Gatas lov

I februar er billigkjedene fattigmanns trøst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- Ned med Ritz, leve gata, sa Yves Saint Laurent i 1968.

En designer med stor definisjonsmakt, følte behov for å omfavne motstrømskreftene han så komme. Og gapet mellom hva designerne viser oss, og hva vanlige folk på gata kler seg i, består. Selv om man stadig prøver å bygge bruer mellom disse to.

Stilbibelen på nettet - Style.com - kan fortelle deg hvordan du skal kle deg denne våren: «Neon Bible», «Hippie Revival» og «Style Tribes». Så kan du prøve å få det til å passe med det du har i skapet. Lykke til.

Når det bare er lo og møll i lommeboka, er det billigkjedene som lokker. Gnager samvittighetsnaget over fattige syersker i Østen bak i lillehjernen? Da kan du hviske til deg selv at all billigmote og gatemote begynte som et sunt opprør: Mot at det bare var overklassen som fikk bruke fine klær. Mot maktovergrep og konformitetskrav fra etablissementet. Som frigjøring, provokasjon og protest.

I et nanosekund var de antimote; Hippiene, pønken og grungen. Før de ble plukket opp, ufarliggjort og massekommersialisert.

En gang i tida var klesplagg fryktelig kostbare. Fattige folk eide bare et sett klær. Moten begynte sin demokratiseringsprosess med framveksten av den industrielle revolusjon i vesten. Da tenåringskullene etter andre verdenskrig begynte å sette sammen ting på sin egen måte, fulgte enkelte designere på og pushet slik at drakt og uniformspreget ble stykket opp. Den pulserende London-scenen og navn som Mary Quant, Biba, Vivienne Westwood og Malcolm McLaren med butikken SEX, gikk i bresjen. Det trengte ikke være så vanskelig. Du kunne begynne med jeans, T-skjorter og ei skinnjakke. I dag står kunsten å sette sammen et antrekk nesten like høyt i kurs som å skape plaggene. Stylister og meningsbærere innen motesfæren får stadig mer makt. Ikke minst alle motebloggerne. Får man ikke med seg hva som skjer på gata og i subkulturene, er det umulig å overleve som designer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer