forsikrer Egil om at det kun gjenstår én tagning.

- Ja, ja, jeg sier det jo bare til meg sjøl! Så går han løypa en gang til mens filmfotografen fester det på film.

-Nydelig, Egil! Nydelig, roper regissøren. Egil tar en drøy slurk av ei vannflaske.

- Regissører blir aldri fornøyd. Ny tagning, ny tagning! Jeg er ikke villig til å ofre livet for kunsten … eller, er jeg det? Men jeg spiller ikke. Jeg prøver bare å være meg sjøl. Og det er ikke lett, det. Men det er det regissøren vil ha, sier han og smiler trøtt med rynkene.

 
- DU SER HVA
mennesker er i stand til om andre har forventninger til dem. Eller enda viktigere: Når de har forventninger til seg sjøl, sier produsent Gaute Lid Larssen.

- Dette er mennesker som kjemper hver sin kamp for å overleve.

Han mener det bokstavelig. Siden innspillingen av pilotfilmen i fjor høst, har to av hovedrolleinnehaverne dødd.

- Vi blir virkelig glad i dem og godt kjent med dem. Enhver produsent er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd, og når noen faller bort er det veldig tøft. Vi har hatt et helt unikt samarbeid med Frelsesarmeen. Uten dem hadde vi ikke fått det til. Det er så fort å falle gjennom og samtidig så tungt å reise seg når man som gruppe stigmatiseres av samfunnet. Jeg tror denne filmen kanskje kan avlive noen fordommer og gi disse menneskene en fair sjanse. Den har de fortjent, sier Gaute.

Noen tagninger seinere får Egil endelig sette seg ned i skyggen.

- Var det vanskelig å pugge replikkene?

 - Det lærte Sven Nordin meg. Jeg har aldri vært noe flink til å pugge. På skolen hadde jeg jukselapper festet på ryggen til han som satt foran meg på rekka, og det ble sjelden oppdaget. Men Sven sa at ja visst er det kjedelig, men det er noe som må gjøres. Jeg har lest og lest siden jeg fikk manus, jeg har sikkert lest det noen hundre ganger. Dæven, jeg har fått respekt for skuespillere, altså. Det er jævlig dyktige folk.

DET ER SISTE DAG på settet og flere av skuespillerne skal i ilden. Den tidligere grafikeren Stein Færø (51) skal spille Knappestøperen, han figuren i skuespillet om Peer Gynt som forteller Peer at han har forspilt livet sitt. Det er altså her Peer møter seg sjøl i døra.

- Det var gjennom Frelsesarmeen jeg ble spurt om jeg ville være med. Jeg sa ja, for det hørtes artig ut. Jeg visste ikke om det kom til å bli noe av, men nå er det jo blitt skikkelig profesjonelt, sier Stein. Blikket hans flakker fra side til side.

- Det publikum får med denne filmen, er ekte vare. Dette er mennesker som aldri har spilt inn film før, som alle er tidligere eller nåværende rusmisbrukere. Publikum vil få se at rusmisbrukere kan. Det er jo ikke sånn at alle rusmisbrukere går ut av skolen når de går i femteklasse. Mange av oss som er med er flinke, utdannede folk. Stein kikker rundt på de andre skuespillerne som har slått seg ned. Det er en broket forsamling, men de gir seg ikke. Alle har møtt opp de dagene det har vært filminnspilling. Før de begynte, sa bekymrede stemmer at skuespillerne maksimalt ville orke fire timer i strekk. Første innspillingsdag varte i elleve timer.

-Alt er jo nytt for oss, og det er klart at det har vært en utfordring. Jeg har fått telefoner seint på kvelden med beskjed om å møte der og der grytidlig neste morgen. En skuespiller ville kanskje ikke syntes dette var så vanskelig, men for oss er det det. Når vi skal huske replikker mens det står masse folk og kameraer rundt, er det lett å bli nervøs, sier Stein.

 
UNDER TELTET
 i skyggen fra ei dirrende sol har filmskaperne og skuespillerne slått seg ned. Sven Nordin (50) diskuterer manus og replikker med sine nye kolleger.

- Jeg bidrar med replikkinstruksjoner, dialogteknikk og annet pedagogisk, forteller han.

- Han har vært en flink sufflør, skyter Stein inn.

- He-he, jeg synes det er et veldig stilig prosjekt. Bak de beste filmene som blir laget, er det alltid en visjon. Det har jo denne, fordi det er gatas folk som lager den. De har kjent på mye av det Peer sliter med i denne siste akten. Jeg er dødsimponert over hva de har fått til. De har virkelig vokst gjennom den tilliten de er blitt vist. Jeg tror mange av dem har fått seg en gedigen opptur disse månedene. Sven tar av seg solbrillene og blunker til Egil.

- Vi tror liksom at disse menneskene er ubrukelige, at de er en hemsko for samfunnet. De er blitt avskrevet som en utgiftspost på samfunnskontoen. Men på tross av alt de har vært igjennom, har de kommet seg fra liggende, opp i knestående og der -  etter opp til å gå oppreiste. Ved å se at noen har tro på dem. Jeg håper denne filmen blir et monument over hva gatas folk er i stand til.

DET ER LUNSJ på settet og regissør Hallvard Bræin spiser ertesuppe i Suppebussen som står parkert inntil bensinstasjonen. Det har vært en hektisk dag så langt, og mye gjenstår.

- Femte akt av Ibsens «Peer Gynt» handler om å møte seg selv. Man kan veldig lett dra en parallell fra hvordan Peer er seg selv nok til hvordan vi selv, i vår velferdsstat, er oss selv nok. Gatas folk kjenner seg også igjen i «Peer Gynt». De sier at de har opplevd fallet, de har opplevd å se at livet ikke ble som de hadde trodd. Hallvard slurper sultent i seg suppa.

- Dette er en gjeng det er ufattelig bra å jobbe med! Jeg er blitt utrolig glad for hvor motiverte de har vært under hele prosessen. Som en av dem sier: «Det er så gøy å være med på noe, i stedet for å sitte på en benk med svirebrødrene mine og ikke ha noe å gjøre». Jeg synes prosjektet er en stor, stor opplevelse og jeg håper og tror vi lykkes i å lage en film alle her kan være stolt av. Han vedgår at det også har vært utfordrende.

- Vi har måttet finne skuespillere om natta og lete etter dem, men jeg ønsker ikke å fokusere på de problemene en del av de involverte har. Det er så lett i vårt samfunn å føle seg til overs, mislykket og til ingen nytte. Hvis du mister troen på deg selv, er det lett å gå nedenom. 

LIKE UTENFOR BUSSEN sitter Synnøve Søberg (51) og Per Kristian Smuk (48). De spiller henholdsvis Solveig og Den magre i filmen, og har tidligere vært gift i virkeligheten. For noen år siden begynte Synnøve på metadon, og sakte, men sikkert har Per blitt overbevist om å slutte med heroin han også. Han har sett hvor bra det har fungert for Synnøve. I mellomtida skal altså begge to være med i «Gatas Gynt».

- Folk ser på oss som idioter, men det burde de ikke. Vi er som alle andre, ingen av oss kan tas over én kam. Nå er jeg ferdig med livet på gata, for jeg har begynt på metadon, men jeg håper denne filmen kan gjøre at folk ser på oss på gata med andre øyne. Vi er ikke annerledes fra vanlige folk, vi har bare levd et annerledes liv, sier Synnøve. Hun har et ansikt det står skrevet mye i. Hun har måttet tåle dårlig behandling fra andre mennesker.

- Folk må få opp øynene for at vi er helt vanlige folk. Spesielt gjelder det personer som har barn sjøl: De burde ta faresignalene på alvor før det kommer så langt som for noen av oss. På gresset midt i solsteika har Per Kristian satt seg ned for å slappe av.

- Jeg jobber hardt for å få orden på livet mitt. Jeg har sittet syv år i fengsel og hver gang jeg har kommet ut, har det vært rett på rusen.

- Tror du det kommer til å endre seg?

- Det at jeg nå har vært sammen med folk som ikke er i rusmiljøet og i tillegg har fått se at det finnes et annet liv, har gjort at jeg skal søke på metadonbehandling.

- Tror du denne filmen vil gjøre med andre menneskers holdning til gatas folk?

- Jeg tror ikke noen ting, for jeg vet ikke hvordan en som ikke ruser seg har det. Men jeg håper de kan se at en rusmisbruker kan klare noe annet enn å ruse seg, hvis han bare får sjansen.

PÅ NRK: Gatas gynt sendes på NRK første påskedag.
KJØR FILM:</B> Skuespiller Per Kristian Smuk (48) gjør seg klar til å agere Den magre.
HARDT ARBEID: Egil "Peer Gynt" Schønhardt leste manuset til Gatas gynt over hundre ganger. - Dæven, jeg har fått respekt for skuespillere, sier 58-åringen.
KALLE OG PROFFEN:</B> Rutinerte Sven Nordin (t.h) er hanket inn som teknisk rådgiver og moralsk støtte for amatørskuespillerne. Her kommer han med råd til auksjonarius, spilt av Karl Håkansson.