Gåtefulle søsken

Etter foreldrenes skilsmisse ble Sveinung Sundli (26) lillesøster Gunnhilds (20) noe spesielle farsfigur.

SVEINUNG OG GUNNHILD SUNDLI er bror og søster i folkrockbandet Gåte. De har et spesielt søskenforhold. Felespilleren og vokalisten kan snakke med hverandre om absolutt alt - og krangle som var de et gammelt ektepar.

-  Sveinung har lenge vært mannsfiguren i livet mitt. Jeg er ganske redd for ødipuskomplekset, for jeg har ikke lyst til å gifte meg med ham. Hvis kjærestene mine begynner å likne på Sveinung, er det slutt. Jeg har mer enn nok med å ha ham som bror, sier huldervakre Gunnhild.

-  Men jeg leter etter en kjæreste som likner på deg. Hvis ikke det hadde vært for at Gunnhild er søstera mi, så hadde hun vært drømmedama, sier Sveinung.

Han innrømmer å ha utnyttet søtheten til lillesøsteren.

-  Jeg har kynisk brukt Gunnhild i sjekkeprosessen mange ganger!

Den høye, lette latteren som ofte høres om sommeren, runger over båten ut til Munkholmen. Det er sol og blå himmel over Trondheim. På idylliske Munkholmen venter grønne gressvoller, varm sandstrand og ikke fullt så varmt vann.

-  JEG HAR ALLTID vært Sveinungs lille maskot, sier Gunnhild når vi spør om oppveksten i Orkdal.

-  Jeg lå ofte om kveldene og gråt fordi jeg trodde Sveinung skulle dø.

Han gikk i sjuende klasse og lillesøsteren hadde akkurat begynt i første, da hun oppdaget at storebroren holdt på å bli dynket i snøen. Da løp en ilter lillesøster over skolegården og kastet seg fryktløs over to svære 9. klassinger, sånn at de løp bort.

-  Vi har alltid beskyttet hverandre og hatt et utrolig nært forhold. Helt ekstremt egentlig, sier Sveinung.

Søskenforholdet ble ikke mindre tett da foreldrene ble skilt da de var 10 og 16 år gamle.

-  Det var ingen lett skilsmisse, og vi tok det veldig tungt begge to. Jeg var liten og avhengig av foreldre og trygghet, mens Sveinung var i opposisjonsalderen, samtidig som han skulle mekle og ordne opp.

-  Jeg og Gunnhild ble veldig mye tettere. Hun måtte plutselig bli med meg på diskotek og være sammen med mine kompiser. Jeg fikk litt pappaansvar, men du kan trygt si at jeg var en spesiell pappa, ja!

SØSKENPARET BODDE på samme rom, og storebror dro med lillesøster på det aller meste. Hun var ikke mer en 14 år gammel da han tok henne med i Gåte. To år seinere hadde de platekontrakt.

Med sin «hybrid av tradisjonstunge norske folketoner, goth, indierock, metal og elektronika,» som Dagbladets anmelder skrev, ble debutalbumet «Jygri» (2002) godt mottatt av både kritikere og platekjøpere. Plata toppet VG-lista, solgte til platina og ga trønderbandet en spelemannspris som beste nykommer. Siden har de turnert land og strand rundt, spilt for 12 000 publikummere på Roskildefestivalen og gitt ut et nytt kritikerrost album: fjorårets «Iselilja». Denne sommeren besøker de både Storås, Åndalsnes, Berlin og München.

-  Det har gått så fort at jeg ikke rakk å drømme før ting begynte å rulle, forteller Gunnhild.

-  Hun ble bare med for å hjelpe broren sin, sier Sveinung.

-  Ja, jeg har aldri vært ei sånn jente som har stått og mimet foran speilet med hårbørsta som mikrofon. Det er bare blitt sånn at jeg synger i band, og jeg er veldig tilfreds med det nå. Jeg ser jo at det også er blitt sånn fordi jeg er den personen jeg er. Det er noe som kler meg og en jobb jeg vil ha.

-  Hvordan var det å bli med på dette i så ung alder?

