Gåten Bristol

Hvorfor klarer aldri denne restauranten å ta det siste steget opp i toppklassen?

-  BRISTOL, sa Robinson drømmende. -  Fordums dansesus i Den Mauriske, kulturpersonligheter i fri lunsjdressur i Bibliotekbaren....

-  ...og greie, men aldri glitrende måltider i Bristol Grill, avbrøt en usentimental Fredag.

-  Bristol Grill står for meg som en evig gåte i Oslos restaurantverden. Et trivelig spisested som likevel aldri helt har innfridd de forventningene som den hyggelige mottakelsen, det særegne interiøret og den nesten klassiske restaurantatmosfæren automatisk inngir.

-  Kanskje dette blir vendepunktet, sa Robinson optimistisk og åpnet menyen. -  Hjemmerøkt laks (kr 120) er i alle fall en forrett som lover noe. Du tilbyr ikke hjemmerøkt laks hvis du ikke er stolt av den.

-  Måtte du ha rett, sa Fredag. -  Laks i vei, jeg prøver meg på hummerbisque med hummerkjøtt og purre (kr 125). Deretter vil jeg ha ovnsbakt breiflabb (kr 275).

-  Tournedos (kr 285) til meg, kvitterte Robinson. -  Dette burde være såpass grunnleggende at kjøkkenet ikke har lov til å skuffe. Skål, hvitvinen (Sancerre Les Montachins 2004) holder iallfall upåklagelig lav temperatur. Men smaker den til 115 kroner glasset? Jeg tillater meg å mene nei.

Velsmakende lyst brød med salt skorpe ble servert i klype, og fikk Fredag til å nikke anerkjennende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Lovende, lød kommentaren, og forventningene til forretten steg. De ble ikke innfridd.

-  Denne laksen smakte ikke særlig mye, men var til gjengjeld i feiteste laget, mente Robinson, som heller ikke var imponert over den såkalte sprø fennikelsalaten av bløtkokt fennikel, ruccola og annen grønn salat.

-  Hummersuppa var i og for seg god, men kunne godt ha vært litt fyrrigere, supplerte Fredag. -  Hummerkjøttet var greit, men purrestrimlene var for seige til å være helt vellykkede. Dette minner om gamle dager, var det «greit, men ikke glimrende» jeg sa?

TIL TROSS FOR langt fra fullt hus, tok det litt tid før hovedrettene ble servert. Fredag brukte ventetida til å betrakte lokalet og gjette på hvilke gjester som bodde på hotellet, hvem som spiste forretningsmiddag og hvem som var ute på privat lommebok. Fellesnevneren var «pent, dannet & lavmælt», slik interiøret tilsa.

-  Det er virkelig stilfullt her, med trekullgrill og hyggelige braselyder fra kjøkkenet. Bare maten kunne komme, sa Robinson.

Den kom. Sammen med et glass Ochoa (Navarra 2001) til kr 75, fordi førstevalget Bordeaux Rouge Reserve Lafite Rothschild 2001 (kr 90) var utsolgt. (Bristol Grill tilbyr fire hvite og fire røde viner på glass, og har et bredt vinutvalg på flaske i alle prisklasser.)

-  Ja? sa Fredag spørrende, da Robinson hadde oppnådd nærkontakt med kjøttet og det litt traust danderte tilbehøret.

-  Godt, kom svaret. -  Mørt og saftig kjøtt med smak; kjempegod, søtlig og myknet rødløk, fast skorsonnerot og helt ok morkelsaus. Dette holder i massevis. Men si meg, skulle ikke du egentlig hatt poteter til fisken din?

Det skulle Fredag absolutt, det var bare det at noen hadde glemt å legge dem på tallerkenen. Feilen ble hurtig reparert, og breiflabb, sautert spinat og aromasopp fikk selskap av stekte, halve mandelpoteter.

-  Fisken har fått et ganske seigt ytterlag. Men inni er den saftig og myk, sa Fredag, og bekreftet at den bebudede smaken av parmesan kom fram.

-  Så konklusjonen er? spurte Robinson og fikk det ventede svaret:

-  Greit, men ikke glimrende.

Dessertene endret ikke inntrykket. Robinsons sjokoladetrøffelkake (kr 115) viste seg å være en myk, mørk sjokoladebombe med ett lag kjeks og ett lag smørkrem, mens Fredags karamellpudding (kr 110) havnet i kategorien «for kompakt, for lite smak, lager den bedre sjøl».

-  GÅTEN VEDVARER. Det er og blir pussig for meg at et av Oslos mest renommerte hoteller år ut og år inn holder seg med et så gjennomsnittlig restaurantkjøkken, undret Fredag da de var vel ute i Kristian 4.s gate. -  Selv betjeningen gir et sånt inntrykk. Alle som hjalp oss var blide, velvillige og oppmerksomme, men de manglet den tyngden og uuttalte autoriteten som skiller de beste fra de nest beste.

-  Enig, repliserte Robinson. -  Pris kontra kvalitet vil nok være et diskusjonstema i etterkant for mange som har spist her. Men tournedos\'en skal Bristol ha for, måtte den bli med på menyen i lange tider.