-  Sveinung kjørte meg ganske hardt mange ganger. Jeg tror han glemte at jeg bare var 14 år. Vi hadde noen heftige krangler der Sveinung holdt på å komme gjennom telefonrøret fordi jeg ikke kom på øving. Han forsto ikke at det var så mye annet jeg hadde lyst til å være med på: klassefester, diskotek og venninnetreff, sier Gunnhild.

-  Sveinung er en sånn type som kjører på og kjører på, men når lillesøsteren har kjærlighetssorg eller er helt knekt av andre grunner, kommer storebror og holder hele verden unna. Da skal ingen få røre Gunnhild.

DET ER EN UTFORDRING å være søsken i samme band, og de har vært redde for at det skal ødelegge forholdet at de jobber så mye sammen.

-  Det har vært tungt i perioder, men akkurat nå føler jeg det er greit. Samtidig er det ingen som kan bli så sint på meg som Gunnhild.

-  Hva krangler dere om?

-  Det er småting. Bare tull, egentlig. Sånne ting som får resten av bandet til å lukke øyne og ører. De bare setter seg ned og venter på at vi skal bli ferdige, sier Sveinung.

-  Har det noen gang vært fare for splittelse i bandet?

-  Noen ganger, da jeg hadde det som verst i puberteten. Jeg var lei av å øve og spille og visste ikke om jeg ville holde på med dette, sier Gunnhild.

DET ER VARMT på Munkholmen, og storebror får lokket en skeptisk lillesøster til å bli med på en dukkert. De liker å bade, og har hatt mange fine opplevelser ute på den vesle holmen i Trondheimsfjorden.

Mange vil kanskje si det er en gåte at de er søsken. De er nemlig veldig forskjellige. Mens Gunnhild søker trygghet, kaster Sveinung seg mer enn gjerne ut på dypt vann. Gunnhild er søkende og ikke så snar til å ta standpunkt, mens Sveinung har veldig klare og høylytte meninger.

-  Jeg har alltid vært, og vil alltid være, en sånn fyr som folk har et enten-eller-forhold til!

Gunnhild mener hun er en person det er lettere å vite hvor man har.

-  Jeg er på en måte mer åpen, mens Sveinung er litt vanskeligere å bli ordentlig kjent med. Han kjenner veldig mange, og alle har en mening om ham. Enten hater de ham eller så elsker de ham.

-  Hvem hater deg, Sveinung?

-  Budskapet mitt er veldig tydelig. Jeg kan for eksempel mene at her i Norge er vi utrolig flinke til å kopiere, og at det er like usaklig å tro at folk skal kjøpe engelskspråklig norsk rock som at vi skal kjøpe engelskspråklig polsk rock. Sånt kan det blir bråk av.

Lillesøster mener han blir rammet av janteloven:

-  De som ikke liker Sveinung, er ofte folk som ikke får til noe selv.

SELV OM GUNNHILD er den eneste jenta i Gåte, tror hun ikke hun er blitt mer maskulin.

-  Det har heller styrket mine feminine sider. Jeg er veldig dame. Jeg elsker å shoppe og dra rundt på loppemarked for å finne fine ting. Jeg er egentlig litt for materialistisk.

Men at «oppveksten»i guttemiljøet har gjort henne sterkere og tryggere, er det liten tvil om. Etter en spillejobb var det en gutt som ropte «jeg skal pule deg i rassen» etter henne. Da snudde den vevre vokalisten seg og sa sin hjertens mening, mens hun tømte et helt halvlitersglass med rødvin over gutten.

-  Det har jeg lært ved å være så mye sammen med gutter, at man må markere hva som er rett og galt. Og det der var galt. Det tror jeg han lærte.

Kjære dagbok: Gunnhild og Sveinung Sundli nyter sommerdagen på Munkholmen i Trondheimsfjorden. Opplevelsen havner kanskje i Gunnhilds dagbok, som hun har skrevet siden 10-årsalderen.
Fortsatt eldst: Gunnhild Sundli er skeptisk til å prøve badevannet ved Munkholmen i Trondheimsfjorden, men når hun er sammen med storebroren Sveinung er det ingen bønn.